Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I dag legger myndighetene fram en oversikt over den mørkeste delen av det norske arbeidslivet.

Myndighetene har kartlagt 80 aktører som har vilje eller evne til å skaffe seg økonomisk profitt på arbeids-krim.

Flere av disse aktørene bruker vold og torpedoer for å oppnå sine mål. Ofte kombineres arbeidsmarkeds-krim med å tjene penger på narkotika og prostitusjon.

Mye av overskuddet fra kriminaliteten blir brukt til å kjøpe eiendom, som i noen tilfeller blir leid ut til offentlig sektor.

Rapporten

Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift var to av de vanligste formene for arbeidslivskriminalitet i 2019.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har nå gitt ut rapporten «Situasjonsbeskrivelsen 2020», som er ment å gi politi- og kontrolleteater tverrfaglig innsikt i områder der arbeidslivskriminalitet blir begått.

Utenlandske arbeidere er særlig sårbare for å bli underbetalt, også på offentlige oppdrag, kan man lese i rapporten. De utenlandske virksomhetene benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset myndighetene.

Det er stadig flere arbeidstakere som kommer fra land utenfor EØS, og tallet forventes å øke. Ukrainere trekkes fram, primært innen byggebransjen. Det er avslørt bruk av falsk ID for at ukrainere skal framstå som EØS-borgere.

Lukrativt og tilpasningsdyktig

Underbetaling er lukrativt på store prosjekter, der en liten differanse i timelønn vil utgjøre en betydelig besparelse. Slik kan skurkeselskaper vinne anbud på bekostning av ærlige konkurrenter.

Det er også mye for uærlige selskaper å tape på at underbetaling avdekkes, derfor forekommer det ofte kamuflering ved at kontrakter og lønnsslipper tilpasses den aktuelle lønnen. Andre ganger forekommer det tilbakebetaling av lønn, eller urettmessige lønnstrekk, det unnlates å betale lovfestede tillegg eller det benyttes bevisst feil tariffavtale.

Skurkeselskapene og deres bakmenn er tilpasningsdyktige for både kontroller og lovendringer, kan man lese i rapporten.

Enkeltpersonforetak

Bruk av enkeltpersonforetak for å omgå allmenngjøring og arbeidsmiljøloven en fortsatt en metode som benyttes. Og flere av de utenlandske bedriftene som a-krimsentrene har fått i periskopet opererer som entrepriser for å tilsløre ansvarsforhold.

Entreprisene leier ut i realiteten ut arbeidstakere, slik at ansvar flyttes til underentreprenør og det samtidig blir andre regler for skatter og avgifter.

Lovendringer som begrenser arbeidsinnleie kan føre til at innleie i større grad kamufleres som entreprise, kan man lese i rapporten.

Les også: – Det hender vi må ha stikkvest og politieskorte, sier adm. direktør i BKK Elsikkerhet, Helge M. Andersen

Komplisert og tidskritisk

Samarbeid med arbeidstakerne er avgjørende for å avdekke slike saker, fastslår rapporten. Men det har blitt oppdaget tilfeller der arbeidstakerne har blitt truet med oppsigelse hvis de forteller om vilkårene sine og flere saker der arbeidstakere har blitt sendt hjem etter at Arbeidstilsynet har pålagt å rette opp i lønn, hvorpå det er vanskelig for arbeideren å følge opp saken, og det så har kommet en ny, fortsatt underbetalt, arbeidstaker til selskapet.

Arbeidstakerne må selv forfølge kravet sitt hvis de er underbetalt, står det i rapporten, og det kan være vanskelig, særlig om de er hjemme i eget land.

Fagforeninger kan bistå organiserte arbeidstakere i retten, men det er lav organisasjonsgrad blant utenlandske arbeidstakere i Norge. De har blant annet ikke tillit til fagforeninger, og synes det er kostbart å organisere seg.

Tid er også en kritisk faktor, med tanke på etterforskning, når underbetaling anmeldes, legger rapporten til.

