Nav Grorud-drapet må utløse tettere samarbeid mellom Nav og psykisk helsevern, mener FO.

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Det er et tankekors at når man må begå en kriminell handling før man får behandling, sier FO-leder Mimmi Kvisvik, - og når man får det så handler det om tvungen psykisk omsorg som en rettsskjennelse.

Den tiltalte 27-åringen møtte i Oslo Tingrett i dag, hevder han drepte i selvforsvar.

Han står anklaget for drapet på sin egen saksbehandler ved Nav Grorud i Oslo. Han angrep henne med kniv kort tid etter kontoret hadde åpnet, mandag 5. august i fjor. Kvinnen, som var hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, døde tre dager senere.

Hevder selvforsvar

27-åringen ønsket ikke å forklare seg til retten i dag. Isteden leste aktor opp en utskrift av politiavhør. Her hevder han at følte saksbehandleren truet ham på livet, og at han i selvforsvar brukte kniven.

Mannen har tilbrakt tiden fra han ble pågrepet på Dikemark sykehus. De rettsoppnevnte sakkyndige har konkludert med at han er strafferettslig utilregnelig. Aktor vil be om at han overføres til tvungent psykisk helsevern.

Utsatt frontlinje

– Dette kan tyde på at er en mann som sannsynligvis har slitt over år, sier Mimmi Kvisvik.

Hun vil ha langt tettere samarbeid mellom Nav og psykisk helsevern - spesialistheletjenesten, men framfor alt de kommunale tjenestene. Det er de som følger opp brukerne over lang tid, mener Kvisvik.

Tragedien på Nav Grorud satte i gang et større arbeid, med Nav, Oslo kommune, KS og fagforeningene, for å bedre sikkerheten for Nav-ansatte.

– Jeg håper at man lærer at det å jobbe i førstelinja av alle førstelinjer er et krevende stykke arbeid, sier FO-lederen.

Venter på pengene

Hun etterlyser flere politikere på banen for å spre kunnskap om og støtte Navs arbeid. Og ikke minst for å bevilge penger.

– De bør oppbemmanne Nav med bredere kompetanse innen psykisk helse og rus, kombinert med tett samarbeid med den psykiske helsetjenesten.

Det er lett å vedta samarbeid og strukturer, men på bakkeplan trengs ansatte med spesialkunnskap.

– Vi har en underkapasitet innenfor psykisk helsevern i sykehusene, og særlig innen den kommunale helsetjenesten. Det må på plass, skal man klare å følge disse brukerne over tid, sier Kvisvik.