Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Idet Carina Arstad legger hånda si oppå en stor grønn knapp, beveger et form for håndtak seg fra den ene siden av den motoriserte strikkemaskinen til den andre. Jo tynnere garnnøstene blir på den ene siden av maskinen, jo nærmere er Arstad en metervare som en av syerskene skal sy videre på. 49-åringen har ikke språk og svært redusert motorikk, men det setter verken en stopper for henne eller for produksjonen på den tilrettelagte bedriften Aurora verksted. Her blir alt som lages enten til klær, keramikk, kunst eller interiør. Varene selges i butikken RESPEKT/aurora på Majorstua i Oslo.

– For alle dem som kan og vil jobbe, tenker vi det er viktig å ha et alternativ med ordinært arbeid hvor de får den tilretteleggingen de trenger, sier barnevernspedagog og gründeren bak bedriften, Trine Dreyer.

Ingen kommer til Aurora verksted uten at de har vært og sett på forhånd. – De må ønske å være her. Det er ikke et lovpålagt tilbud, ikke et tvangsvedtak, ikke engang et vedtak om å være på Aurora selv om du har behov for alle de tjenestene som ligger bak vedtaket om å få tjenestene, sier Trine Dreyer.

Hanna Skotheim

Nesten ordinært arbeidsliv

Aurora består av fire ulike verksted hvor det jobber personer med sammensatte og alvorlige vansker. Svært få av dem kommer seg ut i ordinært arbeid. Da er det fint at den tilrettelagte bedriften kan tilby dem noe som minner om det.

– Når du går inn døra her, er du på jobb. Da er det arbeidslivets spilleregler som gjelder, sier Dreyer og legger til:

– Vi jobber med mennesker som har ulik væremåte og psykisk tilstand. Fordi vi jobber så individuelt med dem og fordi vi treffer deres egne interesser og talent, som er håndverk, er Aurora blitt et bra sted for dem.

41 år gamle Håvard Schumaker Westvik er blant arbeidstakerne på Aurora. Denne onsdagen jobber han på keramikk verkstedet der han pakker ut leire og triller terninger.

Hanna Skotheim

– Uvirkelig

Jenni Røssum Staxrud er sosionom og har jobbet på Aurora i tre år. Første gangen hun kom til verkstedet i Bærum, så hun for seg en liten stue der noen damer satt og strikke grytekluter rundt et bord. Virkeligheten var en helt annen.

– Jeg ble sjokkert over hva de fikk til. Jeg hadde ingen erfaring med psykisk utviklingshemmede fra før av, så det var uvirkelig for meg å se alt det de fikk til, sier Staxrud.

Sosionom Jenni Røssum Staxrud er tilhenger av mye på Aurora verksted, men særlig den flate strukturen. – Det er kult at vi bare kan bli enige om noe, som for eksempel å avslutte en produksjon, og bare pakke ned der og da og starte på ny frisk dagen etter. Heller det enn å måtte gå gjennom fire til fem organer først, sier hun.

Hanna Skotheim

Diagnosen de ulike har, er ikke viktig. Tanken er at sammen kan du få til det meste uavhengig av hvilke utfordringer du har i livet.

– Alt det du gjør er en del av produksjonen selv om du kanskje bare kan jobbe deler av dagen. Resten av dagen kan du få den omsorgen, pleien eller opplæringen du trenger, sier gründer Dreyer.

Omsorg og arbeid

Siden de som jobber på Aurora trenger omsorg gjennom hele dagen, har Dreyer skapt en ordinær bedrift rundt omsorgsbedriften.

For å klare å være der for de som kalles arbeidstakere, har Dreyer ansatt både profesjonelle håndverkere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger. De kalles arbeidsledere.

– Som sosialarbeider skal du legge til rette for at mennesker som ellers hadde hatt liten mulighet på arbeidsmarkedet, faktisk får den muligheten.

Selv om diagnose er et begrenset tema på Aurora, legger ikke Dreyer skjul at på at den faglige bakgrunnen hennes ansatte har bidrar til en bedre forståelse. For eksempel for at hun med Downs syndrom trenger en annen tilrettelegging enn han med Cerebral parese eller hun som har Asperger syndrom.

Sille Sofie Norvin (40) sitter rundt et bord med fire andre damer og broderer i det stille.

Hanna Skotheim

– Hvis du må ha tilrettelagt arbeid, mener vi at arbeidet må ha mening og innhold som reflekterer det samfunnet du som voksen tar del i. Arbeidstakerne våre skal ha arbeidsdager de mestrer. Vi som er arbeidsledere skal tilrettelegge for dem på en måte som gjør at de hele tiden bygger seg opp uten at vi blander oss for mye, forklarer Dreyer.

Eies av de ansatte

Tilrettelegging har vært essensen siden Dreyer ble koblet på det som i dag er blitt til Aurora verksted på slutten av 80-tallet.

