Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Samarbeidsavtalen mellom Fellesforbundet og Arbeiderpartiet som ble presentert denne uka vekker sterke reaksjoner blant tillitsvalgte i forbundet. Blant dem er Joachim Espe, leder av Rørleggernes Fagforening i Oslo. Han sitter i Rødts faglige råd, men har ingenting mot et fagligpolitisk samarbeid med Arbeiderpartiet eller andre partier som Fellesforbundet har mulighet til å få et strategisk samarbeid med.

p

– Merkelig selvsensur

– Det gjelder både på våre dagskrav og de mer langsiktige målene for samfunnsutvikling, og da er det en merkelig selvsensur at kun deler av vårt forbund skal kunne være med i dette samarbeidet, som jo for Fellesforbundets representanter må dreie seg om å fremme våre, det vil si fagbevegelsens krav, sier han.

Espe påpeker at han ikke tror at han som Rødt-medlem, vil være i mindre stand til å argumentere for at Fellesforbundets saker skal høyt på dagsorden, også i Arbeiderpartiet.

– Dette framstår for meg som et gufs fra en fortid hvor det var kun ett parti som var tillatt. Den epoken er historie og kommer forhåpentligvis ikke tilbake, poengterer Espe.

Saken fortsetter under bildet.

– Det må være den tillitsvalgtes kompetanse som skal være avgjørende, ikke partitilhørighet, sier Roger Moum, leder av Vestnorsk Transportarbeiderforening.

Roy Ervin Solstad

– Lager et A- og B-lag

Roger Moum, leder for Vestnorsk Transportarbeiderforening, er ikke medlem av noe politisk parti, men sympatiserer ifølge seg selv med partiene på venstresiden i norsk politikk. Han er kritisk til kravet om partitilhørighet.

– Jeg mener av prinsipp at fagbevegelsen ikke skal inngå avtaler om samarbeid der det legges føringer på partitilhørighet for den tillitsvalgte. Det strider mot min forståelse av tillitsvalgtsrollen. Jeg mener fagligpolitisk samarbeid med politiske parti er særdeles viktig og noe fagbevegelsen må bruke ressurser på, men da uten slike begrensninger. Det må være den tillitsvalgtes kompetanse på området som er avgjørende, ikke partitilhørighet. Slike samarbeidsformer er med på å svekke troverdigheten til LO som interesseorganisasjon, understreker han.

Saken fortsetter under bildet.

Leder i Norsk Havnearbeiderforening, en av det nylig nedlagte Transportarbeiderforbundets foreninger, Bjørn Steffensen, er enda krassere i sin kritikk.

– Samarbeidsavtalen er å pisse på medlemmene og lager et A- og B-lag i forbundet. Denne avtalen må skrotes, tordner Steffensen som også er leder i LO Ålesund og sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet.

Settes tiår tilbake

Heller ikke lederen for Unionen fagforening i Bergen, Jorge Dahl, liker Arbeiderparti-kravet.

– Jeg støtter opp om Fellesforbundets fagligpolitiske samarbeid. Det har tjent oss godt i alle år, og vi hadde ikke hatt vårt velfungerende velferdssamfunn i dag uten direkte påvirkning av politikere og partier. Jeg har fulgt det fagligpolitiske arbeidet lenge, og har vært veldig fornøyd med at flere partier er blitt inkludert. Etter mitt syn er en slik passus et kraftig tilbakeslag for det fagligpolitiske arbeidet, og veldig lite demokratisk. Avtalen setter det fagligpolitiske arbeidet tilbake mange tiår, sier Dahl som er medlem i SV.

Saken fortsetter under bildet.

Han frykter at Ap-kravet i avtalen vil forsterke misnøyen hos de som er kritiske til de tette båndene mellom LO og Ap.

– Eggum må selvsagt få engasjere seg politisk der han vil, men det rydder ikke opp i mulige misforståelser om han har på seg Ap eller Fellesforbundets hatt med en slik passus som i denne avtalen. Det vil ikke bare ramme Fellesforbundet og LO, men helt klart også Ap. Dette er en oppskrift for tap av stemmer til Ap og medlemmer til LO, sier Dahl.

Eget samarbeidsorgan

Det var mandag denne uken at forbundsleder Jørn Eggum og partileder Jonas Gahr Støre signerte en samarbeidsavtale mellom Fellesforbundet og Arbeiderpartiet. Den kom i stand etter at det har vært turbulens i Fellesforbundet spesielt da landsmøtet i Ap tidligere i år endret kurs i saken om konsekvensutredning av olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Spesielt innenfor industrien var det mange som reagerte kraftig, og flere sentrale tillitsvalgte meldte seg ut av Arbeiderpartiet i protest.

