Lønnsoppgjøret
LO utsetter pensjonskrav til 2027
Ny avtalefestet pensjon (AFP) blir ikke en del av kravene i årets lønnsoppgjør.
Hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke skal miste pensjonen. Men ikke før neste år.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
En ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP) har vært utsatt gang på gang.
Tirsdag vedtar LO hvilke krav de skal stille i årets lønnsoppgjør.
FriFagbevegelse erfarer at LO vil utsette kravet om å endre ordningen med ekstrapensjon til 2027.
Dette er nye AFP
AFP er en ekstrapensjon for ansatte med tariffavtale. Men den har vært et stridstema innad i LO i flere år.
I 2025 ble LO-kongressen enige om følgende:
• Arbeidstakere som har fylt 50 år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning
• Arbeidstakere som har fylt 50 år vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i en jobb med tariffavtale samlet og minimum 7 år mellom 50 og 62 år
• Arbeidstakere med tariffavtale på jobben skal opparbeide seg en rett til AFP, basert på antall år i virksomheten
• Uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet
LO presiserer at alle sider av disse endringene ennå ikke er ferdig utredet. LO vil derfor bruke tiden fram til neste lønnsoppgjør på å bli enige om en modell.
Målet er at flere arbeidstakere skal sikres en god AFP.
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP står for avtalefestet pensjon, og gjelder for ansatte med tariff i privat sektor. Også ansatte i offentlig sektor har AFP.
Nesten 1 million ansatte i 12.000 foretak er omfattet.
Ordningen ble avtalt i tariffoppgjør mellom LO og N.A.F i 1988, og skulle gjøre det mulig å gå av med pensjon allerede med 62 år – fram til 67 år.
Ifølge den avgåtte LO-nestlederen Steinar Krogstad ble den ble egentlig innført for at «sliterne i arbeidslivet» ikke skulle bli presset ut i uføretrygd før de nådde pensjonsalder.
Ordningen ble endret i 2011.
Fra å være en pensjonsordning for dem mellom 62 og 67 år, ble AFP en tilleggsytelse som man kan benytte seg av fra man er 62 år, og som varer livet ut.
Det var ikke lenger et krav om å slutte å jobbe for å bli AFP-pensjonist.
Rett før jul i 2017 kom en evaluering av AFP-ordningen, som viste at AFP-reglene førte til at mange falt ut av ordningen på tampen av arbeidslivet. De oppfylte ikke kriteriene for å få AFP. Dette kalte man «hull».
Utsettelsene har vært mange siden 2017, og lønnsoppgjøret i 2024 skulle være siste sjanse til å ta AFP som kampsak før stortingsvalget i 2025.
Nå har LO bestemt seg for at AFP blir en kampsak i neste års lønnsoppgjør.
Kilde: Fagbladet, Store Norske Leksikon
Kostbar affære
AFP er både komplisert og dyrt.
En ordning som gir ekstrapensjonen til flere, kan komme til å koste betydelig mer enn nå. Arbeidsgiverne har ikke vist vilje til å øke finansieringen.
I dag betaler staten en tredjedel av regninga i privat sektor. Resten betales av arbeidsgiver.
LO mener statens bidrag på en tredjedel er en forutsetning for å få på plass en ny AFP-modell, også hvis sluttsummen øker.
Det kravet støttes av alle partiene på venstresiden.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener at det på sikt er en god investering av staten.
– Ordningen vil være dyrere fordi AFP da vil styrke hele det norske pensjonssystemet, avlaste trygdesystemet og bidra til at folk står lenger i jobb. Den vil fremme det organiserte arbeidslivet og bidra til sosial utjevning. Dette er viktige egenskaper som også staten har sterk interesse av, sier han til Fagbladet.
NHO må si ja til AFP-forhandling
Neste år er det et mellomoppgjør, og da skal det i utgangspunktet bare forhandles om kroner og øre.
Det vil si at det i utgangspunktet bare er lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.
Forhandlingsklausulen for mellomoppgjøret åpner ikke for å forhandle om noe annet enn lønn.
Dersom LO ønsker å forhandle om AFP i mellomoppgjøret neste år, må NHO gå med på det.
I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg.
Nå: 0 stillingsannonser