NTB

I rapporten har Statistisk sentralbyrå sett på skattenes omfordelende effekt i seks år med Solberg-regjeringen og sammenlignet med effektene av skatte- og avgiftssystemet fra 2013.

p

– Både endringer i inntekts- og formuesskatten og endringer i den indirekte beskatningen trekker i denne retningen. Samlet sett betyr det at inntektsulikheten hadde vært lavere i 2019 om regjeringen hadde opprettholdt skattesystemet slik det var i 2013, sier SSB-forsker Thor Olav Thoresen i en pressemelding.

Store omlegginger

Siden 2013 har skattekutt vært en gjenganger i Solberg-regjeringens budsjetter. Samlet sett er skattene redusert med 25,5 milliarder kroner, blant annet har skatten på alminnelig inntekt blitt redusert fra 28 til 22 prosent.

Denne enkeltendringen har bidratt mest til svakere omfordeling av inntekt, ifølge SSB.

For å finansiere inntektstapet som følge av dette, ble det lagt om fra toppskatt til trinnskatt i 2016. Innføringen av trinnskatt og justeringen av eierinntekter har trukket i motsatt retning.

Størst kutt hos de rikeste

I sine første år sørget Solberg-regjeringen både for å fjerne arveavgiften, de økte bunnfradraget og gjorde solide kutt i formuesskatten, noe regjeringen har fått massiv kritikk for.

Endringer i formuesskatten har hatt tilnærmet null effekt på inntektsfordelingen, ifølge SSB-rapporten. Årsaken er at skattelettelsene har tilfalt en del husholdninger med lav inntekt. Samtidig er skattelettelsene størst hos dem med høyest formue, som ventet.

Ap-nestleder og finanspolitisk talsperson, Hadia Tajik, sier til Dagbladet at rapporten slår fast at høyreregjeringen bidrar til å øke forskjellene i Norge.

– Det er ikke rettferdig at de som har mest, betaler minst til fellesskapet, sier hun.

Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, kaller regjeringens skattepolitikk for usosial.

– Senterpartiet har lenge pekt på at regjeringen fører en politikk som gir økte geografiske forskjeller. Med denne rapporten viser også SSB at de sosiale forskjellene øker, spesielt innenfor personskattesystemet, sier Arnstad.

Høyre: Tar flere hensyn

Denne undersøkelsen gjelder bare personskatten, og det er ikke lagt inn velferdsordninger, som har blitt styrket under denne regjeringen, understreker finanspolitisk talsmann Henrik Asheim i Høyre til NTB.

– Skattesystemet har flere formål og tar mange hensyn. Det er ikke bare laget for omfordeling, men for at det skal lønne seg å jobbe, at det skal skapes nye bedrifter og legges avgifter på ting vi ikke liker, sier han.

Asheim trekker fram at SSB-rapporten viser at endringene i formuesskatten ikke har hatt stor effekt på inntektsulikheten, slik venstresiden har for vane å kritisere regjeringen for, men at det er endringene i inntektsskatten som er den største årsaken til svakere omfordeling. Dette er endringer som kom i skatteforliket, og som Ap og SV har vært med på.

p

– Det er veldig små endringer, men de treffer alle, og det gir utslaget i rapporten, sier han.

Omfordelingen økte med de rødgrønne

NTB har spurt Finansdepartementet om finansminister Siv Jensen (Frp) vil kommentere rapporten, men har foreløpig ikke fått noe svar.

Tidligere har SSB sett på skattenes omfordelende effekt i de åtte årene med den rødgrønne regjeringen. Den gang konkluderte de med at de omfordelende effektene ved skattesystemet økte.