NTB

– Vi uttaler oss normalt ikke om konflikter i arbeidslivet, men regjeringen har valgt å gjøre akkurat denne konflikten blodpolitisk, sier stortingsrepresentant Anna Molberg til Nettavisen.

Staten har ønsket å få til en felles tariffavtale for de fire hovedsammenslutningene. Det nektet Unio og Akademikerne, som endte med å gå ut i streik fredag. LO og YS har derimot ønsket at det igjen skal samles i én tariffavtale.

– Jeg forstår godt at de streiker, sier Høyres nestleder Henrik Asheim til NRK, som omtalte saken først fredag.

– Blankofullmakt til LO

Det var under Erna Solbergs regjering at det i 2016 ble innført en egen tariffavtale for Akademikerne, som Unio senere gikk inn i. Dette har fungert fint og har gitt statlige etater og virksomheter nødvendig fleksibilitet, mener Høyre.

– Når man nå egentlig gir LO en blankofullmakt og alle skal ha den samme tariffavtalen, med ulike utgangspunkt, skjønner jeg godt at Unio og Akademikerne går ut i streik, sier Asheim.

Asheim og Molberg mener Ap-Sp-regjeringen favoriserer LO. Dette mener de truer trepartssamarbeidet, som de mener i realiteten blir et topartssamarbeid.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) er helt uenig.

– Vi er opptatt av lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert, sier hun til NRK.

LO: Lik lønn for likt arbeid

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener striden i bunn og grunn handler om å sikre lik lønn for likt arbeid.

– Vi kan ikke ha det sånn at folk med samme type jobb og utdanning får forskjellig lønn på grunn av hvilken fagforening de tilhører. Én avtale sørger for mer rettferdig lønnspolitikk, og er den beste garantien mot trynetillegg og forskjellsbehandling, skriver hun i en epost til Nettavisen.

Om Høyre mener at regjeringen i dag opptrer politisk, må man spørre om det likedan var et politisk bestillingsverk og et bevisst mål om å svekke LO i 2016 da Akademikerne fikk en egen tariffavtale, fremholder hun.