Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

KI tar over stadig flere oppgaver. Samtidig føler unge på svak mestring.

Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) for 2026.

Undersøkelsen omfatter nær 4500 arbeidstakere og blir presentert på Arendalsuka tirsdag.

– Vi må ikke overlate KI til å ta alle oppgavene som tradisjonelt har vært enklere og mindre komplekse, sier Tommy Skogstad til FriFagbevegelse. 

– Gjør vi det, står vi om noen år uten den påfyllingen av kompetanse vi trenger når dagens seniorer pensjonerer seg eller går over i andre roller, mener han. 

Skogstad, som er tillitsvalgt for Handel og kontor i Sparebank 1 Utvikling, jobber som utvikler i IT-bransjen og bruker KI hver eneste dag.

Føler seg mindre verdsatt

KI gjorde for alvor sitt inntog i norsk arbeidsliv på starten av 2020-tallet.

I samme periode faller de unges tro på egne spesialkunnskaper. De verdsetter ikke kompetansen sin i samme grad som før. 

De unge synes også at jobbsikkerheten svekkes samtidig som omstillingsrisikoen stiger, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS. 

Se bare her:

• Andelen unge under 30 år som opplever spesialkunnskapene sine som nyttige, har falt – fra 65,4 prosent i 2021 til 50,4 prosent i 2026.

• I 2019 følte 63,2 prosent av unge under 30 at kompetansen deres ble verdsatt mot 43,4 prosent i 2026. 

• Mens 79 prosent anså det som sikkert å få seg jobb i 2012, har denne andelen falt til 69 prosent i 2026.

• Omstillingsrisikoen økte fra 13,6 prosent (2021) til 20,0 prosent (2026).

Læringsarenaene forsvinner

Disse trendene sammenfaller i tid med at KI-verktøy ble bredt tilgjengelige etter 2021.

Ifølge YS er arbeidslivet i ferd med å fjerne læringsarenaene som før ga nykommere et fotfeste.  

– Arbeidsgivere som lar KI overta inngangsoppgavene uten å lage nye læringsarenaer, risikerer å spare kostnader på kort sikt, men svekke kompetansegrunnlaget sitt på lang sikt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Det krever bevisste valg om hvordan nykommere introduseres i yrket i en tid der KI er tilgjengelig, legger han til.

Det er 18. året på rad at YS tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.

Mest eksponert for KI

Unge i telekommunikasjon og bank og finans er mest eksponert for KI.

Dette er bransjer der oppgavene for nykommere, som dataanalyse, saksbehandling og rapportering, i størst grad kan automatiseres, viser YS-undersøkelsen. 

– Det er de avgrensede, regelbaserte og tekstbaserte oppgavene som automatiseres først, og det er nettopp disse som utgjør de første oppgavene for nykommere i mange kontoryrker, sier samfunnspolitisk rådgiver Karen Johanne Østli i YS.

Yrker med fysisk kontakt og menneskelig omsorg er minst utsatt for KI, ifølge arbeidslivsbarometeret. 

Fagbevegelsen følger opp

I bransjen til Tommy Skogstad er bruk av KI et levende tema. Utviklingen går ekstremt fort.

– Setter vi KI-agenter på alt som før var inngangsoppgaver for nyutdannede, skader vi bransjen over tid, mener han.

For ham er kompetanse det viktigste framover: Opplæring i riktig bruk av KI, men også i etikk, personvern, bærekraft og hvordan vi sikrer framtidens arbeidsplasser.

Skogstad synes Norge og Europa er mer bevisste på dette enn USA. Norge har sterkere reguleringer og en fagbevegelse som følger opp problematikken.

Ifølge Skogstad har mange ledere fått seg en overraskelse over hva KI i stor skala faktisk koster. 

– For en god del oppgaver er det fortsatt både billigere og bedre å la folk, ikke minst juniorer, gjøre jobben enn å sette dyre KI-agenter på den. Internasjonalt ser vi nå selskaper som angrer på at de byttet ut ansatte med KI og ansetter folk tilbake.

Hvis utviklingen fortsetter, får ikke unge lenger den læringsarenaene de trenger, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Jan-Erik Østlie

Uten menneskelig kompetanse

Ingen bruker KI mindre i jobben enn unge under 30 år, ifølge YS'arbeidslivbarometer.

Samtidig er det unge i denne alderen som i størst grad opplever at ledelsen bruker KI til bemanning rundt dem.

Hvis arbeidsgiverne tenker kortsiktig, vil de stå uten verdifull, menneskelig kompetanse om bare få år, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Det er gjennom å skrive det første utkastet, analysere det første datasettet og svare på de første kundehenvendelsene, at unge lærer jobben, mener han.

– KI overtar nettopp disse enkle og repetitive oppgavene, ikke de komplekse som krever lang erfaring og skjønn. Resultatet, hvis utviklingen fortsetter, er at unge ikke lenger får læringsarenaene de trenger, sier Skjæggerud. 

HK Ung: – Ta imot nyutdannede!

Leder Marita Westervik Henriksen i HK Ung sier at KI er et nytt og spennende verktøy.

– Det betyr også at bedriftene må tørre å ta imot nyutdannede og la dem få lov til å vokse inn i et arbeidsliv i stadig endring, sier hun til FriFagbevegelse. 

– Det er fortsatt rom for læring og utvikling, selv om vi står under raske omstillinger, sier hun. 

HK Ung-lederen synes det er veldig positivt med verktøy som gjør arbeidshverdagen enklere.

– Samtidig er det viktig at man forstår hvilken teknologi man faktisk trenger, hvordan man skal bruke det og hvor det faktisk er behov for det, uten at vi mister den menneskelige kompetansen.