JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Nisrine Abdel Al bor i en containerbrakke med familien på elleve. Familien lever i fattigdom i den palestinske flyktningleiren Nahr El Bared.

Nisrine Abdel Al bor i en containerbrakke med familien på elleve. Familien lever i fattigdom i den palestinske flyktningleiren Nahr El Bared.

Simen Aker Grimsrud

Nisrine ser ingen framtid i Libanon

I en sliten metallcontainer på 15 kvadratmeter bor Nisrine med mann og ni barn. Hun ser ingen framtid for barna sine i den palestinske flyktningleiren Nahr El Bared i Libanon.



22.05.2014
12:00
22.05.2014 13:40

simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no

Nisrine Abdel Al sitter i ei dobbeltseng med tre av barna. De seks andre springer rundt i gangen utenfor mellom rekker av containere. Ektemannen Amed står i døråpningen. Det lille rommet fylles fort med folk. Familie og slektninger kommer til. Plutselig er et dusin mennesker samlet i rommet på 15 kvadratmeter, som er en del av en større brakkeby med blikktak. Lyset skinner inn gjennom vinduet som er dekket av gitter. Dette er hjemmet til familien på elleve.

– Drømmen er å bo i et hus og kunne leve et godt liv, sier Nisrine.

Kummerlige forhold

Hun forteller at de har et rom til, i containeren ved siden av, men der kan de bare oppholde seg på dagtid.

– Det er fullt av rotter der, forklarer nibarnsmoren.

Hun viser fram foten sin. I natt hoppet en stor rotte opp i senga og bet henne. Familien på elleve sover derfor sammen på det lille rommet hver natt. Det har de gjort i sju år nå.

I 2007 ble den palestinske flyktningleiren Nahr El Bared utenfor Tripoli jevnet med jorda. Den libanesiske hæren skulle ta knekken på en ekstremistisk islamistgruppe som hadde slått rot i leiren. Innbyggerne måtte flykte. Da de vendte tilbake, var huset til Nisrine og familien knust, i likhet med resten av leiren. Siden har de bodd i brakker.

Redd for å miste barna

Livet var litt enklere før militærangrepet. Mannen Amed hadde jobb, og husleia var rimeligere. Nå har ikke familien råd til å skaffe seg nytt hus.

– Vi har ingen penger. Verken mannen min eller jeg kan jobbe. Han er syk og jeg må passe barna. Det er vanskelig å skaffe nok penger til mat hver dag, sier Nisrine.

En av sønnene plukker plast i gatene – det tjener han noen slanter på, forteller moren.

– Vi overlever med hjelp fra naboer og kjente som kommer med mat, sier hun.

En av sønnene stikker to ledningsstumper inn i to hull veggen for å få liv i en lyspære. Det elektriske anlegget i leirene er livsfarlig. Flere mennesker dør av støt hvert år.

Nisrine ser ned. Hun stryker en av sønnene over hodet. Familiemoren har ikke mange lyspunkter i hverdagen.

– Hvis vi blir her, ser jeg ingen framtid for barna mine. Det er vanskelig å være optimistisk, jeg vil bare forlate dette landet, sier hun lavt.

– Situasjonen er prekær

De palestinske flyktningene som lever i en av Libanons 12 flyktningleirer, har ikke de samme rettighetene som andre flyktninger i landet. Det er fordi de formelt sett ikke er borgere av en annen stat. Palestinerne er ekskludert fra 20 profesjonsyrker, blant annet lege, sykepleier og advokat, og de har ikke lov til å eie eiendom. 95 prosent står uten helseforsikring.

– Du må besøke Libanon for å forstå situasjonen til palestinerne, sier Ann Dismorr, direktør for FN-organisasjonen UNRWA i Libanon. Hun leder særorganisasjonen som ble opprettet i 1949 for å ta seg av de palestinske flyktningenes økonomiske og sosiale behov før de skulle vende hjem.

Nå har de ventet i 66 år, men kan fortsatt ikke reise hjem til de okkuperte, palestinske områdene. Hverdagen for palestinere i Libanon har bare blitt tøffere.

– Diskrimineringen av palestinere er størst i Libanon. Nå er situasjonen uhørt prekær, sier Dismorr.

Stort sinne

Det er først og fremst UNRWA som får merke sinnet og frustrasjonen over situasjonen til palestinerne på kroppen.

– Personalet vårt har opplevd trusler, og mange er livredde. Det er uakseptabelt, mener UNRWA-lederen, som likevel sier hun forstår hvor sinnet kommer fra.

Spesielt stort er sinnet i Nahr El Bared, hvor UNRWA har fått ansvaret for å gjenoppbygge den gamle delen av leieren.

– Glemt av verden

Deler av flyktningleiren er bygd opp igjen, og noen av gatene har fått moderne leilighetsbygg. Men mange er fortsatt husløse. Blant andre Nisrine Al Abdel og familien.

