Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I løpet av året skal partene i arbeidslivet, i tråd med IA‑avtalen, levere en kunnskapsinnhenting om sykelønnsordningen. Nestleder i Høyre, Henrik Asheim, er ikke optimistisk med tanke på at partene skal bli enige.

Er høyst uklart

– Det virker uklart hvordan dette vil gå, og hva som kommer ut av det. Partene ble ikke enige under forhandlingene om IA‑avtalen i fjor. LO har stått på 100 prosent lønn under sykdom hele veien. Det er langt fra sikkert at de blir enige nå heller. Da må Stortinget kobles på. Derfor har vi tatt initiativ til et bredt forlik på Stortinget, sier Asheim til FriFagbevegelse.

I så måte mener han blant annet at man bør se til Sverige, som har 80 prosent lønn under sykdom.

– Til gjengjeld kan du være sykmeldt i mer enn ett år. Jeg synes derfor det er interessant å se hvordan Sverige har løst dette, sier han.

Ikke absolutte krav

Samtidig understreker han at et politisk forlik forutsetter at både Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene deltar.

– Forutsetningen må også være at man ikke går inn i slike forhandlinger med absolutte og låste standpunkter, sier han.

Asheim avviser innføring av karensdager – altså at du får null i lønn ved sykefravær.

– Karensdager treffer skjevt og er ingen god løsning, sier han.

– Samtidig er det stor forskjell på å ha 80 prosent lønn – og å miste jobben, hvor du bare har 66 prosent lønn, legger han til.

– Poenget mitt er at det må være mulig å lære av landene rundt oss. I Høyres program står det at du skal ha 100 prosent lønn ved sykdom. Men det som er interessant, er hva slags oppfølging du får underveis når du er sykmeldt. Sverige stiller for eksempel sterkere krav til tilrettelegging enn Norge, sier han.

For mange utenfor

Da Høyre‑leder Ine Eriksen Søreide oppsummerte halvåret på sin pressekonferanse fredag, pekte hun på de viktigste utfordringene framover.

Hun mener blant annet at altfor mange står utenfor arbeid eller utdanning – hele 700.000 mennesker i arbeidsfør alder.

114.000 av dem er under 30 år.

– Vi må snu hele tankegangen om sykefravær og arbeid. Det må handle mindre om hva du ikke får til og mer om hva du kan klare, sa Søreide.

Høyre vil erstatte dagens AAP‑ordning med en mer arbeidsrettet ordning.

– Hovedproblemet i dag er at AAP har blitt en stor sekkepost for alle som har en form for utfordringer. Det gjør det svært krevende for de som jobber i Nav. De får ikke fulgt opp godt nok, og mange blir gående passivt uten å komme i jobb, sier Asheim.

Han mener det trengs en større diskusjon om AAP bør gjøres om til en mindre ytelse med smalere inngang for noen, slik den opprinnelig var ment. Samtidig bør flere få en arbeidsrettet ytelse som ikke handler om diagnose, men om hva som skal til for å komme tilbake i arbeid.

Ap er krystallklare

Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson, Elise Waagen, er tydelig på at det er helt uaktuelt å kutte i sykelønnsordningen.

– Vi er mer opptatt av kampen for å få ned sykefraværet. Det handler om noe helt annet enn å kutte i sykelønna. Ingen skal straffes økonomisk for å være syke, sier Waagen til FriFagbevegelse.

Hun mener Høyre overser mye av det som allerede skjer.

– Vi er godt i gang med en gjennomgang av Nav og tiltak for å få flere i jobb. Blant annet innføring av aktivitetspenger for unge, som erstatter andre ytelser og ordninger, sier hun.

– Vi har innført nye regler for psykososialt arbeidsmiljø, og vi jobber med tydeligere krav til tilrettelegging og aktivitetsplikt. I praksis betyr det at man kan måtte gjøre andre oppgaver en periode hvis det bidrar til raskere retur til jobb, og at arbeidsgiver må tilrettelegge. Vi jobber også tett med fastlegene for å øke bruken av graderte sykmeldinger, styrke faglig støtte og bedre oppfølging via Nav, sier Waagen.