NTB

Det er bred enighet på Stortinget om en kontantstøtteordning for bedrifter. Flertallet vil ikke nekte bedriftene å utbetale utbytte eller å si opp folk.

– Det er bred enighet. Det er bra, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

– Denne kontantstøtten til bedrifter er ett av de største vedtakene Stortinget har gjort noen gang. Det som ville vært utenkelig for tre-fire uker siden, ble nå helt nødvendig, sier han.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF har forhandlet med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV om ordningen gjennom helgen og mandag.

Hovedmålet med den er å redde bedrifter som er hardt rammet i forbindelse med koronaepidemien, fra å gå konkurs.

– Vi ønsker å trygge bedriftene og sysselsettingen og sørge for at vanlige arbeidsfolk har en jobb å komme tilbake til når hverdagen igjen skal normaliseres, sier Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Lien Aasland til NTB.

Ikke utbytteforbud

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har sagt at ordningen vil kunne koste rundt 20 milliarder kroner i måneden. Totalt anslås prislappen til 50 milliarder.

I all hovedsak slutter de sju partiene opp om regjeringens kontantstøttemodell, som Stortinget behandler senere tirsdag.

I ordningen vil mesteparten av de uunngåelige utgiftene til bedriftene som opplever minst 30 prosent inntektsfall på grunn av koronautbruddet, dekkes. Husleie, regnskapsføring og forsikring er eksempler på slike utgifter. Bedrifter som er pålagt av staten å stenge, får mest.

Deler av venstresiden har tatt til orde for et forbud mot utbetaling av utbytte og å nekte bedriftene å si opp folk, men ifølge NRK har de ikke fått gjennomslag for dette i forhandlingene.

– Det har vært Sps mening hele tiden at bedriftene må følge norsk lov. Hvis de ikke har noe annet valg enn å nedbemanne, har de en plikt til å gjøre det for å redde bedriften sin, sier Vedum.

Åpenhet og kontroll

Stortinget kommer med en oppfordring til bedrifter som får støtte, om å ikke gi utbytte. Det kommer trolig også en formulering der det oppfordres til at bedriftene bør unngå oppsigelser i støtteperioden.

Ifølge Aasland har Stortinget sørget for å få inn viktige begrensninger på muligheten til å ta ut utbytte og til å si opp folk som ikke lå i forslaget fra regjeringen.

– Vi har fått et bredt flertall for viktige innstramminger, sier han.

Aasland understreker samtidig at det han beskriver som en samfunnskontrakt mellom bedriftene og det offentlige skal være etterprøvbar, åpen og underlagt kontroll. Det vil med andre ord være åpenhet omkring hvilke bedrifter som får støtte, og hvor mye de får.

Sesongbedrifter

Vedum trekker fram at det er blitt gjort forbedringer i ordningen når det gjelder typiske sesongbedrifter, som får en ekstra utfordring siden krisen rammer midt i deres høysesong.

Mange norske skidestinasjoner har brorparten av sine årsinntekter i mars og april, men opplever nå at markedet har falt helt bort.

Nå skal Stortinget i samarbeid med regjeringen snekre en ordning spesielt for disse bedriftene.

– Det har vært noe av det viktigste for meg å bidra til det. Krisen rammer hardt for en del bedrifter og lokalsamfunn. I Trysil er 30–40 prosent av alle ansatte permittert, sier Vedum.

I utgangspunktet har ikke Stortinget plusset på ordningen i kroner og øre, etter det NTB forstår.

Mer hjelp til olje- og gassnæringen og leverandørindustrien har også vært et tema i forhandlingene. Oljenæringen er rammet at et voldsomt oljeprisfall som følge av koronakrisen.