Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Onsdag kveld vises NRK-programmet der Helene sjekker inn på barnevernsinstitusjonen Alfheim ungdomshjem i Halden.

Tidligere denne uken forhåndsviste NRK programmet til studenter på OsloMet. To av dem Fontene intervjuet var svært begeistret og rørt og sa at de ble inspirert til å jobbe på institusjon.

Renate Kallestein (29) var en av dem som leste saken i Fontene. Hun er redd Helenes program idylliserer det å bo på barnevernsinstitusjon. Hun viser til at det tok NRK tre år å få innpass.

– Når det har tatt tre år å finne et egnet sted å filme, så sier vel det sitt om at det ikke er representativt det vi får se. Det er ikke idyllisk å bo på en institusjon! Jeg vet godt hva jeg snakker om, sier hun.

Helene Sandvig måtte kaste egne fordommer da hun sjekket inn på barnevernsinstitusjon

Fire års erfaring

Det er over ti år siden hun flyttet ut fra en ungdomsinstitusjon i Sandnes. Der bodde hun i fire år. Den er nå lagt ned. Den var ikke statlig, og ble ikke drevet av Bufetat.

Saken fortsetter under bildet.

Renate Kallestein er redd NRK-programmet idylliserer institusjonsliv for ungdom. Hun har egne erfaringer.

Privat

– Jeg er spent på å se programmet og om det fungerer annerledes enn det som er mine erfaringer. Jeg tenkte jo at mye burde forandres på der jeg bodde, sier Kallestein.

De var fem ungdommer på institusjonen hun bodde på. Hun syntes det var for få ansatte på jobb og at hun ikke fikk den støtten og sikkerheten hun trengte.

– De ansatte var ofte opptatt med de ungdommene som krevde mest, sier hun.

p

Hun mener sammensetning av ungdommene som bor sammen har mye å si.

– De fleste av dem jeg bodde med slet veldig. Det var særlig en episode med en ansatt og en ungdom som satte preg på oss. Jeg ble vitne til episoder jeg aldri hadde vært borte i før, sier hun og legger til:

– De ringte også stadig vekk politiet for å melde oss savnet, men politiet var vant til at vi stakk av og kom tilbake, så de gjorde ikke noe særlig med det.

Rare regler

Kallestein er spent på å se hva slags regler ungdommene på Alfheim ungdomshjem har. Selv reagerte hun på regelregimet der hun bodde. Hun opplevde belønning etter å ha brutt regler.

– Det var en periode jeg ikke kom hjem. Jeg bodde et annet sted i en måned. De lette etter meg og lokket med at vi skulle dra på en liten tur. Så da kom jeg hjem. Og så dro vi på tur, og det var til Danmark! De mente jeg hadde godt av det. Selvfølgelig hjalp ikke det.

Kallestein, som i dag er voksen og har tre barn synes det var så absurd å bli «belønnet».

– Å ja, tenkte jeg, så hvis jeg stikker av, så blir det mer ferie, da?

Flere ganger ble hun lokket tilbake til institusjonen med løfter om tivoli og shopping, hevder hun.

Venners venner fikk jobb

Da Kallestein leste intervjuet med Helene Sandvig og studentene som fikk se episoden på forhånd, fikk hun inntrykk av at ungdommene i programmet ikke synes det er problematisk å bo på institusjon.

Saken fortsetter under bildet.

Alfheim ungdomshjem ligger i Halden og drives av Bufetat region øst.

Anders Leine/NRK

– Greit det, det er sikkert de som trives. Jeg trivdes jo også i perioder, fordi jeg fikk gjøre som jeg ville.

Hun håper at folk som ser programmet ikke tar det for gitt at det er slik over alt, som det er på Alfheim.

– Folk må ikke tro at alle institusjoner er som den. Der jeg bodde, var det mange studenter og venners venner som fikk jobb. De hadde dessverre ikke nok kompetanse til å jobbe med ungdom som oss, sier hun.

– Hva er du aller mest spent på med programmet?

– Å se hvordan ungdommene har det, hva som er en normal dag for dem og hva de gjør, og om de har problemer med å bo der, sier Kallestein og legger til:

– Når man flytter inn et sånt sted, blir du preget av de andre du bor med. Det går ikke an å være seg selv hvis man ikke trives med de andre.

Suksessfaktorene

Kallestein håper ikke programmet blir en sovepute for å slå seg til ro med at institusjonslivet for ungdom er bra. Selv har hun noen tanker om hva som er suksessfaktorene:

– De som bor på institusjon bør få en fast kontaktperson som alltid er tilgjengelig selv om han/hun ikke er på vakt. Det er jo mange skift med ansatte og det var mange jeg ikke følte meg trygg på. I tillegg mener jeg det er viktig at de ansatte virkelig setter seg inn i hva som kan være årsaker til vold mellom ungdommene som bor på institusjon. De må bry seg om hvorfor det blir konflikter og hvorfor man blir manipulert av andre beboere til å bryte regler, sier Kallestein.

– Respektfullt laget

Øystein Stokvold, avdelingsdirektør i Bufetat øst mener svært mye har skjedd med barnevernsinstitusjoner de siste ti årene. Han svarer generelt og kjenner ikke institusjonen Kallestein bodde på.