Samarbeidsavtalen medfører at forbundet og Arbeiderpartiet i fellesskap skal arrangere en industrikonferanse hvert år med deltagere fra begge leire. I tillegg skal det opprettes et samarbeidsorgan som skal møtes to ganger i året.

Saken fortsetter under bildet.

- Det er naturlig at de som skal holde i samarbeidsavtalen med Arbeiderpartiet identifiserer seg med Arbeiderpartiet, sier leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

Vil unngå misforståelser

Etter at avtalen var signert, sa Jørn Eggum til FriFagbevegelse at tettere kommunikasjon kan gjøre at man unngår misforståelser.

– Det er nok av motkrefter som ikke ønsker oss godt. Vi trenger å diskutere ting før vedtakene blir gjort, slik at vi får brynt oss på hva som er den beste løsningen både for Arbeiderpartiet og Fellesforbundet, sa Eggum.

I dette samarbeidsorganet skal både partiledelsen, stortingsrepresentanter, AUF og rådgivere møte for Ap. Fra Fellesforbundet skal forbundsledelse, lokale tillitsvalgte, Fellesforbundet Ung og aktuelle rådgivere møte. Disse må være medlemmer av Arbeiderpartiet eller være sympatisører av Ap, og kan ikke være medlemmer av andre partier.

Utelukker mange tillitsvalgte

Den begrensningen i hvem som kan sitte i samarbeidsorganet vil blant annet bety at forbundssekretær Knut Øygard ikke kan delta, til tross for at han er den forbundssekretæren som har ansvaret for industrioverenskomsten i Fellesforbundet. Han er nemlig medlem i Sosialistisk Venstreparti. Det kan heller ikke den siste lederen for Transportarbeiderforbundet, Lars Morten Johnsen, som nå er i en rådgiverstilling i Fellesforbundet. Johnsen er medlem i Rødt.

Saken fortsetter under bildet.

– Minner om Sammen-akademiet

Bjørn Sigurd Svingen synes det hele er beklagelig.

– Det er rart at jeg som er tillitsvalgt for Raufoss-miljøet ikke skal kunne delta på lik linje som andre tillitsvalgte i Fellesforbundet fordi jeg er medlem i Rødt, men hvis dette blir stående må vi finne noen som har partiboka i orden, sier han, men understreker samtidig at han er for det formaliserte fagligpolitiske samarbeidet.

– I hvert fall i den grad det hindrer Aps glideflukt til høyre og gir oss gjennomslag for våre saker. Premisset må likevel være at vi på vår side, som fagbevegelse, er fri og uavhengig. Organiserte arbeidere velger jo fritt sine representanter til tillitsverv, uavhengig av partipolitisk bakgrunn. Jeg er også usikker på om initiativet utelukkende skal fri til kystmiljøene, og ikke øvrig fastlandsindustri, som vi føler har vært noe stemoderlig behandlet, i skyggen av oljenæringa, sier han.

Svingen forteller at denne saken minner ham om striden rundt Sammen-akademiet for noen år siden.

– Det skulle være et tilbud til unge tillitsvalgte i LO, men det ble sagt at kun unge tillitsvalgte som også var medlemmer av Arbeiderpartiet skulle kunne delta. Det ble det så mye bråk rundt at LO måtte snu, sier Svingen.

Ingen begrensning for Ap

Eggum ser derimot ingen problemer med en begrensning om at de som skal sitte i samarbeidsorganet fra Fellesforbundet må være Ap-medlemmer eller sympatisere med partiet.

– Det er naturlig at folk som identifiserer seg med Arbeiderpartiet er de som holder i avtalen, sier Jørn Eggum til Magasinet for fagorganiserte.

Han vil imidlertid ikke stille tilsvarende krav til de fra Arbeiderpartiet som skal delta i samarbeidsorganet. De kan godt være medlemmer av andre forbund enn Fellesforbundet.

– Hvem Arbeiderpartiet stiller med avgjør Arbeiderpartiet, understreker han.

p

Aktuelt å samarbeide med flere

Eggum vil ikke spekulere i om det kan være aktuelt å inngå lignende avtaler med andre politiske partier, og om den samme begrensningen vil gjelde i slike avtaler. Med andre ord at han selv som forbundsleder eventuelt ikke kan sitte i et samarbeidsorgan med for eksempel Sosialistisk Venstreparti, siden han er medlem og sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet.

