Helge Rønning Birkelund (tekst)

helge@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif@lomedia.no

Frp-leder Sylvi Listhaug tok fredag morgen med seg partiets første nestleder Hans Andreas Limi til svenskegrensen, og presenterte en tiltakspakke «for å ta tryggheten tilbake i Norge».

– Svenske kriminelle nettverk er nå etablert i alle landets politidistrikter, og ifølge Kripos er organisert kriminalitet den største trusselen mot Norge, sier Listhaug.

Ali Esbati mener hennes utspill er litt komisk – på sitt vis.

Han hevder at det hun omtaler som «svenske tilstander» i stor grad skyldes en markedsliberal politikk, som Frp selv har vært med på å fremme.

Erfaring fra Sverige

Ali Esbati (48) er ingen hvem som helst.

Han satt i den svenske Riksdagen fra 2013 til januar 2024. Nå er han en del av SVs valgkampapparat som spesialrådgiver.

Det Listhaug kaller «svenske tilstander» skyldes flere faktorer, mener Esbati – blant annet omfattende markedsliberale reformer i Sverige.

– Effekten av dette er en ekstrem økning i økonomiske forskjeller. Særlig når det gjelder formue.

– Jeg hører stadig at Sverige trekkes fram som et land der ting går bra. For meg fremstår det som merkelig og eksotisk. Det som preger Sverige er økonomisk nedgang, dramatisk nedbygging av velferdsordninger og høy arbeidsledighet. Alt dette henger sammen, mener han.

Økende ulikhet

Esbati peker på at både borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer har bidratt til utviklingen.

Frp hevder at innvandring er hovedårsaken til det Listhaug frykter skal komme til Norge. Esbati er uenig.

– Det er ikke innvandringen som er problemet. Det er den økonomiske politikken som har blitt ført. De siste tre årene har Sverige hatt en borgerlig regjering, men med det største partiet – Sverigedemokraterna – utenfor regjeringen. Likevel har de hatt stor innflytelse.

– Når mange mennesker med svak økonomi bor på samme sted, med få jobber og lave lønninger, oppstår det utfordringer. Når politikken er innrettet på å øke forskjellene får man mer av slike tilstander, påpeker han.

Lave lønninger

Esbati mener det naturlige ville vært å føre en politikk som reduserer forskjeller, styrker økonomien og bekjemper arbeidsledighet.

– I stedet har man ført en politikk som svekker folks stilling på arbeidsmarkedet, gir lave lønninger og øker forskjellene ytterligere. Det motsatte, poengterer han.

Esbati understreker at innvandringen ikke har økt de siste årene – det som har endret seg er den politiske kursen.

– Mange har jobb, men med svært lave lønninger. Sverige har også en spesiell politisk situasjon, der Sverigedemokraterna er det største partiet og avgjørende for regjeringsprosjektet, selv om de ikke sitter i regjering. De stiller sterke krav til prioriteringene, sier han.

Reinfeldt-regjeringen

Esbati mener utviklingen startet allerede på 1990-tallet og tok ny fart for rundt 20 år siden, da Fredrik Reinfeldt ledet den svenske høyre-regjeringen fra 2006 til 2014.

Regjeringen besto av Moderaterna (som Høyre i Norge), Centerpartiet, Liberalerna og Kristdemokraterna – kjent som Alliansen.

– De største endringene skjedde da. Og de har blitt værende. Og har overlevd sosialdemokratiske regjeringer. Nå ser vi ytterligere endringer i skattesystemet, til fordel for de aller rikeste. Sverige har gått fra å være et av verdens mest likestilte land til å skille seg ut i motsatt ende av statistikken, sier han.

Og frykter at Norge kan følge samme spor.

– Den norske høyresiden er svært interessert i det som skjer i Sverige. Men for meg er det vanskelig å se det som et positivt eksempel.

Sverigedemokraterna og Frp

Esbati advarer mot å kopiere Sveriges økonomiske modell.

– Norge har allerede lav kapitalbeskatning, men Sverige har enda lavere. Der finnes verken arveavgift, formuesskatt eller eiendomsskatt. Det gir svært lav beskatning for dem med mye kapital, og har ført til ekstreme forskjeller og sterk konsentrasjon av makt og penger hos et fåtall. Det er ikke et eksempel Norge bør følge, sier han.

På spørsmål om forskjellen mellom Sverigedemokraterna og Fremskrittspartiet, svarer Esbati:

– De har ulike politiske røtter, og det spiller en rolle. Sverigedemokraterna har bakgrunn fra den nynazistiske bevegelsen. Fremskrittspartiet ble stiftet med mål om lavere skatter og avgifter. Sverige hadde et lignende parti på 1990-tallet – Ny Demokrati – men det forsvant.

– Felles for de to partiene – Sverigedemokraterna og Frp – er at de lener seg hardt mot sin ant-innvandringsretorikk, samtidig som de har den mest høyrevridde og milliardærvennlige økonomiske politikken. Og at de har blitt den mest dominerende kraften på borgerlig side, mener Ali Esbati.

Dette svarer Frp

Innvandringspolitisk talsperson for Frp, Erlend Wiborg, slår hardt tilbake.

Han mener påstandene fra Ali Esbati er respektløs overfor veldig mange som lever med dårlig økonomi, trangboddhet og så videre.

– Mange vokser opp i familier med dårlig økonomi uten å bli kriminelle. Det Esbati gjør her er en stigmatisering av en gruppe mennesker. Du blir ikke kriminell av å være fattig i seg selv. De aller fleste som vokser opp i familier med svak økonomi, er lovlydige skikkelige mennesker. Det som gjøres her, er å ta fra det personlige ansvaret som hvert enkelt individ har til å oppføre seg skikkelig, sier Wiborg.

– Vi må ansvarliggjøre de som begår kriminalitet. Det må få konsekvenser på et tidligst mulig stadium.

Fredag var han med på Frps valgkamp ved svenskegrensen.

Frp foreslår blant annet å øke maksstraffen til 50 år, senke den kriminelle lavalderen til 14 år og foreslår bevæpning av tollvesenet blant mange andre tiltak.