Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Pensjonsalder er definert som det tidspunktet du tidligst kan gå av med alderspensjon.

Vi lever stadig lenger. Med mindre pensjonene kuttes eller pensjonsalderen økes, vil de økonomiske konsekvensene bli krevende for de nordiske velferdsstatene.

Norge er snart alene om å redusere ytelsene for å påvirke folk til å jobbe flere år. I de andre nordiske landene øker pensjonsalderen, mens nivået på den statlige pensjonen opprettholdes. Det er også en målsetting at antall år som pensjonist skal være stabilt.

p

Sverige øker

Onsdag 16. oktober vedtok den svenske riksdagen å heve pensjonsalderen fra 61 år i dag til 62 år i 2020. Neste hopp kommer trolig om tre år, da vil pensjonsalderen øke til 63 år hvis riksdagen fortsetter å følge den brede pensjonsavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene Socialdemokraterna og Miljöpartiet og Moderaterna, Liberalerna, Kristendemokraterna og Ceneterpartiet. Det første hoppet gjelder for alle som er født i 1959 og senere. Den tredje økningen vil være til 64 år.

Utviklingen fortsetter

Proposisjonen som ble vedtatt av riksdagen – «En riktålder för höjda pensioner och följsamhet till ett längre liv», innfører begrepet «riktålder». Dette er den pensjonsalderen som følger utviklingen av levealderen i befolkningen. Enkelt fortalt øker riktålderen med 8 måneder dersom levealderen øker med ett år.

p

Prognosene viser at de som er født på 1980- og 1990-tallet trolig må arbeide til de er rundt 70 år før de kan få den offentlige alderspensjonen som i dag utgjør rundt 56 prosent av sluttlønnen.

Forskjellige løsninger

I Danmark ble pensjonsalderen hevet til 65,5 år ved inngangen til 2019, i 2020 økes den til 66 år. Allerede i 2006 ble det inngått en «Velfærdsavtale» som legger grunnlaget for hvordan pensjonene skal reguleres i takt med økt levealder. Selv om avtalen er justert underveis, innebærer den en gradvis høyere pensjonsalderen. Folketinget skal riktignok vedta endringene, men det er enighet om en opptrapping fram til en pensjonsalder på 68 år. Den økningen vil trolig skje i 2030, ifølge Styrelsen for arbejdsmarked og rekruttering.

Prognosene viser at pensjonsalderen i 2070 vil være rundt 75 år. Det betyr at de som er født i 1996 og senere må jobbe ti år lengre enn dagens danske arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder.

Norge alene

Finland har også valgt å gradvis heve pensjonsalderen. I første omgang skal pensjonsalderen opp fra 63 til 65 år gjeldene fra og med årskullet født i 1965. Deretter blir pensjonsalderen hevet med 2/3 år for hvert års økning i forventet levealder. Nivået på pensjonen skal ikke røres.

p

I Norge har vi derimot innført en levealdersjustering som går utover nivået på pensjonen. Det betyr at du må jobbe lenger for å oppnå den samme pensjonsytelsen.

Desto lenger du jobber, desto mer tjener du opp til pensjonen som du får utbetalt. Men du har fremdeles mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, så lenge den pensjonen du da får minst tilsvarer nivået til minstepensjon.

Foreslår nordisk modell

Forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) ønsker nå å endre denne etter hvert særnorske modellen.

I det ferske notatet «Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet – hvorfor og hvordan?», foreslår han å heve pensjonsalderen etter hvert som levealderen i befolkningen blir høyere i stedet for å bruke dagens form for levealdersjustering av pensjonen. Notatet er en del av prosjektet PensjonsLAB, et samarbeid mellom ISF, Fafo, Frischsenteret og Statistisk Sentralbyrå som er finansiert Arbeids- og sosialdepartementet.

Pedersen skriver i Aftenposten, at en slik reform blant annet vil forhindre økende fattigdomsproblemer blant alderspensjonistene og sørge for full skjerming av uførepensjonistene mot virkningene av levealdersjusteringen.

Kilder: Nordisk Råd/Nordisk samarbeid; PensjonsLAB; Dagens Nyheter; Berlingske og Styrelsen for arbejdsmarked og rekruttering.