Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

– Det har vært et rent helvete, og det er det fortsatt med denne saken hengende over meg, sier Kathrine Samland (43) til FriFagbevegelse.

Hun snakker om det hun har vært igjennom de siste tre årene.

I mai 2018 ble Kathrine ansatt som administrativ manager i et selskap som leverte tjenester til olje- og riggselskaper. Jobben var krevende og spennende. Hun fikk mye ansvar og trivdes godt.

Noen måneder inn i arbeidsforholdet, gjorde sjefen det klart i en tekstmelding at han hadde fått følelser for henne.

Hun avviste sjefens tilnærmelser flere ganger og opplevde å bli straffet for det, først ved at rettigheter ble innskrenket og etter hvert ved at hun mistet jobben.

I desember 2020 ble hun tilkjent erstatning på 800.000 kroner i Vestfold tingrett. I en enstemmig dom konkluderte retten med at hun var utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter å ha varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Lettelsen var enorm, forklarte Kathrine til FriFagbevegelse i fjor.

Men den tidligere sjefen anket dommen.

– Da anken kom, hadde jeg først bare lyst til å gi opp. Samtidig visste jeg at det er fryktelig viktig å stå løpet ut. Ikke bare for min egen del, men for andre som opplever å bli dårlig behandlet av arbeidsgiver, sier hun.  

Kathrine måtte vente et helt år på ankesaken. Den skulle gå over tre dager i begynnelsen av februar i Agder lagmannsrett.

Da datoen nærmet seg, var hun stressa. Tårene satt løst. Hun gruet seg til å møte sin tidligere arbeidsgiver i rettssalen. Men hun var så klar som hun kunne være. Alle forberedelsene var gjort.

– Så, drøyt to uker før vi skulle møtes i retten, slo den tidligere sjefen min firmaet konkurs, sier Kathrine.

– Det er vanskelig å sette ord på hva det gjorde med meg. Jeg følte meg så tom.

Risikerer stort personlig økonomisk tap

Etter at firmaet ble slått konkurs, ble ankesaken hevet. Det betyr at dommen fra Vestfold tingrett med erstatningen hun ble tilkjent, er rettskraftig, forklarer LO-advokat Yvonne Evensen som bistår Kathrine i saken.  

– Det hjelper ikke så mye når selskapet har begjært oppbud og bostyrer sier at det ikke er midler i boet til å betale det selskapet skylder, sier hun til FriFagbevegelse.  

Evensen forklarer at summen tidligere arbeidsgiver skylder Kathrine, nå er på totalt cirka 1.125.000 kroner. Det inkluderer erstatningen på 800.000 fra tingretten og saksomkostninger fra de to rettsinstansene. 

– Den muligheten vi har nå, er å søke om midler fra Nav lønnsgaranti. Det gjør vi, men der er det store begrensninger på hvor mye hun kan få utbetalt, sier advokaten.  

Maksgrensen for utbetalinger fra lønnsgarantiordningen er cirka 212.000 kroner (2G). Dessuten kan ikke lønnskravet ha forfall lenger tilbake enn 12 måneder før begjæring om konkurs kom inn til retten. Fordi det gikk så lang tid før selskapet ble slått konkurs, kan Kathrine ha krav på mindre enn om konkursen hadde kommet rett etter at dommen falt, forklarer Evensen. 

– Når det aller meste hun kan få av garantiordningen er 2G, betyr det at hun har et økonomisk tap på minst 600.000 kroner, utenom sakskostnadene som hun ikke får dekket.  

– Det blir hennes personlige tap hvis vi ikke går videre med saken, sier advokaten.

Tidligere sjef: – Kjenner meg ikke igjen i dommen

– Jeg kjenner meg ikke igjen i dommen, skriver den tidligere sjefen til Kathrine i en epost til FriFagbevegelse.

I den midlertidige rapporten fra advokaten som bestyrer konkursboet, står det at det ikke har vært drift i selskapet siden 2019, at alt av driftsløsøre og prosjekter er solgt, forretningslokaler er tømt og leiekontrakten er sagt opp for lengst.  

