Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Mange opplever det som en stor sorg å få brevet fra Nav der det står «ufør».

Samtidig vet de at helsa er sånn at de trenger det.

– Bare mine nærmeste vet at jeg har uføretrygd, forteller Grete Marion Kroken.

Mange helt eller delvis uføre både vil og klarer å jobbe litt. Men det kan være veldig vanskelig å finne arbeid.

Ingen smertefrie dager

Hun har fibromyalgi. Det er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener, forklarer Helsenorge.

Smertene flytter seg rundt i kroppen hennes. Smertene kan være intense og kortvarige, som om noen stikker henne med lange nåler. Eller de kan sitte i lenge, og verke intenst i forskjellige ledd.

Hodepinen kommer minst to dager i uka. Hun blir utmattet. Ingen dag er «fri». Heller ikke når hun jobber. Men jobbe, det vil hun.

Usynlig sykdom

Grete Marion Kroken titter fram mellom hyllene i butikken. Hun har ansvar for håravdelingen i Normal-butikken hun jobber i.

Man kan ikke se at hun har en kronisk smertetilstand som tvinger henne opp grytidlig hver morgen.

Sjampo, balsam og hårstæsj ligger i en romslig, mørkeblå handlekurv på ei tralle.

Hun fyller på i hyllene, og arrangerer i pene rekker og små hauger.

Butikken har akkurat åpnet dørene for dagen, men Grete Marion har vært på vakt siden klokka sju. Kundene drypper inn i en jevn strøm.

– Den følelsen av å ha fast stilling…, sier Grete Marion Kroken. Livet blir bedre av å ha en jobb å gå til, mener hun.

Kasper Holgersen

Føltes forferdelig å bli «ufør»

Tidligere har hun hatt jobber som gjorde kroppen hennes verre. Så fulgte noen år uten jobb. Arbeidsløshet gikk utover både psyken og kroppen.

For tre år siden fikk hun innvilget delvis uføretrygd fra Nav. Da var hun allerede i arbeid i Normal-butikken.

– Hvordan var det for deg da du fikk innvilget uføretrygd?

– Helt forferdelig. Jeg syns fortsatt det, svarer hun.

Nav konkluderte med at Grete Marion er 65 prosent ufør. Hun syns det var tungt å få den beskjeden. Hun trodde selv de ville si 50 prosent ufør.

– Nå ser jeg at det må være sånn, at det er bra for meg at uføregraden er såpass høy. Jeg syns det er godt, fordi det gir meg økonomisk trygghet.

Nav kom på banen

Hun fikk hjelp av Nav og folkene i en arbeidsmarkedsbedrift som Nav samarbeider med.

De fikk kontakt med en dame som skulle starte ny Normal-butikk.

Grete Marion dro på jobbintervju. Det ble full klaff. I snart sju år, helt siden de åpnet, har hun vært i staben.

– Jeg har vært med på å bygge opp butikken her, forteller Grete Marion.

Det første året gikk hun på ulike kontrakter gjennom Nav. Hun syns det føltes utrygt. Til slutt ordnet det seg.

Hun smiler:

– Jeg fikk fast jobb, takket være lønnstilskuddet fra Nav, forteller hun.

Les også: Dette Nav-tiltaket gjør at færre blir uføre

Jobben og kollegene er verdifulle

Arbeidsplassen og kollegene betyr mye for henne. Kolleger blir også venner. Det sosiale er det viktigste med jobben.

Uten jobben, hadde dagene blitt lange.

– Jeg hadde hatt det vanskeligere hvis jeg ikke hadde vært i jobb, forteller Grete Marion Kroken.

– Når jeg har hatt ferie, gleder jeg meg til å dra på jobb.

Grete Marion en av rundt 4000 uføretrygdede personer i Norge som også har jobb på en vanlig arbeidsplass og får vanlig lønn for arbeidet, som Nav betaler en del for.

I hennes tilfelle har de regnet seg fram til at Nav skal betale 60 prosent av lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift, og arbeidsgiveren 40 prosent.

Hver måned kommer lønna inn på kontoen hennes fra Normal.

– Jeg er som en vanlig arbeidstaker, sier hun.

