Torgny Hasås

frifagbevegelse@lomedia.no

Myndighetenes fremste eksperter tegner et dystert fremtidsbilde for kriminalitet i arbeidsmarkedet.

Ekspertene i Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterret­ningssenter (NTAES) har nylig levert sin vurdering av arbeidslivskriminaliteten fram til 2028.

Tittelen på rapporten er: «Profittmotiverte lovbrudd i arbeidslivet».

Profesjonelle tilretteleggere

NTAES mener at kriminelle i arbeidslivet vil bli mer profesjonelle.

Bildet spesialistene tegner er økt bruk av ny teknologi, en utstrakt bruk av profesjonelle tilretteleggere og kjøp av kriminelle tjenester. «Crime as a service», som det heter på engelsk.

I de nærmeste årene vil de kriminelle skjule sin lyssky virksomhet bak komplekse selskapsstrukturer.

Dette for å gjøre det vanskeligere å oppdage bedragerier og utnyttelse av ulike refusjonsordninger i det norske trygde- og skattesystemet.

Ny teknologi som stemmekloning og «deepfakes» vil gjøre det lettere for kriminelle å lure folk.

Deepfake er bilder eller video som ved hjelp av KI-teknologi får det til å se ut som en ekte person sier noe, eller gjør noe som de aldri har sagt eller gjort.

«Pakker» med arbeidskraft

Dette er bransjene der de kriminelle vil være mest aktive:

• Serveringsbransjen

• Bilpleie

• Renhold

• Byggebransjen

NTAES ser for seg at det blir mer vanlig med at kriminelle tilretteleggere bidrar med det de karakteriserer som «pakker».

Det vil si at sårbare arbeidstakere blir rekruttert i utlandet, at tilretteleggerne leverer et sett med tjenester som inkluderer transport og innkvartering i Norge.

Bruk av krypterte meldingstjenester vil gjøre det vanskeligere å spore og avsløre det som skjer.

NTAES beskriver dette som det mest sannsynlige scenarioet fram mot 2026.

Kamp mot krim?

En forutsetning for å takle dette scenarioet er at myndighetene fortsetter å gi de kriminelle motstand – at kampen mot arbeidslivskriminalitet fortsatt er en prioritert oppgave for politiet og kontrolletatene.

NTAES peker på at det et viktig med et tett tverretatlig og offentlig-privat samarbeid.

De peker også på at regulering av innleie av arbeidskraft vil begrense arbeidslivskriminalitet.

De strenge reglene med delvis forbud mot innleie av arbeidskraft er en av de viktigste stridstemaene mellom høyre- og venstresida i arbeidslivsspørsmål i norsk politikk.

Men NTAES viser også fram et mørkere bilde av utviklingen.

Stor internasjonal uro

I verstefall-scenarioet tegner NTAES et bilde av at det blir stor internasjonal uro med rivalisering mellom EU, USA, Russland og Kina.

Denne situasjonen kan skape stor økonomisk usikkerhet og økt migrasjon. Mange vil dra på flukt.

I dette bildet forestiller NTAES seg at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet vil nedprioriteres.

Dette vil føre til at de kriminelle vil kunne drive sin virksomhet i fred, at faren for å bli oppdaget vil være lav.

«Den lave oppdagelsesrisikoen fører til at kriminelle aktører tar større risiko, og verken følger arbeidsmiljø-, lønns- eller skattelovgivning.

I kombinasjon med økt migrasjon utnytter kriminelle nettverk flere sårbare arbeidstakere uten arbeids- og oppholdstillatelse i Norge», skriver de i trusselvurderingen.

Gjennomsyrer alle strukturer i samfunnet

I dette bildet vil det også bli en tettere sammensmelting mellom arbeidslivskriminalitet og annen kriminell virksomhet – som kjøp og salg av narkotika og våpen.

De mener også at dette kan føre til at sårbare arbeidstakere går over til å utføre mer alvorlig kriminalitet som tvangsarbeid, vold og prostitusjon.

Dette skrekkscenarioet vil kunne føre til et skifte i samfunnet med økt aksept for kriminell virksomhet, der skillet mellom legal og illegal økonomi viskes ut.

De tegner et bilde av at kriminalitet gjennomsyrer alle samfunnsstrukturer, og kontrollapparatet vil være ute av stand til å beskytte samfunnsverdiene.

Hvis denne utviklingen skjer, er NTAES svært pessimistiske: «Dette er en selvforsterkende ond sirkel som er svært vanskelig å reversere», skriver de.

Fineste stillaset i byen

Leder i Uropatruljen i Trondheim, Vidar Sagmyr har brukt de siste ti årene på å bekjempe de kriminelle i arbeidslivet.

Han er enig med NTAES i deres vurdering av hva som er det mest sannsynlige scenarioet.

Hans oppfatning er at de kriminelle i arbeidslivet blankpusser fasaden, at de kommer til i enda større grad benytte seg av regnskapsfører, revisorer og advokater for å skjule sine ulovlige handlinger.

Sagmyr kommer med et eksempel. Han har nettopp levert inn et tips til Akrim-senteret om en kriminell aktør.

– Denne entreprenøren har det fineste stillaset i byen. Du kan ikke lenger ta dem på slike ting. Det er bak fasaden ulovlighetene skjer.

Men Sagmyr mener rapporten har noen vesentlige mangler.

– Myndighetene ligger to skritt bak

– Det mangler ikke på analyser, men i innledningen på rapporten står det at denne rapporten skal være beslutningsstøtte. Jeg mener at en risikovurdering som skal gi beslutningsstøtte, også må peke på hva som må endres, ikke bare hva som kan skje. Etter mitt syn gjør ikke denne rapporten dette, sier Sagmyr.

Han peker på at vi ikke mangler kunnskap om at arbeidslivskriminalitet er alvorlig.

– Utfordringen er at myndighetenes innsats virker fragmentert, ressursmessig begrenset og mindre tilpasningsdyktig enn de kriminelle aktørene.

– Dersom hver enkelt etat og hvert a-krimsenter i praksis må utvikle sine egne løsninger, uten en tydelig nasjonal strategisk retning basert på samlet operativ erfaring, vil myndighetene fortsette å ligge to skritt bak.

Leder i NTAES, Ellen Kittelsby, mener det er viktig for etatene i a-krimsamarbeidet å ha en tverretatlig forståelse for risikoen arbeidslivskriminalitet utgjør.

I en e-post til FriFagbeveglse skriver hun at denne rapporten er ment å gi etatene en felles situasjonsforståelse og bevissthet knyttet til både trusler og sårbarheter.

Dette gjør det lettere å samarbeide om tiltak som kan virke trussel- og sårbarhetsreduserende for å forebygge og bekjempe denne typen kriminalitet. 

Rapporten er laget på bestilling fra styringsgruppa for NTAES og a-krimsamarbeidet. Denne gruppa består av lederne i Arbeidstilsynet, Nav, Skatteetaten, Politidirektoratet og Økokrim.