– Hvorfor slo du bedriften konkurs først i januar 2022?

– Grunnen til at en ikke slo selskapet konkurs tidligere var jo et håp om å få dette opp å stå igjen, men basert på at markedsutsikter for oppgang ble utsatt ytterligere, så en ingen annen løsning, svarer han.

Han opplyser at han siden 2019 skal ha lagt inn 1,2 millioner i privat kapital i selskapet som nå er konkurs, og at han hadde 500.000 i såkalt kassakreditt fra banken som måtte løses inn.

Les hele tilsvaret til den tidligere arbeidsgiveren nederst i artikkelen.   

Betatt og forelsket

Det som skulle utvikle seg til et mareritt for Kathrine, begynte med tekstmeldinger fra sjefen i desember 2018. Han fortalte at han var betatt av og forelsket i henne.

Hun avviste sjefens tilnærmelser først ansikt til ansikt på kontoret og så på tekstmelding.

Etter at hun fortalte ham at hun ikke gjengjeldte følelsene hans, begynte han å gjøre endringer. Først ble muligheten for fleksitid og hjemmekontor innskrenket. Det skapte problemer for Kathrine som er alenemor.

Hun fortsatte i stillingen, selv om hun opplevde situasjonen på jobb som tung. Det var på det tidspunktet bare henne og daglig leder, som også var eier og styreleder i selskapet, som jobbet på kontoret.

Som eneforsørger, syntes hun likevel ikke det var et alternativ å slutte og stå uten jobb.

I mai 2019 reiste hun og sjefen på forretningsreise til Houston i USA. Under reisen kom sjefen med nye fremstøt. På epost skrev han blant annet: «Vi får kjøpe litt olje, så kan jeg kna litt etterpå», etter at Kathrine hadde forklart at hun hadde vondt i ryggen. Kathrine avviste tilbudet. Så fikk hun en tekstmelding fra sjefen:

Dette er en rekonstruksjon laget av FriFagbevegelse, av en SMS-utveksling mellom sjefen og Kathrine under turen til USA i 2019. Den siste meldingen er et utdrag av det Kathrine svarte.

Kort tid etter utenlandsreisen ble hun permittert i seks måneder. Så, i desember samme år, fikk hun vite per epost at hun ble oppsagt. Hun tok det tungt, men møtte opp på jobb i januar 2020 for å jobbe ut oppsigelsesperioden på tre måneder.

Alt dette sto hun i alene fordi hun syntes det var vanskelig å snakke med noen om det hun opplevde. Hun syntes rett og slett det var pinlig.

Først da hun fikk en lønnsslipp som ikke ga mening, tok hun kontakt med fagforbundet sitt Handel og Kontor (HK) for å få hjelp. Etter at Kathrine hadde fortalt om alt som hadde skjedd, og vist fram e-poster, SMSer og Messenger-meldinger fra sjefen, tok HK over kommunikasjon med arbeidsgiver.   

Situasjonen på kontoret tilspisset seg, og Kathrine ble sykmeldt. Men sjefen bestred kravet hennes om sykepenger fra Nav. Dette førte til at hun som alenemor, ble stående uten sykepenger.

Om lag ti måneder etter at hun tok kontakt med HK, kom saken opp i tingretten.

Retten konkluderte med at permitteringen og oppsigelsen fremstår som klar gjengjeldelse mot Kathrine, for hennes avvisninger og varslinger mot sjefen gjennom 2018 og 2019. Også bestridelse av sykemeldingen, innskrenking av hjemmekontor og fleksitid, ansees som ulovlig gjengjeldelse.

«[Arbeidsgiver] har utnyttet sin maktposisjon som arbeidsgiver og saken bærer et betydelig element av krenkelse overfor Samland, som var aleneforsørger og således i en ekstra sårbar posisjon», heter det blant annet i dommen.

Les hele historien her: Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

Stor belastning

Kathrine legger ikke skjul på at saken er en stor belastning. «Gla’jenta» som hun ofte ble kalt før alt dette skjedde, sliter fortsatt med angst som ble påvist i 2020, som følge av denne belastningen.

