Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

Torsdag 9. april 2026 skjedde det Boris Kravchenko hadde fryktet.

30 personer fra russisk politi stormet kontorene til den uavhengige hovedorganisasjonen i Russland, Confederation of Labour of Russia (KTR).

KTR er nesten det samme som LO i Norge.

Presidenten i KTR forteller at de tok med seg dokumenter, papirer, telefoner og PC-er.

Men de fant ingenting, sier Kravchenko:

– Politiet fant ikke noe bevis på statsfiendtlige aktiviteter.

Kontorrazziaen var likevel dråpen.

Kravchenko og en annen KTR-leder og deres nærmeste familie måtte forlate landet. 

Nå har de kommet til Norge med hjelp fra LO for å søke beskyttelse.

– Jeg må veie mine ord for ikke å utsette medlemmene i organisasjonen som er igjen i Russland for fare, sier han til FriFagbevegelse.

Atmosfæren endret seg

På 1980-1990-tallet vokste KTR fram av den uavhengige russiske arbeideraktivismen i overgangen fra Sovjetunionen til markedsøkonomi.

På den tiden besto de av flere små uavhengige fagforeninger, men etter mye arbeid klarte disse å samles til KTR i 2011.

Piloter, lærere, helsearbeidere og sjøfolk er blant de som er organisert i KTR.

I en periode kunne de gjøre fagforeningsarbeid i fred. Men etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014, skjedde det noe.

– Atmosfæren og handlingsrommet til uavhengige organisasjoner endret seg, sier Kravchenko.

– Umulig å samles

Myndighetene begynte i det små med å overvåke arbeidet og aktiviteten til de uavhengige fagforeningene i Russland, men også resten av sivilsamfunnet.

– I starten møtte ikke samfunnet disse endringene med motstand, men aksepterte dem i stor grad. Etter hvert innså vi at kontrollen ble stadig mer inngripende, forteller Kravchenko.

Ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten ble sterkt begrenset.

– Det kom nye regler for registrering av organisasjoner, samt mer kompliserte krav for hvordan organisasjoner skal operere.

For selv om streikeretten formelt finnes i Russland, er den nesten umulig å bruke.

– Dersom flere enn fem personer skal samles, må det søkes om tillatelse for det regnes som en demonstrasjon. Man kan knapt ha en piknik i en park uten myndighetenes godkjenning. I praksis er det dermed nesten umulig å samles.

Kvote for fagforeningsledere

LO har lenge jobbet for en kvote for fagforeningsledere på flukt.

Og i mai kom nyheten om at regjeringen nå vil gi fagforeninger forslagsrett til kvoten for overføringsflyktninger.

Norge har en årlig kvote for overføringsflyktninger. De som omfattes av ordningen er utlendinger som er anerkjent som flyktninger i henhold til utlendingsloven og flyktningkonvensjonen.

Justis- og beredskapsdepartementet fastsetter kvotens sammensetning i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, basert på vurderinger og forslag fra flere offentlige aktører.

I det nye forslaget har nå altså LO og andre arbeidstakerorganisasjoner rett til å komme med forslag på personer til lista.

– Vi i LO er glade for dette, og mener dette er et første supergodt skritt i riktig retning, sier Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.

Liv Tørres er leder av LOs internasjonale avdeling. 

Brian Cliff Olguin

Fiende av staten

Dessuten er KTR tilknyttet den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ITUC, og det internasjonale samarbeidet er brukt til å stemple dem som en «utenlandsk agent».

«Utenlandsk agent»- og «uønskede organisasjoner»-lovene gjør det mulig å stemple nesten enhver organisasjon eller person med utenlandske forbindelser som «agent» eller «uønsket». Det medfølger omfattende rapporteringsplikt, stigmatisering, bøter og straffansvar.

– Blir du stemplet som en «utenlands agent» i Russland blir du ansett som en fiende av staten, sier Kravchenko.

Alt dette gjør det i praksis umulig å gjennomføre fagforeningsarbeid fritt, legger han til.

Ble vanskeligere

Etter invasjonen av Ukraina i februar 2022 ble situasjonen verre for KTR.

I forbindelse med krigen, skrev de på sine hjemmesider at konflikten burde løses på en fredelig måte.

– Fra dette tidspunktet ble det mye vanskeligere for oss å samarbeide med arbeidsgiverorganisasjoner og opprettholde trepartssamarbeidet.

Likevel har de fortsatt med fagforeningsarbeidet. Men etter ransakelsen i april ble det brått for farlig å bli igjen i Russland.

– Basert på praktisk erfaring og ved å ha observert lignende situasjoner i Russland tidligere, med ulike organisasjoner og deres ledere, kan jeg si med en viss grad av sikkerhet at det forelå en reell trussel mot oss.

– Vi vil kjempe

KTR-lederne har ikke troa på at de kan reise tilbake til Russland og fortsette arbeidet sitt før det skjer et politisk regimeskifte i hjemlandet.

Men de gir ikke opp. De skal fortsette arbeidet sitt fra Norge.

– Vi er valgt av arbeiderne for å ivareta og beskytte deres rettigheter, sier Kravchenko.

De vil også jobbe for å få tilbake dokumentene og det tekniske utstyret som ble konfiskert i april.

– Vi vil kjempe for våre rettigheter med hjelp fra advokater og i retten. Vi vil fastholde at razziaen var ulovlig og urimelig, og at myndighetene i Russland ikke hadde rett til å gjøre dette, sier presidenten i KTR.

– Jeg håper jeg en dag kan komme tilbake til Russland og fortsette fagforeningsarbeidet mitt.