Kriminelle nettverk

I senere år har politi- og kontrolletatens bekjempelse rettet seg mer mot aktører enn bransjer. A-krimsentrene har identifisert 80 slike trusselaktører. 87 prosent av disse er menn. Snittalderen er 42 år, men alderen er likevel meget variabel. 22 prosent er tidligere anmeldt for voldskriminalitet.

Det er flest virksomheter innen bygg- og anlegg (31 prosent), serveringsbransjen (14) og eiendomsbransjen (14).

For å maksimere sin vinning er skattesvik, smugling, brudd på allmenngjøringsloven, hvitvasking og trygdebedrageri typiske metoder.

Flere av trusselaktørene inngår i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, som narkotika, kan man lese, og mange er anmeldt for trusler og vold.

I tillegg til disse 80 trusselaktørene har A-krimsentrene har identifisert 22 aktører som er potensielle trusselaktører eller av interesse for a-krimsentrene.

Podkasten «Rørsla»: Hvorfor er det så mye snusk i byggebransjen?

Sårbare ansatte

Det er identifisert 16 nettverk, og de fleste trusselaktørene inngår i slike nettverk. Alle som inngår i disse nettverkene utnytter utenlandske arbeidstakere, noen av dem grovt.

Denne typen arbeidere er ofte i en sårbar situasjon og godtar derfor arbeidsbetingelser og trusler de stilles overfor uten å si noe, står det i rapporten. Det er utstrakt bruk av trusler mot arbeidstakerne, noen ganger også kameraovervåking av dem, blant trusselaktørene.

Enkelte nettverk rekrutterer bevisst personer uten arbeids- eller oppholdstillatelse for å få billig arbeidskraft. Disse utfører ofte dels farlig arbeid og arbeider mye lengre enn loven tillater. Noen av dem bor i farlige og overfylte boliger tilrettelagt av arbeidsgiver.

Krim rundt nettverkene

Fire av nettverkene knyttes til alvorlig voldskriminalitet, kan man lese i rapporten, det er først og fremst snakk om vold internt i nettverket, i tilknytning til arbeidsplassen eller mot konkurrerende nettverk. Organiserte kriminelle nettverk håndterer ofte konflikter «internt» for å ikke havne i politiets søkelys og fordi de ikke vil bruke rettsapparatet.

Det er også avdekket tilknytninger til ulovlig våpensalg, prostitusjon, gjenger og gamblingmiljø. I to av nettverkene er det mistanke om menneskesmugling og menneskehandel til Norge, står det i rapporten.

Det mistenkes at halvparten at nettverkene investerer kriminelt i eiendom. Flere av trusselaktørene driver virksomhet som i utgangspunktet handler om eiendom, mens andre ekspandere og inntar eiendomsmarkedet over tid, kan man lese.

Også kommunale penger

Rapporten fastslår at det er interessant at trusselaktørene leverer tjenester både til privat og offentlig marked.

17 av virksomhetene tilknyttet a-krimsentrenes liste over trusselaktører, har mottatt utbetalinger fra norske kommuner mellom 2015 og 2018. Av disse har to av aktørene håvet inn 21 millioner kroner, de øvrige 15 har fått to kommunale millioner.

Offentlige oppdragsgivere gir uttrykk for at anskaffelsesregelverket er krevende. Av undersøkelser og intervjuer framgår det også at veldig få virksomheter blir avvist i anbudsrunder. Muligheten for å forebygge kriminalitet ved å veilede og gi råd er sannsynligvis stor, fastslår rapporten.

Denne rapporten er basert på opplysninger fra Politiet, Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet, Tolletaten og a-krimsentrene, samt intervjuer med ansatte i nevnte organer pluss ansatte i "andre relevante myndigheter, statlige og kommunale oppdragsgivere og parter i arbeidslivet".

Les også: Arbeidstilsynet må få mer penger til å stanse sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, mener EL og IT