Det har også vært tøft for familie og venner å se hvordan saken har preget henne. De har samtidig vært en uvurderlig støtte, forteller hun.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde sluppet å ha disse byrdene på skuldrene mine. Det er tøft å være alenemamma og stå i en sånn sak, å skulle håndtere alt alene. Men jeg har heldigvis en forståelsesfull og fin sønn. Og jeg vært ganske ærlig med ham, så han har en forståelse av hva som skjer med meg.

– Når jeg sitter der på sofaen og tårene plutselig renner, da må jeg jo forklare at voksne også kan bli lei seg når de opplever noe vanskelig, akkurat som barn.

Kathrine forsøker å legge saken til side så mye som mulig. Prøver å tenke på andre ting. Men at det er vanskelig.  

– Jeg har ikke sovet en hel natt på et par år. Det har stor innvirkning på min livskvalitet.

Kan kjempe videre

Det er fremdeles en mulighet til å få ut pengene Kathrine er tilkjent. Handel og Kontor og LOs juridiske avdeling vurderer i disse dager om hun skal gå til sak mot den tidligere sjefen personlig. 

LO-advokat Yvonne Evensen forklarer at da det var selskapet som var motpart i retten, kunne selskapet gå fri for forpliktelser som oversteg aksjekapitalen på 30.000 kroner, fordi det ikke var penger i konkursboet.

Men paragraf 17.1 i aksjeloven åpner for at Kathrine kan gå til sak mot den tidligere sjefen personlig. 

– Loven sier at daglig leder kan bli gjort personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser. Det er en slags sikkerhetsventil i lovverket. Hvis vi går til sak, kan vi kreve alt han skylder henne.  

Gjør de det, vil det kreve en ny rettsrunde. Spørsmålet vil da være om den tidligere sjefen er å bebreide for det som etter tingrettens vurdering, skjedde etter at Kathrine sa hun ikke gjengjeldte sjefens følelser.  

– For å vinne fram krever det at retten mener at han har vært uaktsom eller forsettlig når han har gjort de feilene tingretten har slått fast at han har gjort, forklarer Evensen.

Kathrine er klar for å kjempe videre.

– Jeg er innstilt på å stå i det til saken er helt ferdig. Slaget er ikke tapt før det må være det, sier hun.

HK: Et problem vi må få bukt med

Regionsekretær Marius Sveinung i Handel og Kontor (HK) sier at forbundets viktigste jobb er å bistå medlemmer når de opplever saker som dette.

– Nå har Kathrine stått i dette siden 2018. Hun opplever fremdeles å være sterkt preget av det. Da gjør vi det som er nødvendig, for at vårt medlem skal få sin rettmessige erstatning, sier han til FriFagbevegelse.

Sveinung viser til at den tidligere arbeidsgiveren slo firmaet konkurs like før ankesaken skulle opp for retten i februar i år. Han sier de fra andre saker har erfaring med at arbeidsgivere sjonglerer med selskaper for å slippe unna å betale erstatning, og er redd det samme kan ha skjedd her.

– Vi frykter at han har flyttet penger til andre selskaper og planlagt dette for å slippe unna å betale pengene han skylder. Det er dessverre noe vi ser i flere andre saker, at arbeidsgiver innretter seg for å slippe unna krav mot dem, når de ligger an til å tape en sak. At det i det hele tatt er mulig, er noe vi må få bukt med.

Sveinung sier at de nå venter på vurderingen fra LOs juridiske avdeling om veien videre. Dersom de går til sak mot den tidligere sjefen og vinner, håper han det kan sette presedens for lignende saker.

– Om vi når fram og får erstatningen fra han som har utsatt medlemmet for dette, vil det sette en standard for hvordan arbeidsgivere kan oppføre seg.

Det er forbundet som har dekket alle saksomkostninger. Disse pengene skal ikke Kathrine betale, hvis det tidligere arbeidsgiver skylder ikke kommer inn, forklarer Sveinung.