– Vi skulle ha øyehøyde med de som kom til oss, og vi skulle tilrettelegge individuelt for arbeid. Det var ingen tanke om at du måtte tilpasse deg det vi kunne tilby. Vi snudde heller tankegangen rundt og sa: «Dette er deg, dette driver vi med her. Hva kan vi finne på for deg?».

Inger Anne Nyberg (39) er på det grafiske verkstedet denne dagen. Hun noterer fortløpende hvor mange hjemmelagede ark som lages.

Hanna Skotheim

Denne måten å tenke på er blitt videreført fram til i dag. Og på veien har verkstedet gått fra å være en stiftelse som drev med arbeidstilvennningskurs til å bli en del av Bærum kommune for så å bli det verkstedet er i dag: Et personaleid samvirke. Det betyr at eierne av Aurora verksted er de som jobber der. Det er også de som sitter i styret.

– Vi er et ideelt samvirke. Vi får altså ikke noe utbytte. Det vi får igjen er muligheten til å utvikle vår egen arbeidsplass sammen med og for de vi yter tjenester til.

Alle med på alt

På verkstedene er alle med på alt, og alt gjøres sammen. Når Dreyer går innom de fire verkstedene, er hun på hils med alle og hun stopper gjerne opp for en prat. Inne hos keramikerne, forteller en dame hvor stolt hun er av å være med på å lage et produkt som skal selges i en vanlig butikk. Denne onsdagen har hun fått være med å støpe skåler som senere skal dekoreres og glaseres av noen andre arbeidstakere.

Arbeidslederne ser potensial i det arbeidstakerne gjør. Det var blant annet en dame som rullet små keramikkballer, men i stedet for å la dem forbli runde, trykte hun dem sammen. I stedet for å flytte arbeidstakeren og la henne prøve seg et annet sted, så de potensial i de flate ballene. De ble til dekorasjon på disse skålene.

Hanna Skotheim

Før hun skrider tilbake til verkene, er det lunsj. Også spisinga foregår i fellesskap.

– Vi har medarbeidere med og uten handikapp. Da spiser vi ikke på forskjellige steder, sier Dreyer som også blir med i kantina når klokka nærmer seg halv tolv.

Maten lager arbeidstakerne sammen med arbeidslederne, og denne dagen er det fisk på menyen.

Alle de ulike profesjonene får prøve seg på ulike steder på Aurora verksted. Denne dagen hadde sosionom Kristina Garelius kjøkkenvakt.

Hanna Skotheim

– Når du jobber i kantina, får du umiddelbar respons på det du lager. Det skiller seg ut fra det du lager i verkstedene. Fra du får en tegning fra maleriet og det er på vei til butikken i form av et teppe, kan det ta lang tid.

Gir ikke opp så lett

Hele prosessen med å lage et produkt er en tålmodighetsprøve. Både for arbeidstakerne- og lederne. Men noen ganger er det ikke mer tålmodighet igjen. Da kommer gjerne arbeidslederne sammen og drodler hva annet de kan gjøre for at en arbeidstaker skal få til en arbeidsoppgave.

– Det skjer at arbeidstakere sier at de ikke får til noe nesten med en gang. Da forsøker vi gjerne noen ganger til, men vi skal ikke overkjøre personen heller. Jeg kan også bli lei når jeg ikke får til noe, sier sosionom Jenni Røssum Staxrud.

På tekstil syr de deler av sesongens kolleksjon, knyter tepper, broderer, lager silketóv og eget resirkulert papir. Målet er at produktene skal kunne brukes år etter år.

Hanna Skotheim

– Jeg er blitt veldig glad i arbeidstakerne

På Aurora verksted går ingen i turnus, og de har kun én personalgruppe som, ifølge Dreyer, er svært stabil.

– Hvorfor er det så stabilt?

– Du eier egen jobb. Og så har du gjerne en interesse for feltet. Enten har du interesse for målgruppene våre eller for produksjonen som foregår og helst har du interesse for begge.

Når både arbeidstakerne og arbeidslederne er de samme over flere år, utvikles det gode relasjoner. Det kan sosionom Staxrud bekrefte.

– Jeg er blitt veldig glad i arbeidstakerne, sier hun.

Som arbeidsleder skal man holde humøret og det sosiale oppe rundt bordet. De skal også lage gode team. – Da ser vi på hvordan de ulike jobber sammen. Noen kan bringe fram noe negativt hos hverandre, mens andre er en supermatch, sier Staxrud. Her broderer arbeidstaker Sille Sofie Norvin (40) på et av verkstedene.

Hanna Skotheim

Noe av det hun setter pris på er at alle de som jobber på verkstedet selv har et ønske om å være der.

– De har lyst til å lage noe og å mestre noe. Det er gøy å se noen som klarer å sy noe etter å ha jobbet lenge med det.