Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I store deler av Norge har folk spart tusenvis av kroner på innføringen av norgespris.

Norgespris har blitt en stor utgift på statsbudsjettet. Men hva skjer neste år?

Det får vi svar på når forslaget til statsbudsjett legges fram, bekrefter statsminister Jonas Gahr Støre.

Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson og leder i energikomiteen på Stortinget, Mani Hussaini, er klar på at norgespris må fortsette «så lenge vi har ustabile og tidvis høye strømpriser på grunn av energikrisen i verden».

Han minner om at det var Arbeiderparti-regjeringen som innførte norgespris for å gi folk forutsigbarhet og lavere strømregninger.

Ut stortingsperioden

Norgespris bør fortsette, er hans klare svar.

– Arbeiderpartiet gikk til valg på at vi skal ha norgespris hele stortingsperioden, altså fram til 2029. Det står vi fast ved. Vi velger å prioritere penger til norgespris framfor eksempelvis kutt i formuesskatten, sier han.

Prisen bør også fortsatt være lav – rundt 50 øre, mener han.

– Vi har kalde og lange vintre. Det er da vi bruker mye strøm. Da er det viktig at strømregningen er forutsigbar og overkommelig, mener Hussaini.

Det har kommet kritikk fra flere hold mot norgespris. Det snakkes om at det er en sløsefest på strøm.

– Norgespris er ingen sløsefest på strøm. At norgespris ikke gjør det lønnsomt med ny kraftproduksjon, er også feil, mener Hussaini.

– Det eneste reelle alternativet er at norske husholdninger får uforutsigbare og tidvis høyere strømregninger. Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiet. Så lenge vi sitter med makta, kommer vi til å ha norgespris, slår han fast.

Bør ikke økes

Også SVs energipolitiske talsperson, Lars Haltbrekken, mener norgespris skal fortsette. Han mener heller ikke at prisen bør økes ut over prisjustering.

Men SV hadde håpet at regjeringen skulle sette i gang en utredning for å finne alternative måter å finansiere strømstøtte på.

– Strømstøtte kan bli en ganske varig ordning. Andre og mer rettferdige måter å gi strømstøtte på treffer bedre de som trenger støtten mest, mener han.

– Andre tiltak bør samtidig sikre næringslivet nok kraft, legger han til.

Rødt

Også Rødt vil beholde norgespris. Men partileder Marie Sneve Martinussen frykter at prisen kan øke med 10–20 øre neste år, og mener det vil være like dramatisk som en økning av drivstoffprisene.

– Rødt vil helt åpenbart beholde norgespris, selv om vi heller vil ha en makspris på 35 øre. Det er en skandale hvis norgespris blir avviklet – også om prisen økes, sier hun til FriFagbevegelse.

Senterpartiet

Senterpartiet mener folk må få trygghet for økonomien sin og forutsigbarhet. norgespris bør derfor fortsette på samme nivå som i dag, mener Senterpartiets energipolitiske talsperson, Maren Grøthe.

– Realiteten er at strømmarkedet er like håpløst nå som da norgespris ble innført. Senterpartiet mener vi burde tatt tak i det grunnleggende problemet og tatt mer nasjonal kontroll i strømpolitikken, i stedet for å melde oss inn i Acer, sier Grøthe til FriFagbevegelse.

– Men så lenge regjeringen og flertallet på Stortinget ikke vil være med på det, må vi fortsatt ha norgespris, er hennes beskjed.

MDG er skeptiske

FriFagbevegelse har forsøkt å få kontakt med MDGs energipolitiske talsperson, Frøya Skjold Sjursæther, i mange dager uten å lykkes.

Til NRK sier hun imidlertid at ordningen med norgespris må skrotes. Partiet mener ordningen er dyr, urettferdig og dårlig for strømsparing.

I stedet foreslår partiet en ordning med 1000 kroner i rabatt på strømregninga hver måned, ifølge NRK.

I dag tar staten strømregninga når strømprisen går over 50 øre per kilowattime inkludert moms.

Frp er mot

Frps energipolitiske talsperson, Kristoffer Sivertsen, vil heller ha en makspris på 50 øre per kilowattime.

– Det gir folk trygghet for at strømregningen aldri løper løpsk, samtidig som de kan få glede av lavere markedspriser, sier han til FriFagbevegelse.

– Det er positivt at folk får større forutsigbarhet og lavere strømregning. Men norgespris løser ikke den grunnleggende utfordringen med høye strømpriser, sier Sivertsen.

Han mener vi må tilbake til en kraftpolitikk som først og fremst tjener norske husholdninger og norsk næringsliv, slik at rimelig og stabil kraft igjen blir et konkurransefortrinn – ikke utenlandske markeder.

– Det er ikke bare husholdningene som trenger forutsigbare strømregninger. Norske bedrifter skaper arbeidsplasser og verdier, men blir i dag stående alene med skyhøye og uforutsigbare strømpriser, mener han.

– Derfor vil Frp også ha en støtteordning for bedriftene, slik at norsk næringsliv får trygghet og konkurransedyktige rammevilkår, legger han til.