Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

La oss regne litt.

I Norge er det vanlig å regne med 1950 arbeidstimer i året. Det generelle tillegget som alle får, er 7 kroner i timen. Da vil det gi en lønnsvekst for alle på 13.650 kroner i året.

En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 572.500 kroner i året. Det generelle tillegget utgjør da en lønnsvekst på 2,4 prosent.

Det er fortsatt langt igjen til 5,2 prosent.

Arbeidsgiverens utgifter

Før vi regner videre er det viktig å skjønne at den økonomiske rammen for oppgjøret er økningen i arbeidsgivernes utgifter.

En økonomisk ramme på 5,2 prosent betyr at regninga til arbeidsgiverne øker med 5,2 prosent.

Rammen er satt sammen av tre deler: Overheng, tarifftillegg og lønnsglidning.

Tarifftillegg

La oss ta tarifftillegget først. Det består av tre forskjellige ting:

• Det generelle tillegget som alle får på 7 kroner i timen.

• Lavlønnstillegget.

• Tekniske endringer, som for eksempel er bedre velferdspermisjoner eller bedre betalt for reise.

I industrien ble det gitt et lavlønnstillegg på 3 kroner og 50 øre timen. Det er bare 850 ansatte som får dette tillegget. Derfor utgjør det bare 0,02 prosent i tillegg på den økonomiske rammen.

Selv om det er få som får lavlønnstillegget, er det viktig for de som får det. Dessuten vil dette legge normen for kommende tariffoppgjør. De som jobber i et tariffområde der gjennomsnittslønna er under 515.000 kroner i året, vil få dette tillegget.

Alt i alt er tarifftillegget beregnet til 2,2 prosent av årets ramme.

Resten kommer neste år

Men skrev vi ikke nettopp at det generelle tillegget gir en lønnsvekst på 2,4 prosent på en gjennomsnittslønn? Hvordan kan da det samlede tarifftillegget utgjøre 2,2 prosent av ramma?

Det er blant annet fordi disse tilleggene blir gitt fra 1. april. De blir da bare gitt i ni av tolv måneder i 2024.

Så av de 13.650 kronene som blir gitt i generelt tillegg, vil årets lønn bare øke 10.237 kroner. Resten kommer neste år.

Forvirrende? Se video med forklaring:

Overheng

Det andre elementet i rammen er overhenget.

Som vi akkurat har forklart, vil noe av årets lønnsøkning bli utbetalt neste år. Sånn var det i fjor også.

Årets forhandlinger starter ikke på null. Det har allerede skjedd en lønnsvekst i år, effekten av fjorårets lønnsoppgjør. Dette kalles overheng, og for industriarbeiderne utgjør overhenget i år 1,6 prosent.

Lokale tillegg

Det tredje elementet i rammen er det som kalles lønnsglidning.

Selv om de sentrale partene er enige, er ikke lønnsoppgjøret over. I tida framover kommer klubbtillitsvalgte og bedriftsledere til å sette seg til møtebordet for å forhandle de lokale tilleggene.

Størrelsen på de lokale tilleggene skal avtales utfra fire kriterier: Bedriftens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og framtidsutsikter.

De lokale tilleggene utgjør største delen av lønnsglidningen.

Det viktigste i lønnsglidning er de tilleggene som blir gitt etter lokale forhandlinger. Men lønnsglidning er mer enn bare de lokale tilleggene. Hvis en ett år arbeider mye overtid eller økt akkordfortjeneste vil det gi lønnsglidning.

Siden dette er tillegg som ligger fram i tid blir en beregning av årets lønnsglidning bare et anslag. Dette anslaget er det NHO som står for sammen med LO. De har beregnet lønnsglidningen for industriarbeidere i 2024 til 1,4 prosent.

Når en summerer overhenget (1,6 prosent), tarifftillegget (2,2 prosent) og lønnsglidningen (1,4 prosent), blir den økonomiske rammen for årets oppgjør 5,2 prosent.