PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Da regjeringen og samarbeidspartiene i fjor ble enige om å heve minstepensjonene, opplevde rundt 15.000 med offentlig tjenestepensjon at de mistet hele eller deler av økningen.

Den gangen sa Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, at det var et løftebrudd fra regjeringen.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Også i år skal minstepensjonen heves fra 1. september, og nå ber Pensjonistforbundet i et brev til arbeids- og sosialkomiteen i stortinget om at økningen må innføres som et tillegg som er unntatt samordning. Da vil også de som har offentlig tjenestepensjon fullt ut få den samme økningen som alle andre.

– Alle minstepensjonister må få et løft, uavhengig av tjenestepensjon, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet til forbundets egen nettside.

ALLE BØR HEVES: Pensjonistforbundets generalsekretør Harald Olimb Norman mener minstepensjonene bør heves på en slik måte at også de med offentlige tjenestepensjon får like mye som alle andre.

Pensjonistforbundet

• Pensjonistene nekter å skrive under trygdeoppgjøret

66 prosent av sluttlønn

Forklaringen er følgende: Offentlig tjenestepensjon er i hovedsak en tariffestet rettighet som gir 66 prosent av den lønnen du har når du slutter. Det er en samordnet folketrygd og tjenestepensjon som i sum skal dekke dette.

Men for mange offentlig ansatte blir det slik at kombinasjonen av lav lønn og lang opptjening i folketrygden sørger for at folketrygden dekker mesteparten av deres tariffestede rettighet til 66 prosent av sluttlønn.

Dermed får de liten nytte av en tjenestepensjonsordning som de i årevis har betalt inn til.

Dette har blant andre Fagforbundet påpekt i årevis, og forbundet jobber for at dette blir endret når ny offentlig tjenestepensjon skal forhandles som en del av pensjonsreformen.

• Følg oss på Facebook

Samtidig får de heller ingen glede av at minstepensjonen øker, fordi den fortsatt ligger innenfor deres rettighet om 66 prosent av sluttlønnen. Når pensjonen fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen samordnes, avkortes økningen fra folketrygden – krone for krone – mot den lille tilleggspensjonen de får.

Det betyr at noen får mindre enn økningen på 4000 kroner, mens andre får null.

– Alle må få et løft

– Vi kan selvfølgelig ikke la samordningsregelverket hindre oss i å løfte inntektene til dem som har minst. Dette handler om vilje, ikke teknikk. Stortinget må følge opp vårt forslag eller sørge for at det utarbeides alternative løsninger, mener han.

Da dette skjedde i fjor, forsvarte KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, det med at målet var å heve dem som kun lever på minstepensjon, mens gruppen på mellom 10.000 og 15.000 med offentlig tjenestepensjon hadde en samlet sum som oversteg garantiinntekten, og slik sett ikke var minstepensjonister i ordets vanlige forstand.

• Hauglie vil få fart på forhandlingene om offentlig tjenestepensjon

• Renholder Inger Synnøve ble fratatt pensjon på 1,3 millioner kroner

• Folk vil jobbe til de er 66 år, men flere går av før