Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det er gjort større endringer i saken. Se rettelogg nederst i saken.

Tirsdag ble det flertall på Stortinget for sivilbeskyttelsesloven.

Bølgene rundt loven ble så høye at behandlingen har vært utsatt i halvannen måned.

Tirsdag fikk loven støtte fra et flertall på Stortinget. Da var det gjort visse endringer fra det første forslaget.

Ap, Høyre, Frp og Sp stemte for forslaget tirsdag.

Loven må opp til en tredje gangs behandling i Stortinget mandag 16. juni. Hvis det blir ja til loven mandag, er den endelig vedtatt.

Har tatt 75 år

I 1950 ble beredskapslovens opprinnelse vedtatt i Stortinget, som en del av oppfølgingen av andre verdenskrig og utbruddet av Korea-krigen.

Da ble det også ytret ønske om en regulering av loven som skulle sikre arbeidskraft ved en krisesituasjon.

– Nå får vi endelig på plass en lovregulering som gir rammer for mobilisering av sivil arbeidskraft i tilfelle det verste skulle skje – at landet vårt er i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Dette ble faktisk etterlyst av Stortinget allerede i 1950 da beredskapsloven ble vedtatt. Noen vil si at det var på høy tid, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) under Stortingets behandling.

Hun er glad for at lovforslaget fikk støtte fra et flertall tirsdag – etter en lang ferd i Stortinget.

– Vi må dessverre være forberedt på den verst tenkelige situasjonen hvor freden vår er truet i lys av dagens situasjon. Vi må være rustet hvis det utenkelige skjer, sa justisministeren under behandlingen i Stortinget tirsdag.

Hun har registrert at lovforslaget har engasjert, og synes det offentlige ordskiftet har gjort loven bedre.

I siste liten

Noen mener imidlertid at dette burde tatt enda lengre tid. SV, Rødt, KrF og Venstre stemte primært for at loven skulle sendes tilbake til departementet og regjeringen nok en gang.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) sa under behandlingen at det har vært en demokratisk bevisstløshet under behandlingen av denne saken.

– Man har tatt det for langt. Og ser på demokratiet nesten som et problem i krisesituasjoner, ikke som en avgjørende viktig forankring også i en krise, sa han.

– Det bevitner kanskje at man ikke tenker gjennom at demokratiet er en grunnleggende styrke også i en krise, mente Torgeir Knag Fylkesnes.

Mye nytt

I forhold til førstegangsvedtaket, er terskelen for bruk av fullmakter høynet.

Stortinget har også fått litt mer makt.

Kjernen i saken er blant annet at Kongen, det vil si regjeringen, kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72 år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt).

Det er gitt noen unntak i arbeidsplikten og arbeidslivets innflytelse har økt, selv om LO mener man burde gått enda lenger.

Retting:

Første versjon av denne saken hadde tittelen: «Sivilbeskyttelsesloven vedtatt etter 75 år».

Det riktige er at det ble flertall på Stortinget for loven under andre gangs behandling, men det gjenstår ytterligere en behandling av loven for at den skal være endelig vedtatt.

Saken er skrevet om for å reflektere at regjeringen fikk flertall på Stortinget for sitt forslag, med enkelte endringer, men at loven ikke er endelig vedtatt.

Endringene er gjort 13. juni klokka 15.00.