Vanja Krøvel

vanja.krovel@lomedia.no

Jonas Fagereng Jacobsen (foto)

Milla på 4 år har fått feber og må være hjemme fra barnehagen for andre gang i høst. Da må foreldrene Julie Christine Myhrvold og Jonas Kahn finne ut hvem som skal være hjemme.

Det skjer ikke uten diskusjon. 

I Arbeidslivsbarometer 2023 oppgir 45 prosent av mødrene at de er mest hjemme når barna blir syke, mot 15 prosent av fedrene. 

Dette stemmer for Jonas og Julie også. Begge vil egentlig gå på jobb, men når hverdagskabalen skal legges, er mor oftest hjemme. 

– De siste seks årene er det nok Julie som har måttet ofre mest, sier Jonas. 

HENGER SAMMEN MED STATUS: Menn som sier de har mer ansvar og status i jobben enn partneren, svarer oftere at partner tar hovedansvaret for å være hjemme med syke barn.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kvinner tar fremdeles hovedansvaret

Sosiolog Mari Holm Ingelsrud mener forskjellene som kommer fram i Arbeidslivsbarometeret, skyldes kjønnsroller.

Hun jobber ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet og er en av forskerne bak undersøkelsen.

– I Norge er det fortsatt slik at flest kvinner tar hovedansvaret for hjem og barn. Det blir likere og likere over tid, men det går ganske sakte, sier Ingelsrud.

Hun understreker at det er forskjell på yrkene, og om man har mulighet for hjemmekontor eller ikke.

Ikke uten debatt

Ingen av foreldrene i tobarnsfamilien Myhrvold-Kahn er særlig overrasket over at mødrene er oftere hjemme. Slik har det også vært for Jonas og Julie siden barna var små, selv om begge egentlig har lyst til å jobbe.

Julie er sykepleier på nyfødtintensiven på Rikshospitalet. Her er det ekstra viktig at hun ikke kommer på jobb med sykdom.

– På jobb er vi underbemannet i utgangspunktet, og får ofte meldinger om at det trengs ekstra folk. Da går det på samvittigheten når man må være hjemme, sier hun.

Mens andre kan ta over skiftene på sykehuset, er det vanskeligere for barneskolelæreren Jonas å bli hjemme. Gjør han det, må vikar settes inn og han må bruke de neste dagene på å slukke branner som har oppstått mens han var borte.

– Vi ser ofte på konsekvensene av hvem som blir hjemme. Julie har en jobb der andre kan ta over skiftene, sier Jonas.

– Mange av elevene er relasjonelt avhengig av kontaktlæreren sin, legger han til.

LÆRER: – Jeg var nok en mye dyktigere ansatt før jeg fikk barn, sier Jonas Kahn. Han jobber som lærer på en barneskole.

Jonas Fagereng Jacobsen

Samtidig blir ikke beslutningen om hvem som er hjemme, tatt uten debatt.

– Jeg forstår at det er vanskelig for han å bli erstattet på kort varsel, men om det er krise på sykehuset, er jeg ganske standhaftig på at jeg er nødt til å gå på jobb, sier Julie.

Mors usynlige arbeid

Ujevn fordeling av hvem som er hjemme med sykt barn, fører til at mødrene ikke blir like synlige på jobb.

Arbeidsgiver vil kunne tenke at ansatte som tilbringer mest tid på jobb, er de som gir mest tilbake til virksomheten, mener forsker Mari Holm Ingelsrud. 

Hun trekker også fram at kvinner generelt gjør mer arbeid i i hjemmet i parforhold mellom menn og kvinner. Særlig gjelder dette organiseringen av ulike gjøremål.

– Dersom barna inviteres i en bursdag, må man kanskje finne penklær, kjøpe gave, avtale henting og levering og koordinere med andre foreldre. Alt dette er en jobb. Om den ene parten planlegger alt og ber den andre kjøpe gaven, så er planleggingen egentlig en større jobb. Det er ikke alltid synlig, sier Ingelsrud.

Likestilling ved middagsbordet

Foreldre er ikke de eneste som legger merke til kjønnsfordeling. Også Bastian på 6 år har lagt merke til hvem som gjør hva.

– Hvem er det som er mest kokk her? spør Julie.

– Mamma! Mamma er mest kokk, jeg er mest tøysekopp, svarer Bastian.

ANSVAR I HJEMMET: Julie Christine Myhrvold er oftere hjemme med sykt barn enn mannen Jonas Kahn. Her med sønnen Bastian.

Jonas Fagereng Jacobsen

Hjemme hos Jonas og Julie er arbeidsfordelingen noe de snakker om ofte. Jonas trekker fram dette som en løsning på å få flere fedre til å bli hjemme når barna blir syke.

– Veldig ofte blir det jo nettopp kvinnen som ender opp med å ta seg av det syke barnet, fordi det er hun som holder det store bildet. Mannen tenker fortsatt mer på seg og sitt, mens kvinnen tenker mer på det som har med familie å gjøre. Skal man bli flinkere til å dele arbeidet, så er det noe man må snakke om, sier Jonas.

Status og lønn

Julie lurer også på om forskjellen mellom hvem som tar ansvaret når barna blir syke, kan komme av at kvinner og kvinneyrker ikke oppfattes som like viktige.

– Menn har ofte yrker hvor de tjener mer og har høyere stillinger. Det kan hende de derfor føler at jobben deres er viktigere og at de må gå mer på jobb, sier Julie.

Resultatene fra Arbeidslivsbarometeret 2021 tyder på at dette kan stemme.

Her svarer 33 prosent av kvinnene at de har mindre ansvar og lavere karrieremessig status enn partner, sammenlignet med 15 prosent av mennene.

Men om kvinnene har høyere karrieremessig status, er det likevel ikke fedrene som blir mest hjemme. 

– Her er det forskjell på kjønnene. Kvinnene som sier de har mest status, sier likevel ikke at partner er mest hjemme med syke barn. De deler likt. Og mennene som sier de har en jobb med lavere status enn kvinnen, sier ikke oftere at de er mest hjemme med syke barn, men at de deler likt med partner, sier Ingelsrud. 

Karriere eller familieliv?

Balansegangen mellom jobb og familielivet kan være vanskelig. En klarer ikke være helt til stede på alle arenaer, mener Jonas.

– Jeg var nok en mye dyktigere ansatt før jeg fikk barn, sier han.

Før jobbet han på ungdomsskole, men skiftet så til barneskole. Både for å få noe nytt, men også fordi dette involverer mindre etterarbeid, retting og kommunikasjon med elever etter skoletid.

– Både jeg og Julie merker utfordringer med å mestre alle arenaer. Det er vanskelig å ta hensyn til småbarn som ofte må være hjemme fra barnehage og skole, sier han.

FRAVÆR PÅ JOBBEN: – Om det er krise på sykehuset, er jeg ganske standhaftig på at jeg er nødt til å gå på jobb, sier sykepleier Julie Christine Myhrvold.

Jonas Fagereng Jacobsen

I tillegg til å jobbe, tar Julie nå en etterutdanning. Dette er krevende for en småbarnsmor, men hun motiverer seg med at dette er nyttig på langt sikt.

Småbarnsfamilien er også heldig. I nabohuset bor foreldrene til Jonas, og de pensjonerte besteforeldrene kan derfor hjelpe når jobbhverdagen blir for travel.

– De har redda oss mye, med henting i barnehage og på skolen om det er sykdom. Uten dem ville vi hatt betydelig høyere sykefravær fra begge jobbene, sier Julie.