Fagbladet

tips@fagbladet.no

Totalt valgte rundt 40 prosent av medlemmene i PBL-området i Fagforbundet å bruke stemmeretten sin i uravstemningen om årets oppgjør.

– Vi er glade for at medlemmene støtter opp om forhandlingsresultatet og at vi nå har en ny avtale, sier Fagforbundets forhandlingsleder, Anne Green Nilsen til Fagforbundets nettside.

• Lønnsoppgjøret: Her er resultatene så langt

Godt oppgjør i fjor påvirket resultatet i år

Det økonomiske resultatet er på linje med frontfaget og fulgte blant annet av tillegg avtalt i fjor. Og virkningen av fjorårets oppgjør i PBL var at det var svært lite å forhandle om for hovedoppgjøret i 2020. Rammen for oppgjøret på 1,7 prosent var spist opp av oppgjøret i 2019.

Tariffåret 2019 var vanskelig for medlemmene å sette seg inn i. De fikk lønnsøkninger både 1. mai og 1. juli. Noen få grupper, langt fra alle, fikk et ytterligere løft 1. januar i år som en del av lønnsoppgjøret i fjor.

Også i 2019-oppgjøret var det fagarbeiderne og høyskolegruppene som hang etter og skulle ha et ekstra løft. Det fikk de med tilleggene som ble gitt 1. mai og 1. juli. For eksempel fikk en fagarbeider med 16 års ansiennitet et opprykk på over 17.000 kroner. En høyskoleutdannet, for eksempel en barnehagelærer, fikk oppfylt kravet om at de ikke skulle tjene under 500 000 kroner med full ansiennitet. For å innfri dette fikk også denne gruppen solide lønnsløft i 2019.