Jussprofessor Finn Arnesen
Trond Reidar Teigen / NTB scanpix
Rapport om trygdeskandalen
Han har gransket Nav-skandalen: – Få som har grunn til å være stolte
I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje? De som har gransket skandalen, er ikke nådige.
– Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sier leder av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB.
Det er gått nesten et år siden alarmen gikk i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om at personer i årevis kunne ha blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Saken er blitt omtalt som «en rettsskandale uten sidestykke» i Norge.
Ingen reagerte
I november i fjor satte regjeringen ned et utvalg for å få svar på hva som hadde skjedd og ikke minst hvordan det kunne skje. For i en årrekke var det ingen som fanget opp at kravet om at mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger må oppholde seg i Norge, er i strid med EØS-avtalen og EUs trygdeforordning.
Først da Trygderetten i 2017 i flere dommer slo fast at Nav praktiserte regelverket feil, begynte ballen å rulle.
Tirsdag blir utvalgets rapport overlevert til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Også Navs nye direktør Hans Christian Holte er til stede ved overleveringen.
Har en forklaring
– Vi har jobbet hardt og samvittighetsfullt med dette, sier Arnesen. Han legger til at utvalget har en forklaring på årsakene til feilpraktiseringen og hvorfor den varte så lenge. Men noen detaljer vil han ikke røpe før rapporten foreligger.
Fra flere hold har det vært spekulert i om feilen har oppstått som følge av et politisk ønske eller signaler om å hindre trygdeeksport.
– Vi har ikke funnet grunnlag for å anta at dette har vært en bevisst politikk. Det fokuset som har vært på trygdeeksport, har ikke vært så relevant, fordi disse sakene egentlig ikke handler om det, sier Arnesen.
Tilbake til 1994
I en delrapport som ble lagt fram i mars, konkluderte et samlet utvalg med at feilpraktiseringen ikke bare har skjedd etter 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, men strekker seg helt tilbake til 1994, da Norge ble medlem av EØS.
– Siden vi mener det er blitt begått feil, har vi sett på hvordan departementet, Nav og rettsvesenet har håndtert slike saker siden 1994. Vi har ikke gått inn i enkeltsaker, men vi kan ikke utelukke at de finnes, sier Arnesen.
Det kan bety at antallet som er dømt for trygdesvindel på uriktig grunnlag, kan øke. Til nå gjelder det minst 85 personer, hvorav 48 er blitt dømt til ubetinget fengsel. I tillegg har rundt 1.100 personer urettmessig fått krav om tilbakebetaling av utbetalte ytelser.
Behandlingen av saker som gjelder perioden før 1. juni 2012, er imidlertid satt på vent inntil det foreligger en uttalelse fra EFTA-domstolen om hvilke grupper som kan være berørt, opplyser Nav til NTB.
Sterk kritikk
Da Stortinget debatterte saken i begynnelsen av mars, rettet opposisjonen sterk kritikk mot statsminister Erna Solberg (H) og hele regjeringen for håndteringen av skandalen. Anniken Hauglie (H), som var arbeids- og sosialminister da saken eksploderte, hadde det på tidspunkt gått av. Alarmen burde gått langt tidligere i hennes departement, mente opposisjonen.
I året som har gått, har det kommet fram at Nav allerede i februar i fjor visste at folk kunne ha blitt dømt på uriktig grunnlag. Likevel falt den siste dommen så sent som i september i fjor.
Også Røe Isaksen, som overtok ministerposten etter Hauglie i januar, har slått fast at feilen burde vært fanget opp langt tidligere.
– Dette vil man nok kunne lese ut av vår rapport også, kommenterer Arnesen.
– Ikke bevisst politikk
Utredningen er imidlertid ikke enstemmig. Blant annet har utvalget delt seg i spørsmålet om hvorvidt det er lov til å kjøpe tjenester i andre EØS-land, dersom man mottar trygdeytelser som sykepenger i Norge.
– En uenighet om jussen vil jo uvegerlig farge vurderingene av hva som har skjedd, sier Arnesen.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø