Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Vi kan ikke stenge driften, akkurat som at du ikke kan stenge et sykehus. Vi må være på jobb og sørge for at folk ikke blir altfor syke og redde.

Det sier Kathrine Haugland Martinsen, virksomhetsleder for Bybo.

Bybo er Kirkens Bymisjons virksomhet for boligsosialt arbeid for mennesker med rusavhengighet og psykiske lidelser. Bybo har rammeavtale med Oslo kommune, og har nå 70 boliger fordelt på seks adresser. Rundt 30 ansatte følger opp beboerne.

Bybo-metoden innebærer at ansatte og beboere er mye sammen.

– Vi kommer ikke bare innom og utfører en bestilling. Vi er sammen i hverdagslivet. Våre gjennombrudd kan handle om at vi en dag får lov å komme inn i en leilighet for å rydde etter lang tids sosialfaglig håndverk, sier Haugland Martinsen.

Hun roser de ansatte for innsatsen de legger ned.

– Ingen heier på dem i mediene. Det er vel fordi samfunnet ellers ser ned på denne gruppa. Men vi som jobber med dem, vi ser forbi og blir glad i dem.

p

Redde og syke beboere

Mange av beboerne har mistet inntekten sin de siste par ukene. Salg av gatemagasiner og andre småjobber forsvant med korona-utbruddet.

– Vi hører også fra mange at det har blitt vanskelig å få tak i rusmidler. I tillegg har lavterskeltilbudene stengt. Det er der våre beboere får mat og har sin sosiale arena. Mange er nå veldig redde og syke, forteller Haugland Martinsen.

Ingen av beboerne har så langt blitt syke av korona, men de risikerer å bli alvorlig syke på grunn av nedsatt helse. De psykiske lidelsene forverres av frykt og bortfall av penger og rusmidler. Noen utagerer, og det har vært mer hærverk i leilighetene den siste tida. Andre blir roligere.

– Vi opplever at våre beboere deltar i smitteverndugnaden så godt de kan. De er mer søkende overfor oss ansatte. De er, som resten av oss, bekymret. Og de lever strevsommen liv i utgangspunktet. Har du paranoia, blir det selvsagt enda verre nå. I tillegg er ensomheten stor i denne gruppa.

p

Umulig å isolere beboere

Beboerne har sine egne leiligheter, som er organisert som samlokaliserte boliger med baser for ansatte. Der har de tilgang på fast ansatte sosialarbeidere som bistår dem. De har ordinære husleieavtaler på ubestemt tid. Bybo kan ikke nekte folk å ha besøk i egen leiligheter, men har satt foten ned for gjester i fellesarealene.

– Å isolere folk er nesten umulig hos oss. I motsetning til på et sykehjem, kan vi ikke si til en beboer at hun må bli i leiligheten i to uker. De må ut og skaffe seg rusmidler. Men vi oppfordrer dem til å være minst mulig ute, og vi sørger for mat og andre nødvendigheter, sier Haugland Martinsen.

Hun er imponert over at beboerne ellers følger smittevernreglene så godt de kan.

p

Kan skaffe flere ansatte

De ansatte er organisert i ulike avdelinger. For å hindre smitte jobber de ikke på tvers av husene nå.

For å bo hos Bybo må du ha en avtale om oppfølging. Denne er tilpasset hver enkelts behov. Felles for beboerne er at de er for syke til å klare seg selv. Derfor er det helt avgjørende å ha nok ansatte på jobb gjennom krisen, understreker Haugland Martinsen.

– Alt annet stenger. Vi gjør egentlig det motsatte. Vi ruster opp for å være robuste nok. Vi kan ikke stenge, og det er heller ikke sånn at hvem som helst kan jobbe hos oss. Trygghet og relasjon til beboerne er viktig, sier hun.

Virksomhetslederen er glad for at Bybo tilhører Kirkens Bymisjon, slik at de kan få tak i personell fra andre deler av organisasjonen og fra tiltak som er stengt.

Skriver inn nye beboere

Mens rusomsorgen og psykiatriske avdelinger skriver folk ut, tar Bybo også inn nye beboere i disse dager.

Haugland Martinsen understreker at Bybo har et godt samarbeid med kommunens velferdsetat, med Nav og med bydelene. Men det er krevende at spesialisthelsetjenesten reduserer sin innsats overfor denne gruppa. Faste samtaler uteblir, og det blir vanskelig å følge opp medisinering.

– Om noen får en psykose nå, er det vanskelig å få personen innlagt. Så dette er veldig sårbart om dagen, sier Haugland Martinsen.

p

– Våre ansatte som har stått i mange stormer. De er ikke redde av seg. Men alvoret og ansvaret hviler tungt på skuldrene deres. Jeg er utrolig imponert over dem. Dette er praktiske sosialarbeidere. De vasker, snekrer, sanerer veggdyr og finner løsninger. De er gull!