Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Bør folk stemme taktisk ved høstens stortingsvalg?

Flere har oppfordret til å stemme MDG, selv om man ikke har partiet som førstevalg. Målet skal være å få MDG over sperregrensa for å sikre rødgrønt flertall.

LO-lederen er veldig kritisk til taktisk stemmegivning.

– Valg er ikke et pokerspill. Vi bør snakke politikk. Ikke taktikk, mener LO-leder Kine Asper Vistnes.

– Folk bør stemme på det partiet de er mest enig med, eller minst uenig med og droppe taktisk stemmegivning. Så får valgresultatet avgjøre hva slags regjering vi får etter valget, sier hun til FriFagbevegelse.

Budskap og kandidater

Vistnes mener partier som kun fokuserer på taktisk stemmegivning bør stille seg spørsmål om hvorfor de ikke har et sterkt nok budskap og kandidater til å nå fram av seg selv gjennom politiske saker med politisk innhold, legger hun til.

LO-lederen mener taktisk stemmegivning ødelegger hele formålet med det å ha stemmerett og få være med å bestemme hvem som skal styre landet.

Aktuelt: Tidligere Ap-strateg ber folk vurdere å stemme MDG

Strategisk stemmegivning

Taktisk stemmegivning er ifølge Store Norske Leksikon en spesifikk form for strategisk stemmegivning, der en velger stemmer på et politisk parti eller en kandidat som ikke er deres førstevalg.

LO-lederen mener det er et demokratisk problem dersom stortingsvalget skal begrense seg til å handle om taktisk spill.

– Min oppfordring er først og fremst «bruk stemmeretten» og stem på det partiet du er mest enig med. Så får valgresultatet avgjøre hva slags regjering vi skal få etter valget, sier hun.

– Politikken blir dårligere dersom taktikk skal trumpe politikk. Og det er et demokratisk problem å skulle stemme mot egen overbevisning og tro på et taktisk utfall. Du risikerer å ende opp med både kandidater og politikk som du egentlig ikke vil ha, mener hun.

Flere utspill

Det har ikke vært få utspill om taktisk stemmegivning denne valgkampen.

• Næringslivsledere har til og med sponset KrF med mange millioner kroner for å bidra til å løfte partiet over sperregrensen, og gjennom det sikre en borgerlig regjering.

• På venstresiden har flere oppfordret til å stemme på MDG. Jonas Bals, tidligere Ap-strateg, forfatter og nå seksjonsleder i LO, kom nylig med et utspill hvor han mente årets valg er et sperregrensevalg hvor alle klassebevisste arbeidere, Palestina-venner og klimaaktivister bør vurdere å stemme MDG.

• MDG, Venstre og KrF, er de tre partiene som ligger nærmest sperregrensen på fire prosent. SV og Rødt skal i utgangspunktet klare sperregrensa med god margin.

• Tidligere stortingsrepresentant for SV, Petter Eide, har også anbefalt å stemme på MDG for at de skal komme over sperregrensa.

Et skjebnevalg

Eide er klar på at det er mye som er viktigere enn taktisk stemmegivning til MDG. Han kaller dette et skjebnevalg.

– Vi har ikke hatt et tilsvarende risiko for en ytre-høyre maktovertakelse på 60 år. For første gang i historien risikerer vi at Sylvi Listhaug og ytre høyre, i par med Ulstein i KrF, får regjeringsmakt i Norge. Da vil vi få en regjering som vil være i tråd med ytre høyre-bølgen i store deler av Europa, USA, Russland og India. Med klimafornekting, økt ulikhet, og ikke minst Israel-vennlighet.

Petter Eide vil låne bort stemmen sin til MDG.

Jan-Erik Østlie

– I dette perspektivet må venstresiden våkne opp, og gjøre hva som helst for å hindre at Sylvi kommer til regjeringsmakt. Dette handler verken om meg, SV eller taktisk stemmegivning, sier han til FriFagbevegelse.

Petter Eide er enig med LO-lederen i at man prinsipielt skal stemme på det partiet man står nærmest.

– Men denne gangen velger jeg å låne bort stemmen min til MDG for å bidra til at rødgrønn side får regjeringsmakt, sier han.

MDG har også drevet en kampanje hvor de har spilt på følgende: Vil du beholde Støre? Stem MDG i år.

Støre selv har svart, at hvis du vil ha Jonas Gahr Støre som statsminister de neste fire årene, bør du stemme på Ap.

Er et sjansespill

Det har skjedd ved tidligere valg at taktisk stemmegivning har hatt har betydning for småpartier. Både SV, KrF og Venstre har tjent på dette.

Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, mener det er forbundet med en risiko å stemme taktisk.

– Stemmer man på et annet parti enn det man foretrekker, er det langt fra sikkert at det vil få den effekten man ønsker, sier han til FriFagbevegelse.

– Det kan være en fare for at stemmen da blir bortkastet og at man ikke oppnår det man tenker, sier han.

For at det skal lykkes, er man avhengig av at dette partiet kommer over sperregrensen på fire prosent.

Bergh har også registrert at taktisk stemmegivning har vært en større del av denne valgkampen enn tidligere. Men det har også forekommet tidligere. Både i 2005, 2013 og 2017.