– Det er skjedd et kvantesprang på ti år. Kvaliteten har økt betraktelig, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Øystein Stokvold er avdelingsdirektør i Bufetat øst

Bufetat

Stokvold har fått se NRK-programmet om Alfheim ungdomshjem før sending i kveld. Bufetat fikk mulighet til å komme med innspill, men har ikke bedt NRK endre noe.

– Det er respektfullt laget. NRK har vært opptatt av at alle som er involvert ivaretas. De har hentet inn alle samtykker som trengs, og har gjennomført på en veldig god måte, sier han.

– Er det representativt det vi får se av institusjonslivet, eller idyll?

– Det er et vanskelig spørsmål. Noe er representativt, noe ikke. Det bor jo barn og ungdom på institusjon over det ganske land med ulike behov, uttrykk og atferd. Hvordan en institusjon fungerer avhenger også av ungdommen som bor inne. Selv om vi vet at utagering forekommer, hadde det vært etisk problematisk å vise det på TV, sier Stokvold.

Saken fortsetter under bildet.

Avdelingsdirektør i Bufetat øst mener programmet er respektfullt laget.

Anders Leine/NRK

Opplæring av 2500 ansatte

Bufetat viser til at 2500 ansatte i statlige barnevernsinstitusjoner har gjennomført opplæring i trygghet og sikkerhet. Medarbeiderne lærer om kommunikasjon og forebygging, om alternativer til bruk av tvang mot ungdom som utagerer eller skader seg selv.

– Bufetats opplæringsprogram er et paradigmeskifte. Vi ser positive resultater av arbeidet. Vi har også satset tungt på opplæring i traumeforståelse, og bruker en ny modell for omsorg og endringsarbeid i institusjonene våre. Vi jobber også med unges medvirkning og rettigheter. I 2020 kommer et opplæringsprogram om det. Vi har gått noen tunge, lange skritt de siste årene, sier Stokvold.

p

– NRK brukte tre år på å få innpass i en av deres institusjoner, hvorfor tok det så lang tid?

– Bufetat og Alfheim ungdomshjem har vært positive hele veien. Men det er en kombinasjon av flere ting som gjorde at det tok tid. Mange samtykker skal sikres: Ungdommen selv, foresatte, familien rundt, og ansatte må akseptere å være med. Det er ikke slik at vi har ventet på den rette situasjonen for å idyllisere bildet. Eller at vi valgte ut Alfheim ungdomshjem fordi de hadde en rolig ungdomsgruppe. Men nå var det gjennomførbart, sier Stokvold.

Saken fortsetter under bildet.

Vi ser lite til utagering ved Alfheim ungdomshjem, men det vises fram et rotete og ryddig ungdomsrom.

Anders Leine/NRK

Bedre metoder og veiledning

Fagdirektør i Bufetat region vest, Idar Krumsvik, kjenner ikke til institusjonen Kallestein bodde på ettersom den ikke var statlig drevet. Men han anerkjenner hennes opplevelser.

– Vi jobber etter helt andre miljøterapeutiske prinsipper og metoder i dag. For 15–20 år siden var det en større sammenblanding av fagteorier. Da ble det lett ulik praksis alt etter hvem som var på jobb, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Idar Krumsvik er fagdirektør i Bufetat vest.

Privat

Også han viser til det gode utviklingsarbeidet i det statlige institusjonsbarnevernet de siste fem til ti årene.

– Vi har et annet kunnskapsgrunnlag i dag og jobber mye mer systematisk. Vi jobber etter prinsippene i traumebasert omsorg og kan identifisere bedre hva som trigger atferd. Barns integritet og rettigheter står sentralt i alt arbeid, så de møtes på en respektfull måte, sier han.

På Bufetats institusjoner i region vest blir miljøterapeutene evaluert hver uke av eksterne veiledere. Prinsippene i målstyrt miljøterapi sikrer at de følger planen som er utarbeidet for hver ungdom.

– Fagfolk utenfra stiller spørsmål om hvordan det jobbes. Et mål er at ansatte skal fremstå samkjørte og forutsigbare. Det er ikke slik at ulike ansatte kan velge eller inngå avtaler med ungdommen. Dette har kommet seg veldig, sier Krumsvik.

p

Han påpeker at omsorgs- og endringsmodellen som nå rulles ut med eksterne veiledere sikrer at institusjonene ikke blir et lukket system.

– Vi er også opptatt av å dokumentere hvordan vi jobber med ungdommen. Standardiserte forløp og rapporteringssystemer sikrer flere blikk inn i hvordan vi jobber, sier han.

Krumsvik skal se NRK-programmet i kveld. Han er spent på hvordan ungdommene fremstilles og om han synes det er riktig å eksponere dem.

– Det er et stort ansvar for institusjonsledelsen og journalistene å følge dem opp etter at de har vært på TV, de er i en svært sårbar situasjon. Men i og med at programmet har vært planlagt og jobbet med lenge, håper jeg dette blir fulgt opp forsvarlig, sier han.

Kommunikasjonsavdelingen til Bufetat region vest mener institusjonen vår kilde bodde på ble drevet av det private selskapet Pluss barnevern og at institusjonen ble lagt ned i 2011. Det har ikke lyktes Fontene å komme i kontakt med daglig leder eller leder for avdelingen der Kallestein bodde.