– Vi har en utmerket dialog med de fleste politiske partier, spesielt på venstresiden, og det alltid aktuelt for oss å samarbeide nærere med politiske partier som vil levere politikk som ivaretar våre medlemmers interesser, poengterer Eggum.

Ap er i en særstilling

Han påpeker imidlertid at det er forskjell på et fagpolitisk samarbeid og fagpolitisk arbeid.

– Det er nemlig to forskjellige ting. Fagligpolitisk samarbeid er noe vi bare har med Arbeiderpartiet. Det bygger på en formalisert avtale mellom Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen. Dette formaliserte samarbeidet har bestått i snart hundre år, forklarer han, og viser til Fellesforbundets prinsipprogram.

Der står det at «historisk har Fellesforbundet hatt et formalisert samarbeid med Det norske Arbeiderparti, fordi fagbevegelsen og Det norske Arbeiderparti har hatt og har felles mål for samfunnsutviklingen».

Eggum poengterer at i tillegg skal forbundet ha et bredt fagligpolitisk arbeid utover samarbeidet med Arbeiderpartiet.

– Det består av en tett kontakt med de rødgrønne partiene og vi har også styrket kontakten med Rødt. Det rødgrønne samarbeidet må styrkes fram mot valget i 2021. Det er ingen motsetning i dette. Begge deler gir forbundet styrke, sier Jørn Eggum.

Saken fortsetter under bildet.

- Vi håper og tror at avtalen kan gi oss en arena for å diskutere industripolitikk med Arbeiderpartiet, sier Steffen Høiland, leder for avdeling 57 Nord-Rogaland.

Jan-Erik Østlie

– Vil styrke samarbeidet

Leder for Fellesforbundets avdeling 57 Nord-Rogaland, Steffen Høiland, vil ikke svare på om han synes kravet om partitilhørighet er problematisk. Han velger i stedet å se det positive i samarbeidsavtalen.

– Vi har utfordret Arbeiderpartiet med sikte på å skape en arena hvor vi kan diskutere industripolitikk i fremtiden. Vi håper og tror at denne samarbeidsavtalen vil gi oss det. Videre er avdeling 57 generelt positiv til alt som kan styrke det fagligpolitiske samarbeidet, og dermed gi oss mulighet til å fremme våre medlemmers interesser, sier Høiland.

– Samarbeid på Aps premisser

Rørlegger-leder Joachim Espe er derimot veldig skeptisk til effekten en eksklusivitet for Ap-medlemmer og sympatisører kan få i Fellesforbundet.

– Jeg tror at et smalt fagligpolitisk samarbeid som dette, vil være med på å fremmedgjøre medlemmer som vil ha noen som slåss for deres saker, men som ikke nødvendigvis ser på Arbeiderpartiet som sitt parti. Det fagligpolitiske samarbeidet har dessverre altfor ofte vært preget av at Ap sine krav har blitt gjennomført i fagbevegelsen, mot medlemmenes interesser. Dette så vi blant annet i pensjonsreformen og frislippet av bemanningsbransjen, påpeker han, og legger til at Ap-lojaliteten til EØS-avtalen hele tiden har ligget som et underliggende hinder for at fagbevegelsen skal kunne stille frie og klare krav.

– I vikarbyrådirektivet og Acer så gikk Ap på tvers av en samla fagbevegelse, minner han om.

p

Kan få boomerang-effekt

Resultatet mener han kan bli at Ap-iveren i toppen av Fellesforbundet kan vise seg å være å slå tilbake som en boomerang.

– Jeg tror denne type krav der medlemmene våre blir påtvunget en lojalitet til ett parti er veldig skadelig for Arbeiderpartiet. Skal Ap vinne oppslutning blant våre medlemmer må de føre poltikk som fremmer våre interesser, ikke kreve blind lojalitet, understreker han.

Han utelukker heller ikke at medlemmene kan bli usikre på om forbundslederen har på seg Fellesforbundet- eller Arbeiderparti-hatten.

– Den usikkerheten skapes dersom medlemmene merker at det blir mer gjennomslag for Ap sin politikk i Fellesforbundet enn Fellesforbundets krav får i Ap sin politikk. Det har vi dessverre sett eksempler på tidligere, sier han.

Espe vil imidlertid ikke forby tillitsvalgte på noen nivåer å engasjere seg i partipolitikk. Selv er han gruppeleder for Rødt i Ås, og har sittet i kommunestyret siden 2015.

– Men som fagforeningstillitsvalgte er vi valgt på tillit fra medlemmer som forventer at vi slåss for deres interesser og ikke partiers program, sier Joachim Espe.