JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Energi

Norge må ha mer strøm. Her er regjeringens plan

Regjeringens mål er å halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt kraftnett.
Omfattende kutt i byråkrati skal få opp farten på utbygginga av kraftnettet.

Omfattende kutt i byråkrati skal få opp farten på utbygginga av kraftnettet.

Kai Hovden

Saken oppsummert

steinar.schjetne@lomedia.no

helge@lomedia.no

aslak@lomedia.no

Fredag la statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland fram en rekke tiltak for å få mer strøm og raskere utbygging.

Det skal skje gjennom omfattende kutt i byråkrati og enklere regelverk.

Se hva som er regjeringens tiltak i faktaboksen under.

Holder ikke tritt

Etterspørselen etter kraft og nett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt med utviklingen.

Nå er det altså klart hva som er regjeringens plan.

– Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut strømnett, og virkemidlene handler i stor grad om forenkling av prosessene, sa Jonas Gahr Støre på fredagens pressekonferanse.

Han beskriver tiltakene fra regjeringen som de mest omfattende på dette feltet på flere år.

Noen av grepene er å ha færre utredningskrav, fjerne statsforvalterens innsigelsesrett og sette en frist på to år for å behandle søknader. 

– Staten har hatt innsigelse mot staten. Man kan spørre hvor riktig det er, sa statsministeren.

Regjeringens tiltak for å få fart i utbyggingen

Forenkle utredningskravene.

Fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett på nettanlegg. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes. 

Innføre en behandlingsfrist på to år konsesjonsbehandling av nettsaker.

De aller viktigste prosjektene for kraftsystemet skal få prioritet.

Lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egen kommune. Det skal bidra til raskere og enklere behandling av vindkraftsaker. 

Kommunene skal få inntekter fra vindkraft raskere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart.

Fjerne kravet om reguleringsplan i den kommunale behandlingen av vindkraft på land.

Be kommunene i større grad legge til rette for mer fornybar energiproduksjon. 

Langdryg prosess

I dag tar det opp mot 14 år å planlegge, behandle og bygge de største kraftledningene i transmisjonsnettet, ifølge Strømnettutvalgets utredning fra 2022.

Regjeringens tiltak betyr blant annet færre og mildere krav til utredninger, samt mindre reguleringer og lovkrav.

Tiltakene skal etter planen få full effekt mot slutten av stortingsperioden – altså høsten 2029 – og videre utover på 2030-tallet.

Regjeringen mener økt kapasitet til å produsere mer fornybar kraft vil legge til rette for både nyetableringer, mer virksomhet i eksisterende industri, samt utslippskutt.

Energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre tar store grep for raskere utbygging av kraft og strømnett.

Energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre tar store grep for raskere utbygging av kraft og strømnett.

Helge Rønning Birkelund

– Tar Norge i riktig retning

Fellesforbundet har lenge tatt til orde for at Norge trenger mer kraft og nett.

– Dette er en pakke som tar Norge i riktig retning, skriver forbundsleder Christian Justnes i en e-post til FriFagbevegelse.

For å sikre lavere og mer stabile strømpriser, utvikle industrien og skape nye arbeidsplasser, må vi få bygget ut både kraft og nett raskere enn i dag, mener han.

– Derfor er det positivt at regjeringen nå legger fram konkrete tiltak for å kutte byråkrati og få ned saksbehandlingstiden, sier Justnes.

Av viktige grep nevner han regjeringens tiltak om å begrense statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett.

Dette mener Norsk Industri

– Staten kan ikke på den ene siden slå fast at vi trenger mer kraft og nett, og på den andre siden ha systemer som stadig forsinker eller stopper prosjektene. Det har ført til lange prosesser og mye ressursbruk uten at samfunnet nødvendigvis er tjent med det, mener Justnes.

Norsk Industri mener det er avgjørende å forenkle prosesser for å bygge mer kraft og sikre raskere nettutbygging.

– Økt kraftproduksjon og større overføringskapasitet gjennom nettet er avgjørende for at industrien skal kunne investere, skape arbeidsplasser og beholde konkurransedyktige kraftpriser, skriver administrerende direktør Harald Solberg i en e-post.

Han leder det største forbundet i arbeidsgivergiganten NHO.

– Økt kraftproduksjon som kan gi norsk industri konkurransekraftige energipriser, er en av de viktigste prioriteringene til Norsk Industri. Norge styrer mot et kraftunderskudd, som er rett rundt hjørnet. Regjeringen har ikke mer enn tiden av veien for å unngå at dette skjer, påpeker Solberg.

Styrke: – Bremsekloss for industrien

Ifølge leder Frode Alfheim i Forbundet Styrke er kraftmangel og nettkø blitt en bremsekloss for industrien.

– Det er bra at regjeringen rydder opp. Vi trenger raskere framdrift, ikke flere runder i systemet, sier Alfheim til FriFagbevegelse.

Han synes det er bra at kommunene får se verdiene av kraftutbygging tidligere. Alfheim mener norsk industri ikke kan leve av gode intensjoner.

– Vi trenger kraft i kontakten og kapasitet i nettet. Så lenge vi ikke har nok kraft til alt, er det viktig at vi prioriterer krafta til det som gir mest arbeidsplasser og verdiskapning for Norge, sier Styrke-lederen.

SV: – Store mangler

Lars Haltbrekken i SV mener kraftplanen har store mangler. 

– Det er ingenting som gjør at folk kan spare på strømmen for å bedre situasjonen i vannkraftmagasinene eller i nettet. Vi hadde også forventa ei satsing på fjernvarme som ville avlasta strømnettet kraftig, sier Haltbrtekken.

– Når vi ødelegger så mye natur som vi gjør i dag, er det et dårlig forslag å redusere kravene til utredninger og fjerne statsforvalterens innsigelsesmulighet. Dette er sikkerhetsventiler for å sikre at vi tar vare på naturen, påpeker han. 

– Hadde regjeringen kommet med nye støtteordninger til enøk som varmepumper og solceller, kunne vi raskt fått på plass tiltak som avlastet nettet og reduserte forbruket.

Enøk står for energiøkonomisering og betyr energisparing.

Warning