NTB

Deres rapport viser at hver sjette ungdom opplevde minst én form for vold eller overgrep da skolen var stengt. Flere opplevde nettovergrep for første gang.

Forskerne hadde kontakt med 3.575 unge i alderen 13–16 år i mai. Ungdommene var med i en undersøkelse også før pandemien, slik at man kunne se utviklingen.

– Norge må ikke gjenta feilen fra i fjor. Alle hjelpeinstanser som finnes for barn og unge må gå ut og fortelle hvordan barn og unge skal få kontakt med dem, sier forskningsleder Carolina Øverlien til NTB.

Tre råd

I tillegg til å være proaktive overfor alle barn må skoler og andre være ekstra opptatt av å få kontakt med de sårbare barna, sier Øverlien. For det tredje mener hun det bør skrives rapporter til kommuner og fylkeskommune om hvordan dette arbeidet gjøres, både for å få oversikt og fordi det forplikter.

– Vi sitter på et unikt materiale etter vår kontakt med elevene. En av tingene vi lærte, var at altfor mange ikke fikk kontakt med skolehelsetjenesten og barnevernet, sier Øverlien.

Forskernes undersøkelse viser at ungdom generelt sett klarte seg bra gjennom pandemien. Men for de mest sårbare ble situasjonen verre.

Rapport: Slik taklet barnevernet nedstengingen for ett år siden: – Saker om vold og overgrep fikk raskere oppfølging enn i en normalsituasjon

– Vi vet hvem de sårbare er

Hver tredje av dem som omtales som sårbare, opplevde redusert kontakt med psykisk helsevern eller skolehelsetjenesten.

Øverlien påpeker at de ikke må glemmes og at man ikke kan si at man ikke vet hvem de er.

– Skolene vet hvem de er, lærerne vet det. De som er i systemet, vet det. Da burde vi kunne klare å følge det opp. I fjor var det sånn at de som allerede hadde det vondt, fikk det verre, sier hun.

– Vi har intervjuet mange unge, og mange er flinke til å finne måter å overleve på til tross for at de har en vanskelig hverdag. Men mange av mulighetene er redusert, siden de ikke kan dra hjem til andre og ikke dra på fritidsaktiviteter. Det offentlige rommet er stengt for barn og unge. Da har de ikke noe sted å dra, og da blir de hjemme, sier Øverlien.

Hun mener et rapporteringssystem om hvordan forskjellige instanser følger opp barna i periodene skolen er stengt vil være lurt av to årsaker: Det gir oversikt og mulighet til å ettergå, og det forplikter.

Sosialarbeidere i lockdown er bekymret: – Jeg føler ikke at jeg er en god sosionom når jeg er pålagt hjemmekontor

– Barnevernet må være på banen

Øverlien mener det må inkludere barnevernet, ettersom undersøkelsen viser at hvert tredje barnevernsbarn fikk mindre kontakt under den første nedstengningen.

– Når barna blir mer sårbare, må barnevernet være mer på banen, sier hun.

Den viktigste oppfordringen hun har er at kommunene må ta situasjonen på alvor.

– Vi har data som vi kan se på og lære av, og det må vi gjøre denne gangen, sier Carolina Øverlien.

Les også: Endrer pandemien synet på sosialarbeidere? Dette svarer Nav-sjefen

(©NTB)

snorre.schjonberg@ntb.no