JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skatt

Milliarder i skattelette til de rikeste: – Sinnssyk prioritering

Det er bakvendtland hvis de som har mye, skal sitte igjen med mye mer i et skatteforlik, mener Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen advarer mot flere av grepene som skattekommisjonen legger opp til.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen advarer mot flere av grepene som skattekommisjonen legger opp til.

Jan-Erik Østlie

Saken oppsummert

aslak@lomedia.no

Mandag kom nyheten om at den rikeste prosenten av norske skattebetalere kan få opptil 15,3 milliarder i skattelette, hvis skattekommisjonens kraftigste forslag for kutt i formuesskatten blir vedtatt. 

– Dette er en helt sinnssyk prioritering, sier Martinussen til FriFagbevegelse. 

– Jeg kjenner så mange hardt arbeidende bussjåfører, bygningsarbeidere og barnehageansatte som hadde fortjent en høyere lønn, flere kolleger og lavere skatt, påpeker partilederen.

Hun leder et parti som har vært det fjerde største på målingene siden oktober i fjor. Snittet i juni ligger på 7,4 prosent - opp 2,1 prosentpoeng fra forrige valg.

– Bakvendtland

Onsdag legger skattekommisjonen fram sin rapport. Én ting er sikkert: Det legges opp til en rekke endringer i skatte- og avgiftsnivåene.

Blant annet et mye omtalt kutt i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner, ifølge Aftenposten og flere andre medier.

Martinussen minner om at 6 av 10 foreldre gruer seg til sommeren som står foran oss.

– Derfor er det helt bakvendtland å bruke enorme milliardbeløp – større enn budsjettforlikene vi inngår med regjeringa – på at de som har mye, skal sitte igjen med enda mer, mener hun. 

Skattekommisjonen til finansminister Jens Stoltenberg er omstridt. Frp står utenfor kommisjonen, mens Rødts representant – Astrid Hauge Rambøl – har trukket seg.

Kutt i formuesskatten var også et av de mest betente temaene i fjorårets valgkamp.

Den norske formuesskatten

Gjelder privatpersoner med nettoformue over 1.900.000 kroner.

Nettoformuen beregnes som eiendeler minus gjeld.

Felles bunnfradrag for ektepar og samboere: 3.800.000 kroner.

Du betaler kun formuesskatt på den delen av formuen som overstiger bunnfradraget.

Skatten innkreves av både kommunen der du bor og av staten.

Formuesskatt beregnes ikke ut fra inntekt, men ut fra samlet formue.

I 2026 forventes formuesskatten å gi inntekter på cirka 35–36 milliarder kroner.

Sykepleiere og rørleggere

Forslaget fra skattekommisjonen skal være å sette satsen på formuesskatten et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent mot 1,0 og 1,1 prosent i dag.

For å hente inn noen av pengene som går ut til skattekutt, foreslås det å øke momsen på romutleie, camping, hytteutleie, persontransport og kultur fra 12 til 15 prosent.

– Jeg er engstelig for at kommisjonens forslag vil være med på å legitimere skattekutt til de aller rikeste. Det er vanlige folk som må betale den regninga. Det er det siste vi trenger nå, sier Martinussen. 

Rødt-lederen påpeker at sykepleiere og rørleggere betaler mer skatt per krone enn de aller rikeste. Martinussen mener det truer legitimiteten til hele skattesystemet.

Mens vanlige arbeidsfolk betaler om lag 25 prosent av sin inntekt i skatt, er den tilsvarende andelen kun 11 prosent for den rikeste promillen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Rammer hverdagsvelferd

Charlotte Therkelsen er nestleder i Rødt og ordfører i Kragerø. Hun advarer mot å kutte i formuesskatten.

Det kan bety følgende for Kragerø kommune:

• 15 millioner kroner i tapte inntekter hvis hele skatten fjernes som Høyre og Frp vil

• 5 millioner kroner i tapte inntekter med skattekommisjonens kraftigste forslag

– Det er store summer for en sektor som har dårlig økonomi. Et slikt inntektstap vil gå utover innbyggerne, understreker Kragerø-ordføreren.

I en folkerik kommune som Oslo anslår hun et inntektstap på 800 millioner kroner med skattekommisjonens forslag.

Kragerø-ordfører Charlotte Therkelsen sier at kutt i formuesskatten vil ramme inntektene til kommunen.

Kragerø-ordfører Charlotte Therkelsen sier at kutt i formuesskatten vil ramme inntektene til kommunen.

Jan-Erik Østlie

Slippe å betale

Rødt-lederen vil ikke si noe om hvordan et ja fra Ap til det foreslåtte kuttet i formuesskatten vil påvirke de framtidige budsjettforhandlingene i Stortinget.

– Den bekymringen får vi i så fall ta når tida kommer, men jeg har liten tro på at Ap vil gå med på den politikken som kommisjonen legger fram, sier Martinussen.

Rødt vil ha en skattereform i Norge, men den handler ikke om å kaste bort milliardbeløp til de som allerede har mest, påpeker hun.

– Vi kan være med på å justere formuesskatten, sier Martinussen, som tar til orde for at folk med langt mer beskjedne formuer bør slippe å skatte av den.

Det innebærer blant annet å øke bunnfradraget før formuesskatten slår inn – fra dagens 1,9 til 2,4 millioner kroner.

– Formuesskatt er den de aller rikeste i Norge, de som eier dagligvarekjeder, har store aksjeposter i bankene, som driver med finans- og eiendomsutvikling, betaler. Da blir det helt feil å kutte i denne skatten og la arbeidsfolk, pensjonister og uføre sitte igjen med regninga, mener hun.

Dette sier regjeringen

Statsminister Jonas Gahr Støre utelukker ikke justeringer også i formuesskatten - til tross for at han advarte mot kutt i valgkampen i 2025.

– Jeg skal gå inn for det skattesystemet jeg mener lever opp til de målene Arbeiderpartiet har, nemlig at det er rettferdig, omfordelende, bidrar til ressurser og bruker ressursene våre på best mulig måte, sa Støre under den oppsummerende pressekonferansen før helgen.

Hvor førende kommisjonens rapport blir for regjeringens videre arbeid, ønsket ikke Støre å si noe bastant om i forrige uke.

– Det er veldig avhengig av hva de lander på, sa Støre til NTB.

– Om det gir grunnlaget for en politikk som kan gjennomføres, vil jeg vente med å si noe om inntil vi har sett det og vurdert det skikkelig, la han til.

Warning