Flere blir uføre i Norge. Riksrevisoren er kritisk til uførereformen
I 2017 ble det 6.400 flere uføre i Norge. Antallet nærmer seg nå 340.000 og utgjør 9,8 prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Økningen i antall uføre var 6.400 personer i 2017.
Eirik Dahl Viggen
Økningen fra året før er på 0,1 prosent i aldersgruppen 18 til 67 år.
I 2017 var 4,9 prosent av innvandrerne i alderen 18–67 år uføretrygdede. Innvandrere fra EU/EØS-området er sjeldnere uføre enn innvandrere fra Asia og Afrika
Uføreandelen blant innvandrere fra Asia og Afrika er 11,7 prosent, justert for alder og kjønn. Men blant innvandrere fra EU/EØS, som stort sett er kommet som arbeidsinnvandrere, er andelen nede i 3,9 prosent.
• Uførereformen har ikke virket, mener riksrevisoren
Forskjellene øker
For innvandrere fra Asia og Afrika er uføreandelen på nivå med befolkningen ellers i aldersgruppen 45 til 54 år, rundt 12 prosent, mens andelene er betydelig større i eldre aldersgrupper. I alt 26,1 prosent av innvandrerne fra Asia og Afrika i alderen 55 til 61 år er uføre, mot 20,1 prosent i befolkningen ellers.
Forskjellen blir enda større i aldersgruppen 62 til 67 år, 41 prosent mot 29,4 prosent. Noe av forklaringen på den relativt store andelen uføre innvandrere over 54 år fra Asia, og Afrika er ifølge SSBs tall at relativt mange menn i denne landgruppen er uføre.
Uførereformen uten effekt
Et av formålene med uførereformen i 2015 var å gjøre det lettere å kombinere uføretrygd med arbeid. I alt 76 prosent av alle uføretrygdede hadde ikke arbeid samtidig med at de var uføre i 2017. Dette har endret seg lite i den korte perioden etter uførereformen i 2015.
Målet i uførereformen om at flere personer gjennom gradert uføretrygd skal kombinere jobb og trygd, er ikke nådd, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.
– Da kan man ikke si at reformen har virket, sa Foss da han torsdag la fram Riksrevisjonens årlige kontroll og revisjon, denne gang av budsjettåret 2017.
– Arbeids- og velferdsetaten har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp Stortingets mål om at flere uføretrygdede skal kunne kombinere arbeidsinntekt og trygd, og dermed opprettholde tilknytningen til arbeidslivet, heter det.
Ifølge revisjonen er utviklingen når det gjelder nye vedtak snarere negativ, ved at færre får gradert trygd enn tilfellet var før reformen ble innført.
I sin styring og oppfølging av etaten har Arbeids- og sosialdepartementet hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen nås, og departementet har i liten grad konkretisert eller videreformidlet målene for uførereformen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet, ifølge Riksrevisjonen.
(©NTB)
• Sykehus varslet 150 millioners-kutt i psykiatri på verdensdagen for psykisk helse
Færre får arbeidsavklaringspenger
Ved utgangen av tredje kvartal fikk 128.800 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er en nedgang på 7.700 personer fra utgangen av andre kvartal.
3,8 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år var per september 2018 mottakere av AAP. Dette utgjør en nedgang på 0,2 prosentpoeng siden forrige kvartal.
– De siste årene har det vært en reduksjon i antall og andel mottakere av arbeidsavklaringspenger, men det siste kvartalet er nedgangen klart større enn trenden. Det er en nedgang for alle aldersgrupper siden forrige kvartal, og nedgangen er størst for 40- og 50-åringene. Reduksjonen må sees i sammenheng med regelverksendringene for arbeidsavklaringspenger som ble innført 1. januar i år, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Regelverksendringene innebærer blant annet strengere krav både for å få innvilget ytelsen og for å få utvidet stønadsperioden.
Blant gruppen som sluttet å motta AAP i fjerde kvartal i fjor, var det 40 prosent som mottok uføretrygd og 38 prosent som gikk over i jobb et halvt år etterpå.
