Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

Bransjen ble som kjent stengt ned 12. mars på ordre fra myndighetene på grunn av smittefare. For omtrent en uke siden kunne statsminister Erna Solberg varsle at frisørsalonger kunne gjenåpnes senest 27. april.

Siden den gang har Vivian Jacobsen jobbet med Fagforbundets innspill til veilederen som mest sannsynlig vil bli klar i løpet av uken. Under forutsetning av at alt av rutiner, utstyr og opplæring av ansatte er på plass kan frisørbransjen ifølge regjeringen åpne før 27. april.

Les også: Frisører er bekymret for smitte: – Frisyren er ikke livsviktig

– Enkelte kan kanskje klare å åpne lørdag, men det vil holde hardt. Vi vil ikke anbefale noen å gjøre det. Man må ta dette på alvor og sette seg ordentlig inn i hva det innebærer, sier Jacobsen.

– Det vi vet det vil komme noe om, og som jo er helt åpenbart, er et krav om avstand mellom kundene i salongen og mellom de ansatte, sier hun.

Avstandskravet må ses i sammenheng med størrelse og utforming av salongen, noe som dermed kan begrense antall ansatte som kan jobbe samtidig.

– Man kan kanskje ikke være like mange på jobb som normalt, og dermed blir heller ikke inntjeningen den samme som normalt. Der vil det komme noe, sier Jacobsen.

Smittevernutstyr

Mellom frisøren og den enkelte kunden vil avstandskravet naturlig nok være umulig å overholde ettersom en frisør tross alt fysisk må ta på sine kunder. Mange har derfor spekulert i om det vil bli pålagt å bruke smittevernutstyr på jobb. Dette spørsmålet har ikke Jacobsen noen intensjon om å gi noe svar på.

– Det er nok spekulasjoner på nett om akkurat det. Og vi ser at det finnes frisørleverandører som benytter sjansen og tilbyr for eksempel munnbind og slikt før vi vet sikkert om det kommer krav om det. Vi vil ikke bidra til enda mer spekulasjoner, sier hun.

– Frisører vil jo i mange arbeidssituasjoner, for eksempel når luggen klippes, stå svært tett opptil ansiktet til kunden. Hvordan skal man løse dette?

– Man må kanskje gjøre vurderingen i hver enkelte salong om det er behandlinger man i begynnelsen skal begrense eller helt kutte ut. For eksempel ved farging av vipper og bryn, nappe bryn og skjeggklipp kommer man svært nært ansiktet til kunden. Da må man vurdere enten å begrense, vente med behandlingen eller tenke på å bruke for eksempel munnbind. Uansett om det kommer noe om dette i rådene fra myndighetene eller ikke, så tenker vi det er noe hver enkelt salong må ta stilling til.

Ambivalente følelser

Jacobsen har inntrykk av at det er ambivalente følelser blant medlemmene i forbindelse med åpningen av bransjen. Mange er glade for å komme tilbake på jobb, iblandet en liten dose koronafrykt nettopp på grunn av nærhet til kundene.

– Ja, litt begge deler. Mange frisører grugleder seg. Det er blandede følelser. Alle frisører gleder seg voldsomt til å begynne å jobbe igjen, men samtidig er man bekymret, sier hun.

Og til de frisørene, og for så vidt også kundene med sterk ettervekst, som kanskje hadde håpet på at alt skulle bli som normalt og at det nå blir frislipp på klipp, heller Jacobsen litt kaldt vann i årene.

– Vi synes det er betenkelig at kundelister i svært mange salonger ble åpnet som vanlig straks Erna sa at frisørsalonger kunne åpnes senest 27. april. Det er bekymringsfullt hvis man ikke har tatt høyde for at man ikke kan jobbe som normalt. Da blir det svært mange kunder man må ringe til og flytte timen til nok en gang, forklarer hun.

«Skal» fremfor «bør»

Samtidig understreker hun viktigheten av at vilkårene blir fulgt til punkt og prikke slik at bransjen ikke opplever å bli stengt ned igjen:

– Det hadde vært en katastrofe for mange om bransjen fikk kroken på døra. Man ønsker å få gjort så mye som mulig og frisørene er glad i mange av kundene, men det kan ikke gå på bekostning av vilkårene for å unngå smittespredning. Uansett om man er aldri så ivrig, så man bruke fornuft også.

Derfor er Fagforbundet også opptatt av at vilkårene fra myndighetene er klare og tydelige og så lite rom for tolkning som overhodet mulig.

– I en normal situasjon, dersom man skriver «bør» istedenfor «skal», og «anbefales» istedenfor for «må», velges dessverre ofte letteste utvei. Vi må ha klarhet slik at det blir ingen tvil om hva man skal gjøre, Jacobsen.

Mener Fagforbundet myndighetenes veileder er for utydelig vil man selv publisere en egen veileder der man er krystallklar hva man mener skal gjøres.

– Vi kan ikke som organisasjon pålegge noe myndighetene ikke pålegger, men da skriver vi «skal», fastslår Vivian Jacobsen.

Vivian Jacobsen

Firsørenes fagforening