Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

23. mars overrekker Fellesforbundet og Norsk Industri kravene i årets lønnsoppgjør. Det er starten på det såkalte frontfagsoppgjøret.

Der forhandler konkurranseutsatt industri fram det som danner malen for samtlige lønnsoppgjør som følger utover våren og sommeren.

Frp-utspill provoserer

I forrige uke gikk Frp-leder Sylvi Listhaug ut og mente Stortinget må bidra til å dempe lønnsveksten gjennom redusert matmoms, forlenget strømstøtte med makspris, reduserte drivstoffavgifter og skattelette både på inntekt og formue.

Fellesforbundets leder reagerer kraftig på dette utspillet.

– Alle partiledere og andre politikere skal holde seg langt unna lønnsoppgjøret. Om det er taktikk, eller om det vitner om manglende forståelse for rollefordelingen i et oppgjør, er jeg usikker på. Det kan være litt av begge deler, mener Christian Justnes.

Setter rammen

Han mener utspillet om et moderat lønnsoppgjør fra lederen av landets for tiden største parti, viser at ikke alle forstår hva et tariffoppgjør egentlig handler om.

– Tariffoppgjøret handler om å fordele verdier mellom de som eier og de som jobber i bedriftene. Vårt mål er at den skal opp igjen på det historiske nivået hvor fire av fem kroner som bedriftene tjener, går til arbeidstakerne, sier Justnes.

Han er heller ikke sikker på at lettelser i matmoms og avgifter, for eksempel, kommer arbeidstakerne til gode.

– Matmomsen kan raskt havne i lomma på Reitan og NorgesGruppen. Det blir derfor helt feil strategi. Dessuten har jeg liten tro på at det er politisk flertall for dette. Dette er ikke et spor vi er interessert i å forfølge, sier Christian Justnes.

Når får du ny lønn? Viktige datoer i årets oppgjør

Frontfagsmodellen

Flere har stilt spørsmål ved frontfagsmodellen og hevdet at andre yrkesgrupper bør få mer i lønnsøkning, som blant annet lærere og sykepleiere.

Unio-leder Steffen Handal mener frontfagsmodellen bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller.

Justnes avviser dette og mener alle er tjent med frontfagsmodellen.

– Hvis vi ikke har denne modellen, blir det en kamp hvor alle må kjempe mot alle. Det er ikke sikkert at lærere eller sykepleiere vil komme bedre ut av det i det lange løp, mener Justnes.

Tøffe, men ryddige

Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hegner om frontfagsmodellen. Han sier han har tillit til partene i arbeidslivet.

– Dette er jo noe vi gjerne snakker pent om når vi er i utlandet som norske politikere. I Norge har vi et system for lønnsdannelse med forhandlinger som er tøffe, men ryddige. Vi har det vi kaller konfliktpartnerskap. Blir det konflikt, er også det ryddig. Det gjør at vi har færre konflikter i Norge.

– Det skal vi være veldig forsiktige med å tukle med, sier Jonas Gahr Støre.

Også han mener at partiledere ikke skal blande seg inn i lønnsoppgjøret.

– Men det er jo fritt fram i det politiske ordskiftet å foreslå politikk. Det er greit. Men jeg tror partene betakker seg for å få pekefinger om hvordan de skal opptre i forhandlinger hvor de skal representere medlemmene sine, sier Støre.

Han tror ikke halv matmoms er et godt tiltak og viser til at den allerede er redusert.

– Om den skal ytterligere halveres, har det en sosial dimensjon. Det er de med mest penger som bruker mest penger på mat. De får da den største fordelen av en slik reduksjon. Det er et usosialt grep. Erfaringen viser at slike reduksjoner oftest havner i lomma på de største kjedene. Det tror jeg ikke er god fordelingspolitikk, sier landets statsminister.

– Det beste vi kan gjøre er å få redusert prisstigningen. Det vil hjelpe for alle mål vi setter, legger han til.

– Har ingen krav

Sylvi Listhaug sier til FriFagbevegelse at Fremskrittspartiet ikke har noen krav til lønnsoppgjøret, men tvert om stor respekt for at partene i arbeidslivet skal forhandle om lønn og andre betingelser.

– Men vi vet at forventet utvikling i konsumprisindeksen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for inntektsoppgjørene (TBU) i forkant av forhandlingene, har betydning for kravene fra Fellesforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner. Det vil sikre medlemmenes kjøpekraft. Derfor foreslår Fremskrittspartiet reduserte avgifter på drivstoff, halvert matmoms og forbedret strømstøtteordning som vil bidra til å dempe prisveksten og styrke kjøpekraften til vanlige folk, sier Sylvi Listhaug i en kommentar til FriFagbevegelse.

– I forkant av lønnsoppgjøret i 2022 pekte Fellesforbundet selv på viktigheten av en bedre «strømpakke» fra regjeringen for å unngå økte lønnskrav under lønnsoppgjøret, legger hun til.