Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Sekretariatet i LO behandlet forslaget til høringsuttalelse om domstolsreformen mandag.

LO advarer mot en full reversering av domstolsreformen, fordi mange domstoler har opplevd bedre fleksibilitet og ressursutnyttelse.

Men det bør vurderes å gjeninnføre tidligere domstolstruktur ved ti tingretter og en jordskifterett, mener LO.

Vil lovfeste domstedene

I deler av landet, med korte og enkle reiseveier, vil saksfordelingen for alle parter være enklere, og for de fleste av disse rettskretsene ser ikke LO behov for å gjeninnføre tidligere struktur.

I rettskretser med lengre og tyngre reiseveier, derimot, kommer nærhetsprinsippet oftere i konflikt med øvrige hensyn, og for en del av disse rettskretsene kan det vurderes om det er hensiktsmessig å gjeninnføre tidligere struktur.

LO bringer også inn et annet punkt: Som en sikkerhet mot nedlegging av mindre rettssteder, for eksempel grunnet innsparinger, går LO inn for at nåværende domstolstruktur, inkludert alle rettsstedene og jordskifterettene, tas inn i domstolloven. Endringer av denne strukturen må dermed avgjøres av Stortinget gjennom lovendringer, hvilket vil sikre en grundig behandling, demokratisk medvirkning og kontroll.

Flytte 10 tingretter tilbake

Dagens domstolstruktur med store kollegiale enheter ble fastlagt ved sammenslåing av tingretter og jordskifteretter gjennom Solberg-regjeringens reform våren 2021.

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolsreformen 2021. Da var det 60 alminnelige domstoler (tingretter) i første instans, samt 34 jordskifteretter. I dagens struktur er det 23 rettskretser (tingretter) og 65 rettssteder, i tillegg til fire ubemannede rettssteder. Oslo tingrett har ett rettssted. De øvrige tingrettene har fra to til fire rettssteder.

Avdelingsleder for LO-advokatene, Atle Sønsteli Johansen, poengterer overfor FriFagbevegelse at LO ikke har noe ideologisk forhold til domstolstrukturen.

– Vi har gjort en vurdering ut fra erfaringene etter gjennomføringen av Solberg-regjeringens reform. Vi ser ikke noe behov for en total reversering, men foreslår en videreutvikling basert på totalen, sier Atle Sønsteli Johansen til FriFagbevegelse.

Han mener samtidig det er viktig å sikre en demokratisk debatt rundt domstolstrukturen.

– Gjennom at det lovfestes vil vi få en mye bredere beslutningsprosess ved endringer. Da vil hele Stortinget bli involvert, alle interesseorganisasjoner likeså, og andre som vil ytre seg anledning til å gjøre det. Da sikrer vi en mer demokratisk prosess, mener Atle Sønsteli Johansen.

Beholde rettsstedene

De ti rettsstedene som skal tilbakeføres, har lengre reisevei mellom domstolene. LO følger dermed opp NTLs og FOs konkrete innspill til forbedret ressursutnyttelse, bedret samarbeid og en styrking av sårbare domstoler, samt på behandling av barnesakene, den samiske dimensjonen ved domstolene, og med hensyn til jordskifterettene.

På grunnlag av lokale tilbakemeldinger, vil LO be departementet spesielt vurdere om det bør gjeninnføres tidligere domstolstruktur i følgende 10 tingretter og 1 jordskifterett: Ringerike tingrett, Buskerud tingrett, Telemark tingrett, Hordaland tingrett, Møre og Romsdal tingrett, Helgeland tingrett, Midtre Hålogaland tingrett, Nord-Troms og Senja tingrett, Salten og Lofoten tingrett, Indre og Østre Finnmark tingrett, samt Sogn og Fjordane jordskifterett.

I sin tid gikk LO mot forslaget fra Domstolkommisjonens flertall om å redusere antall rettskretser fra 60 til 22 med 30 rettssteder.

LO anså det alternative forslaget fra Domstolkommisjonens mindretall om å redusere antall rettskretser til 22, men beholde dagens 60 rettssteder, som bedre enn forslaget fra kommisjonens flertall. Det var også dette alternative forslaget som ble vedtatt og gjennomført.

Ulike LO-syn

Det er blant LO sine medlemmer ulike syn med hensyn til behovet for å reversere domstolsstrukturen. Særlig synes reisevei å være et vesentlig moment som vektlegges av de lokale tillitsvalgte ved domstolene.

NTL, som organiserer medlemmer innenfor domstolsapparatet, anser at strukturen i domstolene er viktig og at dette er krevende spørsmål.

– Samtidig er det ikke grunn til å tro at den strukturen man velger vil løse alle utfordringene i domstolene eller at strukturen i seg selv vil være ødeleggende for alt man ønsker å oppnå. Det er mange elementer som må på plass og spille sammen for å få et godt resultat, mener NTL-leder Kjersti Barsok.

– Vi og våre medlemmer er opptatt av at en beslutning i størst mulig grad må bygge på hvilken struktur som gir de beste forutsetningen for å løse domstolens oppgaver for samfunnet. Og for oss i NTL er det viktig at rettssikkerheten opprettholdes. Det avhenger av flere ting, blant annet kvaliteten domstolene har på sakene de håndterer, hvor raskt de behandler sakene og om vi som borgere har reell mulighet til å benytte oss av domstolene. Alle disse elementene fordrer at alle domstolene, og rettsstedene, har tilstrekkelig med ressurser. Vi vet jo at domstolene har lidd mye under Solberg-regjeringens ostehøvelkutt og at kutt i ressursene har ført til lengre saksbehandlingstid, sier Barsok.

– Vi har gitt alle våre medlemmer i NTL Domstolene mulighet til å spille inn sine begrunnede oppfatninger om saken. Veldig mange av dem benyttet anledningen til å gjøre det. Medlemmenes konklusjoner varierer, men alle er opptatt av hvordan domstolene best mulig kan løse sine oppgaver, poengterer hun.

Politikerne er spent

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson, Maria Aasen-Svendsrud, er spent på høringsuttalelsene som kommer inn.

– Ja, det blir spennende å lytte til fagmiljøene, kommunene og hva for eksempel LO mener. Om hvor det er behov for å løse opp og hvordan folk er fornøyd med dagens domstolsordning. Vi vil lytte til synspunktene fra LO, sier Aasen-Svendsrud til FriFagbevegelse.

Hun synes spesielt innspillene fra LO om å lovfeste rettsstedene virker veldig fornuftig.