Wegard Harsvik

Jonas Gahr Støre er bekymret for den økende privatiseringen av fellesskolen. Det har han all grunn til. Hver gang høyrepartiene har styrt Norge har man endret lovverket for å gjøre det lettere å etablere og få penger til å drive privatskoler. Og aldri før har det gått flere barn på privatskoler i Norge enn nå. For elevtallet ved private videregående skoler har økt kraftig de siste 15 årene, fra 8.500 elever i 2002 til over 15.500 i 2017. Dette er en økning på over 80 prosent. I enkelte fylker er andelen elever i private skoler opp mot 15 prosent. Tretti prosent av alle på studiespesialisering i Bergen går på en privat skole. Den samme utviklingen ser vi for grunnskoler. De siste 10 årene har antall private grunnskoler økt med over 61 prosent, mens antallet elever har økt med 66 prosent.

p

Dette er en villet utvikling. I 2013 fikk Høyre og Frp nedfelt i regjeringserklæringen at det ikke er forskjell på velferdstjenester som helse, skole og omsorg og andre typer kommersielle tjenester. Det skal i prinsippet være fri etableringsrett for alle som vil drive tjenester, og det offentlige skal betale. Politikere fra høyrepartiene er ivrige forsvarere av retten til å drive kommersielt og hente ut overskudd for private eiere av både sykehus, sykehjem og barnehager.

For tiden er skolen holdt utenfor, med begrensinger på retten til å tjene penger for de kommersielle aktørene som driver med statsstøtte – selv om nåværende næringsminister Røe Isaksen tidligere har slått fast at «jeg ikke ser noen prinsipiell forskjell på det å tjene penger på drift av private barnehager og drift av privatskoler». Det er nok derfor nestleder Bent Høie har slått fast at Høyres forsiktighet i utbyttespørsmålet er taktisk, ikke prinsipiell, og at stortingsrepresentant Michael Tetzschner er sikker på å vinne fram til slutt med sitt standpunkt om at skolekonserner skal kunne ta ut millioner i utbytte.

Høyreleder Erna Solberg skrev for noen år siden: «Hvorfor skal ikke en hvilken som helst familie i Norge kunne velge alternativt innenfor rammen av den offentlige finansieringen? Ser man på Nederland, hvor over 70 prosent av barna går i friskoler, eller Sverige, hvor langt flere går i friskoler enn hos oss, forstår man at friskolene ikke er noen trussel mot fellesskap. Tvert imot.»

Nå foreligger nok en grundig gjennomgang av resultatene av det svenske frislippet for «friskoler» – det vil si religiøse, alternative eller kommersielle skoler der fellesskapet tar regningen. Det er den uavhengige Expertgruppen för Studier i Offentlig ekonomi, under Finansdepartementet, som har gjort en helhetlig undersøkelse av dette. Dommen er hard – resultatene har blitt dårligere, samtidig som konkurransen om elever fører til at karakterene likevel settes stadig høyere, lærertettheten går ned og ikke minst øker forskjellene ettersom elevene deles opp etter bakgrunn. Gjennomgangen viser at Erna Solberg tok feil – nedbyggingen av den svenske fellesskolen har i virkeligheten både truet fellesskapet, og svekket tilbudet til svenske barn. Det er ingen grunn til å gjenta feilene i Norge.

Innlegget var først publisert i Klassekampens papirutgave og Agenda Magasin 12. august.