– Vi kan absolutt ikke love at de får tilbake hjemmene sine. Det fins ikke mer penger. Kommer det ikke mer inn i løpet av neste år, stopper vi gjenoppbyggingen, forteller Dismorr, som er fortvilet over situasjonen.

Så langt har UNRWA samlet inn 150 millioner dollar. De mangler halvparten.

– Pengene sluttet å komme samtidig som den humanitære krisa i Syria startet. Våre givere sier de heller må prioritere Syria. De palestinske flyktningene har all grunn til å føle seg glemt av verdenssamfunnet, mener hun.

At det er UNRWAs folk det går utover, tror hun delvis skyldes at det er de som møter palestinerne i leirene.

– Hvem andre skal de rette frustrasjonen mot? Hvis vi gir opp, står det ingen klare til å ta over, sier Dismorr.

Rus og håpløshet

Borgerkrigen i nabolandet Syria har gjort at situasjonen for flyktningene i Libanon har gått fra vondt til verre. Offisielt har det kommet i overkant av én million syriske flyktninger til Libanon, men det anslås at det kan dreie seg om flere. Det er en massiv flyktningsstrøm for et lite land med 4,5 millioner innbyggere. De palestinske flyktningleirene fylles opp til randen. Konkurransen om de få jobbene som fins, er hard.

– Det er svært begrensede jobbmuligheter for palestinerne, og 67 prosent lever under fattigsdomsgrensa, sannsynligvis er det flere nå. Konkurransen om arbeid har blitt utrolig hard, forteller Dismorr.

– Vi ser at rusavhengigheten øker i leirene, og mange dropper ut av skolen. Håpløsheten brer om seg, fortsetter hun.

Vil tilbake til Syria

Hanan Moussa El-Eid flyktet fra krigsherjede Syria for halvannet år siden. Nå leier hun to rom i en falleferdig blokk i flyktningleiren Shatila i Libanons hovedstad Beirut. Ifølge UNRWA har rundt 50.000 palestinske flyktninger i Syria reist til Libanon etter at krigen brøt ut. Det er så langt så mange som har fått slippe inn. For to uker siden ble grensa til Libanon stengt for palestinske flyktninger fra Syria.

– Det er ingen som bryr seg i disse dager. Vi føler oss ikke velkommen hos palestinerne i Shatila. Det er stor spenning mellom de gamle flyktningene og oss som har kommet siden, forteller Hanan.

– Vi var glade da vi bodde i Syria. Mannen min og jeg jobbet, og vi kunne kjøpe oss hus. Ingen andre land har tatt så godt imot palestinerne som Syria. I Libanon får vi ikke jobb, sier hun.

Hun bor med dattera, sønnen og andre slektninger i den slitne leiligheten. Ektemannen har hun ikke sett på to år – etter at han forsvant i Damaskus. Sannsynligvis er han blitt tvunget til å kjempe for en av partene i borgerkrigen. Hanan vet ikke om han fortsatt lever.

– Hadde det ikke vært for sønnen min, hadde vi reist tilbake til Syria. Men jeg frykter at han skal bli tatt til fange og må kjempe i borgerkrigen hvis vi drar tilbake, forteller moren.

I Libanon ser hun ingen framtid.

Fagforbundets Palestina-engasjement:

Fagforbundet inngikk i 2009 en omfattende samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp i Libanon og Palestina.

Fagforbundet har i denne landsmøteperioden et ambassadørkorps for Palestina. 25 ambassadører fra alle landets fylker drar til Palestina og Libanon i denne landsmøteperioden.

Palestinske flyktninger i Libanon:

I dag fins fem millioner palestinske flyktninger. 1,5 millioner av dem bor i en av de 58 flyktningleirene i Jordan, Libanon, Saudi-Arabia, Gazastripa og Vestbredden.

450.000 palestinske flyktninger bor i Libanon. Det utgjør rundt ti prosent av befolkningen i landet.

67 prosent lever i fattigdom.

56 prosent er arbeidsledige.

95 prosent av befolkningen har ikke helse- eller sosialforsikring.

(Kilde: UNRWA)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.05.2014
12:00
22.05.2014 13:40



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Hans-Christian Gabrielsen på fanemarkeringen mandag: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-lederen.

Hans-Christian Gabrielsen på fanemarkeringen mandag: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-lederen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte

PÅ JOBB: Grensependler Karin Stacke er bioingeniør, med høyst viktig kompetanse i koronatider.

PÅ JOBB: Grensependler Karin Stacke er bioingeniør, med høyst viktig kompetanse i koronatider.

Privat

Svenske Karin er lei av kø og kontroll: – Vi behandles som om vi ikke er noe verdt


Flere saker