Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Det svarer ordførere og rådmenn i en undersøkelse som Norgesbarometeret har gjort for Fagbladet.

Ifølge undersøkelsen er det svært få kommuner som så langt har varslet ansatte om at kan bli sagt opp på grunn av pandemien.

Tre prosent av ordførerne og rådmennene svarer at slike varsler er gitt.

Les også: Ordførere og rådmenn spår et magert lønnsoppgjør i kommunene

Derimot er det 21 prosent som svarer at oppsigelser blir vurdert, mens 41 prosent svarer at de vurderer å permittere ansatte.

Samtidig viser undersøkelsen at usikkerheten er stor blant både ordførere og rådmenn. Hele 37 prosent svarer at de er usikre eller ikke vet om det er vurdert å permittere eller si opp folk.

Dette er spørsmålet de svarte på: Har din kommune vurdert eller varslet permitteringer eller oppsigelser på grunn av reduksjon av kommunens inntekter?

Åtte av ti tror tjenestene blir dårligere

Enda mer pessimistiske er ordførerne og rådmennene når det gjelder tjenestetilbudet til kommunens innbyggere.

Norgesbarometeret stilte følgende spørsmål: Dersom det ikke kommer mer bevilgninger til kommunene enn det som er varslet i revidert nasjonalbudsjett, hvilke konsekvenser vil det få for kommunens budsjett i 2021?

Her svarer åtte av ti kommuner at de tror det vil komme kutt i driftsbudsjettet, mens nesten halvparten (46 prosent) tror de må kutte i investeringer.

I tillegg mener 61 prosent at dårligere økonomi i kommunene vil føre til et dårligere tjenestetilbud til innbyggerne.

Halvparten av kommunene (47 prosent) som svarer at de tror dårlige økonomi vil føre til nedbemanning av ansatte.

Spørsmål: Dersom det ikke kommer mer bevilgninger til kommunene enn det som er varslet i revidert nasjonalbudsjett, hvilke konsekvenser vil det få for kommunens budsjett i 2021?

Ønsket mer penger

Svarene kan tolkes slik at mange ordførere og rådmenn er frustrert over for små ekstrabevilgningene til kommunene i revidert statsbudsjett tidligere i år. Blant andre KS, kommunenes interesseorganisasjon, reagerte kraftig og sa tydelig at bevilgningene var alt for små.

– Vi er veldig urolig for kommuneøkonomien samlet sett i år. Derfor har vårt hovedbudskap gjennom hele krisen vært, og er fortsatt, at regjeringen og Stortinget må gi en garanti for at merutgiftene og inntektstapet vil bli dekket fullt ut for hele året, sa KS-leder Bjørn Arild Gram da budsjettet ble presentert.

Fikk du med deg denne? Vil motvirke skatteparadis: Som første kommune krever Sør-Varanger full åpenhet i anbud

På direkte spørsmål mente han at regjeringen ikke leverte etter ønsket:

– Nei, vi ønsker et tydeligere budskap fra regjeringen og Stortinget på akkurat dette. Man kan ikke forvente at alle økonomiske virkninger er kjent allerede nå. Det utvikler seg gjennom året. Desto viktigere er det å bekrefte at det økonomiske tapet som kommer utover året blir kompensert. Det er nå kommunene reviderer sine budsjetter. Mener man det er behov for å stramme til, kommer vedtaket om det nå, ikke lille julaften, om det skal de ha virkning, sa Gram.

Størst frustrasjon blant rødgrønne ordførere

Samtidig viser svarene at frustrasjonen er størst i kommuner som er styrt av Arbeiderpartiet eller har et politisk flertall som er rødgrønt.

Blant Ap-ordførerne er det 83 prosent som tror kommunen må kutte i drift, mens det tilsvarende tallet for høyreordførere er 73. Det er også flere Ap-ordførere som tror økonomien vil gi dårligere tjenestetilbud, men her er forskjellen mindre (64 og 59 prosent).