Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Forbrenning av olje, gass og kull er selvsagt hovedproblemet, siden det jo fører til store utslipp av den klimaskadelige gassen CO2. Fangst og lagring av CO2 under sjøbunnen vil imidlertid være et effektivt plaster på såret.

Mongstad-prosjektet, som Jens Stoltenberg karakteriserte som en norsk form for månelanding, endte med en krasjlanding og ble avviklet i 2013. Men norske politikere ga klokelig ikke opp ideen. Og i 2020 lanserte Erna Solberg prosjektet som fikk navnet Langskip. Og dette skipet viser seg nå å kunne bli sjødyktig.

Langskip består så langt av to fangstanlegg som er tungt finansiert av den norske staten. Det ene anlegget skal bygges ved sementfabrikken på Brevik i Porsgrunn. Det andre kommer ved søppelanlegget ved Klemetsrud i Oslo. Her skal det fanges 400.000 tonn CO2 årlig ved hvert av anleggene.

Trinn to i prosessen er lagring i regi av selskapet Northern Lights som eies av Equinor, Total og Shell. Fra en terminal på Øygarden utenfor Bergen skal CO2 pumpes i rør til 2600 meter dybde under havbunnen og lagres sikkert der nede.

Hittil har Langskip vært et tapsprosjekt rent økonomisk, men mandag var vi vitne til et kommersielt gjennombrudd. Selskapet Yara inngikk en avtale om å benytte Northern Lights planlagte «brønn» under Nordsjøens bunn til å lagre 800.000 tonn CO2 årlig fra 2025. Slik blir Yaras nederlandske ammoniakk-fabrikk utslippsfri, og dette vil skje på rent forretningsmessige vilkår.  

Mandag ble det dermed skrevet historie. Miljøorganisasjonen Bellona er blant dem som jubler. Langskip-ideen kan vokse vil noe stort. Equinor har som ambisjon å tilby CO2-lagring i langt større skala enn del Northern Lights er dimensjonert for. Her ligger det derfor et stort potensial for Nordsjøen som sikker lagringsplass.

Fangst og lagring av CO2 er bare en del av løsningen for å hindre at kloden blir for varm. Det må tas mange grep. Det viktigste er å redusere forbruket av fossile brensler og satse stort på mer fornybar energi, som vindkraft og solenergi. Elektriske biler vil være en god start.

Men verden vil uansett ha behov for olje og gass i flere tiår. En rekke av produktene vi alle etterspør stammer nemlig fra olje og gass. Tekstiler, maling, biler, møbler og mobiltelefoner er bare noe av dette.

Mange industriprosesser fører ubønnhørlig til CO2-utslipp. Stålverk og sementfabrikker er to eksempler hvor nettopp fangst og lagring av CO2 er fornuftig, både for klodens klima og de aktuelle fabrikkene.

Da er Nordsjøen en fornuftig plass å ty til.