Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

-– Hva har skjedd med norsk jordbruk etter 1994, den siste EU-avstemmingen? Spør Lie og svarer sjøl:

– Den sentraliseringen vi fryktet ville skje om vi ble medlem av EU har jo likevel skjedd. Vi ser at vi siden 1994 har ført akkurat den samme jordbrukspolitikken som EU.

Gedigen gjeld

Svenn Arne Lie er statsviter og jobber til daglig i Fagforbundet. Han holder innledning på arbeidslivskonferansen «Norsk arbeidsliv 10 år etter EUs østutvidelse» og er ikke nådig mot norsk landbruk.

– Gjelda i norsk jordbruk er i dag ca 50 milliarder. Det er seks ganger så mye som sektorens arbeidsinntekter. Sektoren går om lag en milliard underskudd hvert eneste år, forteller Lie.

Vi subsidierer norske bønder for mer enn de tar ut i arbeidsinntekt. Dermed er det forbrukeren vi støtter, ikke landbruket eller bonden. Økonomien er kraftig forverret etter at vi sa nei til EU i 1994.

Må være ærlige

Hva er norsk jordbruk? Jo, det bruk av norsk jordbruksareal.

– Vi legger ned masse kornareal hvert eneste år. Vi er ikke litt avhengig av import, vi er helt avhengig av import. Stadig mer av den maten vi lager i Norge er ikke norsk, det er ikke produkter som er basert på norske ressurser. Jordbruket må være ærlig på det som skjer, sier Lie.

To grøfter

Krisa i jordbruket har skjedd sjøl om Fremskrittspartiet ikke har sittet en eneste dag i regjering, ironiserer Lie og peker på to hovedgrøfter han mener norsk jordbruk går i. For det første at norsk jordbrukspolitikk er en suksess, for det andre at norsk jordbruk er særinteresser og at vi bør kaste hele skiten. Marit Arnestad representerer den første grøfta, Trygve Hegnar det andre, ifølge Lie. Og ingen av beskrivelsene er riktige.

– Denne enten-eller-problematikken får ikke tak i situasjonen – og får som konsekvens at vi ikke veit hvor vi står. Derfor må vi stille spørsmålene Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? Vi trenger ny politisk tenkning, utenfor de politiske partiene. For der er det helt dødt, sier Svenn Arne Lie.