Ifølge en undersøkelse gjort av Posten sender én av tre over ti julekort, og seks av ti vil heller motta et håndskrevet julekort enn julegave.
Lena Knutli
Kortet vi nekter å gi slipp på
Til tross for e-post, SMS og sosiale medier er nordmenn fortsatt supernostalgiske når det gjelder julekort.
posthornet@lomedia.no
Rampete nisser, kanefart, stivpyntete juletrær, storslåtte vinterlandskap, julenek og julegris; i mer enn 130 år har nordmenn sendt hverandre julehilsener i form av julekort. Og selv om vi har så mange andre måter å hilse hverandre god jul på i dag enn på slutten av 1800-tallet, fortsetter vi tradisjonen.
Enquete: Skriver du julekort? (5 om sine julekort-vaner)
– Å skrive julekort handler om tradisjon og nostalgi, det er en tradisjon mange følger opp. Mange synes det er ekstra hyggelig å sende kort med den type motiv på. I et julekort kan man skrive mer personlig enn i statusfeltet på Facebook, mens i et julebrev kan man oppdatere mottakeren om hvordan familien har hatt det i løpet av det siste året, forklarer førsteamanuensis Berit Skog i sosiologi ved NTNU.
Mens julekort og julebrev er en engangsforeteelse, tror Skog at mange julekortskribenter bruker sosiale medier for å formidle julestemning og oppdatere venner og familie om julens gang.
– Julekort er ikke nødvendigvis det eneste mediet en bruker. Mange bruker tekstmeldinger og Facebook for å oppdatere hva man holder på med, sier hun.
Sender mange julekort
I år som i fjor forventer Posten at vi sender 15 millioner julekort og julebrev, til tross for at brevmengden for øvrig har gått ned med nesten ti prosent det siste året.
– Dette er en tradisjon mange nordmenn holder fast ved, og det er hyggelig for oss. Julen er høytid for oss i Posten. Vi elsker julekort og julepakker. Gleden av å levere og gleden av å motta henger sammen, sier informasjonsdirektør Tina Mari Flem i Posten.
Dagene før jul er Postens toppdager i antall postsendinger. Postvolumene på en slik dag er nesten dobbelt så stort som en gjennomsnittlig dag ellers i året.
– Det er spesielt dagene rett etter den 16. som er toppdagene, da kryr det av julekort vi skal frakte rundt om i det ganske postland, sier Flem.
Bilderikdom og humor
– Jeg synes egentlig det er ganske merkelig at man fortsetter å sende julekort i dag, sier Ivar Ulvestad.
Han har skrevet to bøker om postkortets historie i Norge, et land der kjærligheten for postkort har vært og fortsatt er stor.
Det typisk norske postkortet er motivet med storgårdene, som oftest fra Østlandet. Også presanger, engler og andre skapninger er populære motiv for norske julekort. I perioden mellom 1910 og 1960 hadde nesten alle julekort et av disse motivene.
– I de tidligste tidene valgte man hva som helst til julekort. Etter hvert ble det en markedsforståelse av hva som ville være en fordel å ha på kortene. Fra 1910 og fram til krigen var det en rikdom i hva som ble brukt som motiv. De som lagde julekort hadde stor fantasi, sier Ulvestad.
Slik er det nødvendigvis ikke i dag.
– Dagens postkort har mindre bilderikdom enn tidligere. Før kunne hva som helst brukes som julekort, og det var mye humor i kortene. Julekortene fortalte noe om egen smak. Nå har julekort blitt en konvensjon. Jeg tror ikke folk ser så nøye på selve julekortet i dag, mener Ulvestad.
Julepost:
Nordmenn sender over 15 millioner julekort og julebrev.
Det lages neste åtte millioner eksemplarer av årets julefrimerke.
De to siste ukene før jul behandler Posten 35 millioner brev og pakker.
80 prosent av juleposten går med tog.
Den lengste postruta er 360 kilometer, og starter i Mosjøen i Nordland.
Over ti prosent av all posten har feil adresse. Det tallet øker i jula, på grunn av gamle adresselister.
Julekortet
Verdens første julekort ble utgitt i England for 170 år siden.
I 1843 kom Sir Henry Cole på ideen om å trykke et julekort, slik at han i stedet for å bruke timer på håndskrevne hilsener til jul, kun trengte å tilføre mottagerens navn og sin egen underskrift. Kortet ble trykket i 1000 eksemplarer med påskriften «A Merry Christmas and a Happy New Year to you!». Og med det var en helt ny tradisjon skapt.
Det eldste, norske julekortet vi kjenner til er laget av Wilhelm Larsen og stammer fra 1883. Kortet viser en fjøsnisse som kaster snøballer mot en vegg. Mønsteret etter snøballene danner et «glædelig jul». Innen år 1900 var det vanlig å sende julekort i Norge.
Nissen med lue eller ei
Fjøsnissen har vært populær siden starten. Han representerer våre ønsker og lyster, og vårt humoristiske syn på verden. Som regel er han i godt humør, og har alltid noe finurlig fore, men nissen kan også være hevngjerrig og ondskapsfull. Felles for dem er at de er småvokste og utagerende.
Under krigen spilte postkortnissene en viktig rolle i etableringen av den norske motstanden. I 1941 ble Frank Wathnes julekortserie, som inneholdt norske nisser og flagg, beslaglagt og stanset i posten, med begrunnelse om at kortene stred mot flaggforordningen og ga uttrykk for ulovlig propaganda.
Det typisk norske julekortet har ikke religiøs symbolikk, men viser ofte aktiviteter man forbinder med jul som å hente juletre, pynte, forberedelser som baking, slakting og brygging, drikking og røyking, på vei til eller fra kirka eller uteaktiviteter som skigåing, aking og kanefart.
Kilde: «Norske postkort.
Kulturhistorie og samleobjekter».
Mest lest
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.
Håvard Sæbø
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.
Øyvind Aukrust
4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt
Hanna Skotheim
Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien
Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.
Ole Palmstrøm
Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme
Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.
Håvard Sæbø
Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.
Håvard Sæbø
Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart
Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.
Emmie Olivia Kristiansen
16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten
Sissel M. Rasmussen
Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen
MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.
Ole Palmstrøm
Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer
FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.
Tormod Ytrehus
Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få
Kommentar
Ihne Pedersen
«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson
Debatt
Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)
Colourbox.com
«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»
Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.
Leif Martin Kirknes
Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen
Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.
Colourbox.com
Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni
Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.
Dorthe Karlsen
2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag
JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.
Sissel M. Rasmussen
De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet
Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.
Leif Martin Kirknes