Lea Leivestad Scharff

I snitt svarer 20 prosent av de spurte ungdommene i Oslo at de tror de vil oppleve å bli arbeidsledig, ifølge en nylig undersøkelse fra OsloMet.

På vestkanten svarer i snitt omtrent 19 prosent at de kan ende opp arbeidsledig, mot omtrent 23 prosent på østkanten. Mellom enkelte bydeler på vestkanten og østkanten er forskjellen nesten 10 prosentpoeng.

Dagsavisen har snakket med to ungdommer fra Oslo øst, som har sommerjobb. De har fått jobb gjennom ordningen UngJobb, som er en ordning der bydelen tilbyr deltidsjobb eller feriejobb til unge i alderen 13 til 23 år.

Duc Nguyen er 18 år og jobber i sosiale medier-gruppen, og lager videoer til UngJobbs Instagram. Elsa Lindberg Håberg (19) jobber et steinkast unna, på Narvesen på Tøyen T-banestasjon.

Vi spør ungdommene om de har tenkt mye på jobbmulighetene i framtida.

– Nei, jeg har ikke tenkt så mye på det. Jeg startet tredje året på videregående nå, så det er nå man kanskje burde tenke på hva man skal gjøre etter videregående, sier Nguyen.

Elsa Lindberg Håberg liker godt jobben på Narvesen, som var travel da Dagsavisen kom innom. 

Lea Scharff

Håberg er ferdig på videregående, men vet ikke hva hun skal studere, og skal ta et pauseår for å finne ut av det.

– På et personlig plan er jeg litt usikker på hva jeg vil studere, for det er ingenting jeg kan se for meg at jeg vil jobbe som, sier hun.

Vanskelig å søke jobb uten CV

I 2015 var det kun 15 prosent av unge på Oslo Øst som trodde de noen gang ville bli arbeidsledige. Nå åtte år senere er det rundt 24 prosent som tror det vil ramme dem.

Ser man på de samme tallene på vestkanten, er forskjellen fra 2015 til 2023 marginal. I 2015 var det også her kun 15 prosent, og på åtte år har det steget med tre prosentpoeng.

Mitike Gjerde er spesialkonsulent i UngJobb bydel Gamle Oslo, og tror forskjellene skyldes nettverk.

– Kanskje det er flere på vestkanten som har familiemedlemmer eller bekjente som driver et firma, eller eier en bedrift og tilbyr unge familiemedlemmer muligheten til å jobbe hos dem. Mens her tror jeg ikke like mange har det nettverket, sier hun.

Disse jobbmulighetene tror hun bidrar til CV-bygging for unge på vestkanten.

Mitike Gjerde er spesialkonsulent i UngJobb bydel Gamle Oslo.

Lea Scharff

Selv om UngJobb også krever at deres søkere må levere CV og søknad, fokuserer UngJobb på de søkerne som ikke har arbeidserfaring, og de som sliter med å få jobb utenfor bydelens tilbud.

Hun trekker også fram at hvilket navn du har dessverre har noe å si for hvilken jobb du får.

– Det er fortsatt rasisme i Norge, og flere studier viser at CV-en til de med utenlandske navn ofte ikke blir vurdert på lik linje med søker med norske navn. Dette til tross for at søkerne har samme utdannelse og erfaring. Noe som er veldig synd.

Vi spør de to ungdommene om hvorfor de tror unge på østkanten i større grad tror de vil oppleve arbeidsledighet, enn unge på vestkanten.

– Jeg tror det dessverre er slik at en norsk mann lettere får seg jobb enn en innvandrer. Og det smitter over på oss unge, sier Nguyen.

Nguyen forteller at han ofte snakker om jobb med vennene sine. De fleste har en sommerjobb eller deltidsjobb, men ikke alle.

– Jeg har mange venner som sliter med å søke jobb. De sender ut masse søknader på forskjellige jobber, og får ikke noe svar.

Håberg som akkurat er ferdig på videregående tror det handler om hvilke foreldre du har hjemme.

– Jeg tror barn fra vestkanten har høyere selvtillit for å få jobb fordi foreldrene har flere kontakter og har derfor lettere for å hjelpe dem inn i arbeidslivet. Mens foreldre på østkanten ofte selv har opplevd at det er vanskelig å få jobb, noe som kan smitte over på barna, sier hun.

– Jo flere ressurser, desto åpnere framtid

Rapporten fra OsloMet slår fast at andelen som ser lyst på framtida, øker med flere ressurser i familien. Forsker Anders Bakken står bak rapporten, og han sier at ressurssituasjonen til unge ofte påvirker hvilke muligheter man har.

StudioVest/StudioVest/OsloMet

– Desto flere ressurser hjemme, desto åpnere vil framtida kunne se ut. Man ser for eksempel at de som får de beste karakterene på skolen ofte vokser opp i familier med god økonomi og med høyt utdannede foreldre. Ungdom med gode karakterer kan velge mange flere utdanninger, og har sånn sett bedre framtidsutsikter, sier han.

Han tror unge legger merke til at ungdom som vokser opp i Oslo er bevisste på at det er store forskjeller i familienes ressurser.

– Som barn og ungdom hører man ofte at man kan bli akkurat det man vil, bare man jobber hardt nok. Dette er en måte å snakke på som kan virke utjevnende på unges framtidsforestillinger. Det kan være en viss sannhet i det, men det er også mye i livet som begrenser ut ifra hvilke ressurser du har og har vokst opp. Dette tror jeg ungdommen ser, og vet.

Bakken avslutter med å si at selv om framtidsforestillingene er noe ulike på Oslos øst- og vestkant, er det viktig å nevne at de aller fleste unge i Oslo ser nokså lyst på framtida og et mindretall tror at de kommer til å bli arbeidsløse i framtida.

Ser lyst på framtida

Til slutt spør Dagsavisen ungdommene om hva de tenker om framtida, og om de selv tror de noen gang vil bli arbeidsledige.

Håberg er usikker på hva hun skal bli, men sier at hun ikke er redd for at hun skal bli arbeidsledig i framtida.

– Jeg og vennene mine snakker ofte om at vi er stressa over jobb og framtida, men det er mest fordi det er så sykt mye man kan studere og gjøre.

Nguyen gleder seg til arbeidslivet og framtida, selv om han har ett år igjen på videregående.

– Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg vil bli, men jeg finner ut av det. Jeg vet selv at jeg har det.