NTB

– Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sier leder av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB.

Det er gått nesten et år siden alarmen gikk i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om at personer i årevis kunne ha blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Saken er blitt omtalt som «en rettsskandale uten sidestykke» i Norge.

Ingen reagerte

I november i fjor satte regjeringen ned et utvalg for å få svar på hva som hadde skjedd og ikke minst hvordan det kunne skje. For i en årrekke var det ingen som fanget opp at kravet om at mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger må oppholde seg i Norge, er i strid med EØS-avtalen og EUs trygdeforordning.

Først da Trygderetten i 2017 i flere dommer slo fast at Nav praktiserte regelverket feil, begynte ballen å rulle.

Tirsdag blir utvalgets rapport overlevert til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Også Navs nye direktør Hans Christian Holte er til stede ved overleveringen.

Har en forklaring

– Vi har jobbet hardt og samvittighetsfullt med dette, sier Arnesen. Han legger til at utvalget har en forklaring på årsakene til feilpraktiseringen og hvorfor den varte så lenge. Men noen detaljer vil han ikke røpe før rapporten foreligger.

Fra flere hold har det vært spekulert i om feilen har oppstått som følge av et politisk ønske eller signaler om å hindre trygdeeksport.

– Vi har ikke funnet grunnlag for å anta at dette har vært en bevisst politikk. Det fokuset som har vært på trygdeeksport, har ikke vært så relevant, fordi disse sakene egentlig ikke handler om det, sier Arnesen.

Tilbake til 1994

I en delrapport som ble lagt fram i mars, konkluderte et samlet utvalg med at feilpraktiseringen ikke bare har skjedd etter 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, men strekker seg helt tilbake til 1994, da Norge ble medlem av EØS.

– Siden vi mener det er blitt begått feil, har vi sett på hvordan departementet, Nav og rettsvesenet har håndtert slike saker siden 1994. Vi har ikke gått inn i enkeltsaker, men vi kan ikke utelukke at de finnes, sier Arnesen.

Det kan bety at antallet som er dømt for trygdesvindel på uriktig grunnlag, kan øke. Til nå gjelder det minst 85 personer, hvorav 48 er blitt dømt til ubetinget fengsel. I tillegg har rundt 1.100 personer urettmessig fått krav om tilbakebetaling av utbetalte ytelser.

Behandlingen av saker som gjelder perioden før 1. juni 2012, er imidlertid satt på vent inntil det foreligger en uttalelse fra EFTA-domstolen om hvilke grupper som kan være berørt, opplyser Nav til NTB.

Sterk kritikk

Da Stortinget debatterte saken i begynnelsen av mars, rettet opposisjonen sterk kritikk mot statsminister Erna Solberg (H) og hele regjeringen for håndteringen av skandalen. Anniken Hauglie (H), som var arbeids- og sosialminister da saken eksploderte, hadde det på tidspunkt gått av. Alarmen burde gått langt tidligere i hennes departement, mente opposisjonen.

I året som har gått, har det kommet fram at Nav allerede i februar i fjor visste at folk kunne ha blitt dømt på uriktig grunnlag. Likevel falt den siste dommen så sent som i september i fjor.

Også Røe Isaksen, som overtok ministerposten etter Hauglie i januar, har slått fast at feilen burde vært fanget opp langt tidligere.

– Dette vil man nok kunne lese ut av vår rapport også, kommenterer Arnesen.

– Ikke bevisst politikk

Utredningen er imidlertid ikke enstemmig. Blant annet har utvalget delt seg i spørsmålet om hvorvidt det er lov til å kjøpe tjenester i andre EØS-land, dersom man mottar trygdeytelser som sykepenger i Norge.

– En uenighet om jussen vil jo uvegerlig farge vurderingene av hva som har skjedd, sier Arnesen.