Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Dette er bare starten. Det som blir interessant er å se hvordan det følges opp, sier politisk rådgiver Ingeborg Frøysnes i IKT-Norge etter at nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI) ble lansert i går.

Hun mener dem bredt favnende strategien utgjør et godt utgangspunkt på et komplekst og vidtrekkende område. Men det er et men:

– Det strategien savner er hvordan det skal følges opp gjennom finansiering, sier Frøysnes.

Avgjørende

Hun har nylig startet i IKT-Norge og har kunstig intelligens og gründerbedrifter som sitt spesialområde, og har selv bakgrunn fra en gründerbedrift innen KI. Da var hun blant dem som ønsket seg nettopp en nasjonal strategi om KI.

p

Bransjemessig har Norge store muligheter innen helse, offentlig sektor generelt og for eksempel innen olje og gass, hvor Frøysnes mener det er stort potensial for bruk av slik innovativ teknologi. I offentlig sektor kan det gi effektiviseringsgevinster.

– Er det viktig at Norge blir en stor spiller på KI?

– Det er helt avgjørende at Norge følger med i timen. Vi har visse sektorer hvor vi er best i klassen, som vi kan kapitalisere på. Å bruke KI innenfor de sektorene er en unik mulighet for Norge, sier hun.

(Fortsetter under bildet)

HAR LAGT FREM STRATEGI: Nikolai Astrup har lansert nasjonal strategi for kunstig intelligens.

Leif Martin Kirknes

Prøve ut

Frøysnes erkjenner at etikk-diskusjoner innen KI kan være et komplisert område.

– Når vet man at man har tråkket feil?

– Noe av utfordringen med KI er at man må prøve det ut, teste det. Det er ofte upløyd mark. Da må man også legge til rette for testmuligheter. Når det gjelder etikk er man egentlig avhengig av eksempler og use-cases for å kunne diskutere ting på en konkret måte, sier Frøysnes, som legger til at hun finner det meget positivt at EUs arbeid på området ligger til grunn for den norske strategien og arbeidet videre.

p

– EU-kommisjonen og ekspertgruppen som har tegnet opp de sju prinsippene i strategien har gjort et kjempearbeid, det er veldig gjennomtenkt. Så gjelder det å få relatert det til faktiske problemstillinger i Norge, med et norsk verdigrunnlag som kjerne, sier Frøysnes.

«Magi»

– Mange sliter med å bruke til og med en nettleser, så hvordan skal folket få tillit til en type system som nesten virker litt magisk?

– Det virker magisk, men det tror jeg har med kompetanse å gjøre, den generelle kompetansen i samfunnet, og hvordan vi snakker om KI. Kunstig Intelligens blir nok ofte veldig abstrakt og vanskelig for mange å relatere seg til, så å få konkretisert KI tror jeg er viktig. Til gjengjeld krever det at man har konkrete eksempler å vise til, sier Frøysnes.

– Graden av tillit er kjempeviktig i det norske samfunn og en forutsetning for å få ut KI i samfunnet.

p

– Hva med bruk av KI i arbeidslivet, på godt og vondt?

– Det er svært få teknologier som ikke kan misbrukes eller brukes mot sin opprinnelige hensikt. Sånn er det også med KI, så det må man være bevisst allerede fra starten. Derfor er det fokus på etiske prinsipper og rammeverk, at man er føre var er nok veldig viktig i det lange løp, sier Frøysnes.

– Samtidig må det ikke bli hemmende for innovasjon og bruk av KI, legger hun til.

KONFERANSIER: IKT-Norges Heidi Austlid var ordstyrer i den påfølgende debatten etter at Nikolai Astrup hadde lagt fram sin nasjonale strategi for kunstig intelligens

Leif Martin Kirknes