Yngvil Mortensen og NTB

yngvil@lomedia.no

Veldig bra. Positive nyheter. Gledelig.

Dette er noen av reaksjonene etter at Oljefondet solgte seg ut av israelske banker og verdens største produsent av bulldosere.  

Oljefondet har fått mye kritikk de siste ukene for investeringer i Israel.

Nå får Oljefondet en aldri så liten dose ros fra noen av sine skarpeste kritikere: Norges største fagorganisasjon Fagforbundet, Norsk Folkehjelp og LO.

Oljefondet har trukket seg ut av fire israelske banker og den amerikanske bulldoserprodusenten Caterpillar.

I årevis har bankene finansiert bygging av israelske bosetninger på okkupert palestinsk land.

Israel bruker bulldoserne fra Caterpillar til å jevne Gaza med jorda og rive palestinske hjem på Vestbredden og Jerusalem. Dette er årsakene til at Oljefondet nå har solgt aksjene sine.

FriFagbevegelse har videre avdekket at alle disse bankene er med på å finansiere krigen mot Gaza, og at de største bankene har forbindelser til Israels største private våpenprodusent.

Historisk

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har jobbet i 15 år for å få Oljefondet til å trekke investeringene sine ut av israelske banker og bulldoserprodusenten Caterpillar.

– Det er veldig bra. Dette er et viktig gjennomslag for Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet til FriFagbevegelse.

Hun mener særlig Oljefondets nedsalg fra Caterpillar er viktig:

Det er første gang Oljefondet ekskluderer et utenlandsk selskap, som ikke er israelsk, som er involvert i den folkerettsstridige okkupasjonen i Palestina og krigen i Gaza, framhever Mette Nord overfor FriFagbevegelse.

Etikkrådet: Ulovlig ødeleggelse

Bulldosere som er produsert av Caterpillar, blir brukt av israelske myndigheter til omfattende ulovlig ødeleggelse av palestinsk eiendom, skriver Etikkrådet i sin anbefaling til Oljefondet om å utelukke selskapet.

Ved utgangen av fjoråret eide Oljefondet aksjer for hele 24,4 milliarder kroner i Caterpillar, tilsvarende en eierandel på 1,23 prosent.

Fagforbundet-lederen forventer nå flere ekskluderinger av selskaper både fra Israel og andre land, slik at Oljefondet kommer seg helt ut av virksomheter som bidrar til okkupasjonen.

Også LO-leder Kine Asper kommer med lovord:

«Vi er glade for at fondet nå trekker investeringene ut av disse bankene. Dette har vi jobbet for i lang tid, for norske penger skal ikke bidra til okkupasjon og folkerettsbrudd», skriver LO-leder Kine Asper i en e-post til FriFagbevegelse.

Oljefondet: – Dette er høyt prioritert

FriFagbevegelse spør Oljefondet hva ledelsen der nå gjør for å hindre at forvalterne kjøper seg inn i andre finansinstitusjoner som driver i samme bransje som bankene Oljefondet nå er ute av.

«Dette er et pågående arbeid som prioriteres høyt», svarer Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Oljefondet i en e-post.

Aaltvedt viser til eksempler på tiltak som Oljefondet har satt i verk etter mediestormen som fulgte avsløringer i FriFagbevegelse og Aftenposten:

• Oljefondet har avsluttet kontraktene med sine israelske forvaltere.

• Videre har Oljefondet styrket informasjonsutvekslingen med Etikkrådet.

• De har også styrket sine analyseverktøy for risikovurderinger.

– Bedre sent enn aldri

– Dette er positive nyheter, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen.

Han legger til:

– Bedre sent enn aldri. Hvorfor tok det så lang tid?

Han sier verken Norges Bank, Etikkrådet eller Finansdepartementet «har lyttet til oss».

– I stedet har de gjentatt en rekke talepunkter, sier han.

Raymond Johansen påpeker at de fleste norske fondsforvalterne har trukket seg ut av disse bankene før.

Han nevner KLP, Storebrand, Eika og DNB, i tillegg til utenlandske fond i både Danmark, Nederland og Irland.

– Oljefondet har tydeligvis ikke gjort gode nok aktsomhetsvurderinger av selskaper i markeder med høy risiko for brudd på folkeretten. Det må de gjøre framover, og det gjelder ikke bare israelske selskaper, understreker Johansen.

Bankene finansierer ulovlige bosetninger

Etikkrådet anbefalte Oljefondet å kvitte seg med aksjene i de israelske bankene tidligere i sommer. De begrunner anbefalingen om å utelukke de israelske bankene med at bosetningene er etablert i strid med folkeretten.

Opprettholdelse av bosetningene utgjør et pågående folkerettsbrudd, skriver Etikkrådet.

Rådet mener det er en uakseptabel risiko for at bankene også i framtida, gjennom å tilby finansielle tjenester, vil medvirke til opprettholdelse, utvidelse og/eller etablering av nye israelske bosetninger, skriver Etikkrådet.

Redd Barna: Gledelig

Mads Harlem, folkerettsjurist i Redd Barna, mener det er gledelig at Etikkrådet etter flere års vurdering tydelig anerkjenner at de israelske bankenes finansiering av bosetninger utgjør alvorlige folkerettsbrudd.

Harlem påpeker samtidig:

– Selv med disse uttrekkene er det tydelig at det etiske rammeverket for Oljefondet – og etterlevelsen av det – trenger en ny gjennomgang, sier han til FriFagbevegelse.

– Vi må sikre at fondet faktisk lever opp til de internasjonale standardene Norge har forpliktet seg til, fastholder han.

Etikkrådet forklarer

«Etikkrådet har selvfølgelig vært klar over bankenes forbindelse til de israelske bosetningene lenge», svarer Eli Lund, leder for sekretariatet til Etikkrådet for Oljefondet, i en e-post til FriFagbevegelse.

Lund skriver at Etikkrådet tok de israelske bankenes forbindelse til folkerettsbruddene på Vestbredden opp til vurdering i 2021. Det skjedde etter at Etikkutvalget reviderte de etiske retningslinjene for Oljefondets investeringer i 2020.

De endrede retningslinjene førte til at Etikkrådet for eksempel skulle sjekke om bankene medvirket til bankkundenes brudd på folkeretten. Men kravet til hva som utgjorde brudd var strengt – det måtte være «prosjektfinansiering», opplyser sekretariatslederen.

Etikkrådet la sakene til side fordi det var tvil dokumentasjonen de hadde om bankene falt inn under begrepet «prosjektfinansiering», forklarer Lund.

Hun understreker at Etikkrådet ikke sjekker et selskap en gang for alle. De kan vurdere selskaper gjentatte ganger etter hvert som selskapets virksomhet endrer seg, ettersom situasjonen endrer seg eller ettersom normgrunnlaget endrer seg.

Så ble situasjonen på Vestbredden ytterligere forverret. Sommeren 2024 konkluderte Den internasjonale domstolen med at hele den israelske okkupasjonen er ulovlig, forklarer Lund.

«Etikkrådet skjerpet følgelig sin aktsomhetsforventning til selskaper som risikerer å medvirke til Israels folkerettsbrudd der», skriver Lund.  

«Rådet vurderte derfor bankenes tilknytning til normbruddene på nytt, uten å legge vekt på om deres aktivitet falt inn under begrepet «prosjektfinansiering».