– Det er en sikkerhet du har gjennom medlemskapet i Handel og Kontor.

Ny feil fra Nav oppdaget: Over 500 personer har fått utbetalt for lite uføretrygd

Dette svarer den tidligere sjefen

Kathrines tidligere sjef mener denne saken bunner i at selskapet hun var ansatt i ikke hadde oppdrag, og at hun derfor ble sagt opp.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i dommen, men den beviser egentlig hvor rettsløs en er uten advokat, skriver tidligere arbeidsgiver som ikke brukte advokat i tingretten, men representerte seg selv.

– Videre hvis det skulle medført riktighet, hvorfor sier jeg opp de andre ansatte, og permitterer Samland og tar henne inn igjen, og investerer penger i selskapet for å forsøke snu det?

Han viser videre til at han siden 2013 har vært i et forhold, og fortsatt er det.

– Jeg er en person som forsøker å hjelpe og bygge folks kompetanse, noe som jeg forsøkte med Samland, skriver han.

Den tidligere sjefen hevder videre at han kun har gode skussmål fra ansatte i bedrifter han har jobbet i tidligere.

Når det gjelder forbundets frykt for at penger har blitt flyttet eller at det er blitt sjonglert med selskaper, for å slippe unna å betale erstatningspengene, svarer han:

– Basert på ingen inntekt er det vanskelig å sjonglere med penger eller selskaper.

Ifølge Brønnøysundregistrene har den tidligere sjefen startet et nytt selskap i februar 2022, der han eier alle aksjene. Han er ellers styremedlem i et selskap som ble startet i fjor sommer, der han eier halvparten av aksjene. Og han er styremedlem i et tredje selskap som ble startet i februar 2022. Her eier han ingen aksjer.

Den tidligere sjefen svarer ikke på spørsmål fra FriFagbevegelse om han har bidratt med midler inn i disse selskapene.

Advokaten som styrer konkursboet, skriver i den midlertidige innberetningen at «per i dag har bostyrer ikke kommet over forhold som skulle tilsi straffeforfølgning mot konkursdebitor», men at bostyrer vil komme nærmere tilbake til dette i en senere innberetning. 

– Basert på det en vet i dag, ser dette mer ut som et skuespill, i forsøk på å tilegne seg urettmessig erstatning med hjelp fra LO, skriver Kathrines tidligere sjef i e-posten.

Massiv støtte fra fremmede

Etter at Kathrine mistet jobben, bestemte hun seg for å starte for seg selv. Hun var redd for flere dårlige opplevelser dersom hun ble ansatt. Det føltes tryggere å være sin egen sjef.  

– Det siste året har jeg jobbet skjorta av meg for å få bedriften min opp å stå.

I september i fjor fikk hun et jobbtilbud, og siden den gang har hun jobbet deltid for seg selv og deltid på en skjønnhetssalong i Sandefjord.

– Hvordan er det å ha fått en ny sjef?

– Jeg var veldig spent, for jeg har gått med en frykt for å bli utsatt for noe lignende igjen. Men jeg kan med hånda på hjertet si at bedre sjef kunne jeg ikke fått.

Kathrine har vært åpen med både sjefen og kollegene om hva hun har vært igjennom og hva hun fortsatt står i.

– Det er en fantastisk gjeng. Bare støtte og godord.

Alle de meldingen hun mottok etter at FriFagbevegelse først skrev om saken, har også betydd mye, forteller Kathrine. De kom fra både kvinner og menn. Noen hadde opplevd noe lignende, med trakassering eller annen form for dårlig behandling på arbeidsplassen. Andre ville bare vise sin støtte og heie på henne.

Hun hadde vært livredd for nettroll, men så fikk hun i stedet meldinger av typen «du vet ikke hvem jeg er, men jeg har lest historien din og tar av meg hatten for det du har stått i og står i» og «når sønnen din er stor nok til å forstå dette, kommer han til å være så stolt av deg».

– De hadde ikke trengt å sende meg meldinger med godord, for de kjenner meg ikke. Men de gjorde det likevel. Det var veldig sterkt.