«Varig lønnstilskudd», heter dette Nav-tiltaket, som er uten tidsbegrensning.

Jobben jekkes til litt

Lønnstilskuddet innebærer at arbeidsgiveren tilrettelegger for at hun skal klare jobben.

Sammen med sjefen Vibeke Harila og arbeidsmarkedsbedriften Mjøsanker, fant de ut hvordan de skulle gjøre det.

– Mest sammen med sjefen, forteller Grete Marion.

Når hun sliter skikkelig, trenger hun ofte ikke si noe. Vibeke ser det nesten alltid.

– Hun er flink til å se hele mennesket, sier Grete Marion.

Det syns sjefen er veldig hyggelig å høre.

Uten lønnstilskuddet fra Nav, hadde hun ikke kunnet ansette delvis uføre som ikke klarer å bidra 100 prosent, sier hun.

– Dette er en super ordning, mener Vibeke Harila.

Tilrettelagt arbeidsplan

Grete Marion jobber vanligvis 6-timers vakter, tre dager i uka.

– Jeg prøvde å jobbe mer, men det gikk ikke.

Hun prøvde også å jobbe tre dager på rad, men det ble for mye. Nå jobber hun med de to «fridagene» mer spredt.

– På de dårligste dagene mine, når jeg sliter, sier jeg fra. Så blir arbeidsoppgavene deretter. Da trenger jeg å være litt for meg selv. Drive i eget tempo. Rydde og vaske på lageret for eksempel, forteller hun.

Den ekstra kaffepausen hun får i løpet av arbeidsdagen, er god å ha.

Palle-sjauing

Klokka 6.30 en dag i uka er Grete Marion på plass i varemottaket med en elektrisk jekketralle for å ta imot paller med godteri og såpe og alt det andre.

Det klarte hun ikke før. Hun ville ikke være den som ikke kunne, en «byrde». Da skaffet arbeidsgiver Vibeke den elektriske jekketralla.

Fra varemottaket kjører Grete Marion varer på tralla videre til lageret oppe. Hun slipper å sjaue pallene.

Grete Marion har ansvaret for hår, men jobber også med å fylle på og trekke fram alle typer varer i hyllene i butikken, alt unntatt tunge flasker med rengjøringsmidler.

– Jeg starter ofte først på jobb. Jeg fungerer best først på dagen. Kroppen tvinger meg opp tidlig. Den er så vond. Jeg må gå den i gang, pleier jeg å si. Jeg må opp å gå for «å roe ned» kroppen. Jeg har alltid mye mindre energi seinere på dagen.

Ros veggimellom

De siste par årene har Silje Haraldsen vært Nav-veilederen hennes.

– Henne må jeg virkelig rose. Hun får meg til å føle meg ivaretatt. Jeg vet jeg kan ta kontakt om det er noe. Hun får opp humør og motivasjon. Jeg håper jeg får beholde henne som veileder. Hun er fantastisk!

Silje blir veldig rørt.

– Det varmer et veilederhjerte når noen er fornøyd og har det bra.

Hun sender ros tilbake.

– Det er hun som går på jobb og gjør sitt beste, så æren bør gå til Grete Marion, sier Silje Haraldsen. 

Haraldsen skulle gjerne sett at Nav kunne gi dette tiltaket til flere uføre og andre folk med nedsatt arbeidsevne.

Det er et dyrt tiltak for det enkelte Nav-kontor, blant annet fordi det er tidsubegrenset. Men samfunnsøkonomisk lønner det seg. Regjeringen sa nylig at den vil gi dette til flere.

Silje Haraldsen er Nav-veilederen til Grete Marion Kroken. Godordene sitter løst når de snakker om hverandre.

Nav Ringsaker

– Da er jeg helt tom

Klokka tikker mot ettermiddag. Snart er arbeidsdagen over. Nå har hun en dag å hente seg inn.

– Når jeg er ferdig på jobben, må jeg hjem og legge meg. Da er jeg helt tom for energi og kroppen verker, forteller Grete Marion.

Betyr det at hun egentlig jobber for mye da, spør vi.

– Jeg syns det er verdt det, sier hun.

Les også: Silje i Nav jubler. Nå kan flere uføre få hjelp til å komme seg i jobb