VERONIKA SØUM (tekst) LENA KNUTLI (foto)

posthornet@lomedia.no

Rampete nisser, kanefart, stivpyntete juletrær, storslåtte vinterlandskap, julenek og julegris; i mer enn 130 år har nordmenn sendt hverandre julehilsener i form av julekort. Og selv om vi har så mange andre måter å hilse hverandre god jul på i dag enn på slutten av 1800-tallet, fortsetter vi tradisjonen.

Enquete: Skriver du julekort? (5 om sine julekort-vaner)

– Å skrive julekort handler om tradisjon og nostalgi, det er en tradisjon mange følger opp. Mange synes det er ekstra hyggelig å sende kort med den type motiv på. I et julekort kan man skrive mer personlig enn i statusfeltet på Facebook, mens i et julebrev kan man oppdatere mottakeren om hvordan familien har hatt det i løpet av det siste året, forklarer førsteamanuensis Berit Skog i sosiologi ved NTNU.

Mens julekort og julebrev er en engangsforeteelse, tror Skog at mange julekortskribenter bruker sosiale medier for å formidle julestemning og oppdatere venner og familie om julens gang.

– Julekort er ikke nødvendigvis det eneste mediet en bruker. Mange bruker tekstmeldinger og Facebook for å oppdatere hva man holder på med, sier hun.

Sender mange julekort

I år som i fjor forventer Posten at vi sender 15 millioner julekort og julebrev, til tross for at brevmengden for øvrig har gått ned med nesten ti prosent det siste året.

– Dette er en tradisjon mange nordmenn holder fast ved, og det er hyggelig for oss. Julen er høytid for oss i Posten. Vi elsker julekort og julepakker. Gleden av å levere og gleden av å motta henger sammen, sier informasjonsdirektør Tina Mari Flem i Posten.

Dagene før jul er Postens toppdager i antall postsendinger. Postvolumene på en slik dag er nesten dobbelt så stort som en gjennomsnittlig dag ellers i året.

– Det er spesielt dagene rett etter den 16. som er toppdagene, da kryr det av julekort vi skal frakte rundt om i det ganske postland, sier Flem.

Bilderikdom og humor

– Jeg synes egentlig det er ganske merkelig at man fortsetter å sende julekort i dag, sier Ivar Ulvestad.

Han har skrevet to bøker om postkortets historie i Norge, et land der kjærligheten for postkort har vært og fortsatt er stor.

Det typisk norske postkortet er motivet med storgårdene, som oftest fra Østlandet. Også presanger, engler og andre skapninger er populære motiv for norske julekort. I perioden mellom 1910 og 1960 hadde nesten alle julekort et av disse motivene.

– I de tidligste tidene valgte man hva som helst til julekort. Etter hvert ble det en markedsforståelse av hva som ville være en fordel å ha på kortene. Fra 1910 og fram til krigen var det en rikdom i hva som ble brukt som motiv. De som lagde julekort hadde stor fantasi, sier Ulvestad.

Slik er det nødvendigvis ikke i dag.

– Dagens postkort har mindre bilderikdom enn tidligere. Før kunne hva som helst brukes som julekort, og det var mye humor i kortene. Julekortene fortalte noe om egen smak. Nå har julekort blitt en konvensjon. Jeg tror ikke folk ser så nøye på selve julekortet i dag, mener Ulvestad.