Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Trygve Slagsvold Vedum formelig freste da han kort tid etter finanstalen kommenterte forslaget til statsbudsjett for neste år.

Han hudfletter kommuneopplegget og den distriktspolitiske profilen, og beskylder sin tidligere regjeringspartner nærmest for svik når det gjelder ordningen med nedskriving av studielån.

Politikken i budsjettforslaget finansminister Jens Stoltenberg la fram onsdag formiddag, har mer til felles med Høyre enn med Senterpartiet, mener Vedum.

– Dette er Høyre-politikk. Arbeiderpartiet må gå til Høyre og forhandle. Så får de heller komme tilbake til oss senere med et bedre opplegg, sier han til FriFagbevegelse.

På spørsmål om han mener alvor med å ikke gå i forhandlinger, svarer Sp-lederen følgende:

– De må komme med et helt annet, justert opplegg, og forholde seg til realitetene. Arbeiderpartiet får ikke vedtatt et budsjett uten at Senterpartiet kan stå for det. Og dette budsjettforslaget kan vi ikke stå inne for.

Det samme gjentok han etter et gruppemøte med Senterpartiet på Stortinget onsdag ettermiddag.

– Det er regjeringens ansvar å komme tilbake til oss med et justert budsjett, sa Vedum etter gruppemøtet.

Må skaffe flertall

Vedum framhever blant annet at:

• regjeringen vil avvikle ordningen med gratis ferge på kysten

• legge ned passkontorer

• kutte i bredbåndsutbyggingen

• og øke transport- og drivstoffutgifter for folk som er avhengig av bil.

Men forslaget til statsbudsjett for neste år er nettopp det; et forslag. Arbeiderpartiet må forhandle med det som er det parlamentariske grunnlaget på ikke-borgerlig side for å få forslaget vedtatt med et flertall i Stortinget.

I ukene som kommer, venter tøffe runder med Rødt, SV, MDG og muligens Sp.

Fristen for å avgi innstilling fra finanskomiteen er 30. november.

– Jeg tror vi skal klare å komme sammen i løpet av de neste ukene og forhandle om budsjettet. Nå skal vi også høre hva de andre partiene kommer med av reaksjoner på forslaget, så får vi ta det derfra, sier finanspolitisk talsperson Tuva Moflag i Ap til FriFagbevegelse.

Alle pekte på Støre

Ap kommer først til å gå til de rødgrønne partiene – som alle gikk til valg på å støtte ham som statsminister – og sondere for å se om det er grunnlag for forhandlinger.

Om det er grunnlag for ikke-borgerlig enighet og et vedtatt budsjett, er det tilsynelatende altfor tidlig å si noe om.

– Budsjettforslaget preges av en systematisk svekkelse av politikken som skal skape velferd og verdiskaping i hele landet, sa finanspolitisk talsperson og nestleder Bjørn Arild Gram i Senterpartiet da han kommenterte forslaget fra talerstolen.

Han viste også til at regjeringen svekker ordningen med nedskriving av studielån i kommuner med størst befolkningsmessige utfordringer.

Det var en ordning Sp-lederen og statsministeren lanserte sammen, side om side i Stranda kommune.

– Hvis man er opptatt av trygghet og velferd i hele landet, så er en styrking av kommuneøkonomien og sykehusøkonomien det aller viktigste. For det er grunnen til velferden for oss alle, kommenterer Moflag.

Støre uforstående

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener Ap og Sp står sammen bak de store sakene i budsjettet.

– Det er snakk om styrking av Forsvaret, norgespris på strøm og halvering av elavgiften. Dette er de store pengene, sier han.

– Men å true med å ikke ville gå i forhandlinger og påstanden om at dette er et Høyre-budsjett?

– Det er jeg selvfølgelig uenig i. Så får vi la denne dagen gå. Så skal vi finne en måte å samle oss på, sier Støre.

Budsjettforslaget har dessuten en tydelig distriktsprofil argumenterte finansminister Jens Stoltenberg under sin pressekonferanse onsdag ettermiddag. Han framhevet styrket kommuneøkonomi, finansieringen av landbruksoppgjøret og økt finnmarksfradrag. Og når det gjelder nedskriving av studiestøtte, omfatter den fortsatt 88 kommuner med regjeringens opplegg.

– Dette er en dag da vi legger fra budsjettet. Og det er en dag da er det naturlig at partiene sier fra hva de er uenige i, poengterte Stoltenberg.

MDG ber Vedum besinne seg

MDGs finanspolitiske talsperson, Ingrid Liland, ber Senterpartiet tenke seg om.

– For Senterpartiets viktigste saker, er gresset grønnest på rødgrønn side. Vi vet også at det er der vi får gjennomslag, sier hun til FriFagbevegelse.

Det er uansett ikke Sp som setter standarden for norsk klima- og naturpolitikk, mener hun.

Liland er mer opptatt av hva Miljøpartiet De Grønne kan få til i forhandlingene enn hva Senterpartiet klager over.

Det betyr at budsjettet må bidra til utslippskutt og slutten på oljealderen.

– Jeg har tro at vi skal klare å finne sammen. Men ingen går inn i forhandlingene og tror at dette skal være enkelt. Vi skal gjøre budsjettet mer moderne, og det tror jeg også deres sak er opptatt av, sier hun.

Også SV er skuffet

– Jeg er mildt sagt svært skuffet over Aps målrettede kutt for barnefamilienes ytelser. Spesielt fattige barnefamiliers økonomi, sier finanspolitisk talsperson Marthe Hammer i SV til FriFagbevegelse.

Regjeringen foreslår å kutte i:

• engangsstønaden

• overgangsstønaden for enslige foreldre

• foreldrefradraget

og ikke minst

• barnetrygd skal telle som inntekt i behandling av søknader om sosialhjelp

– Det er for mye å forhandle om. At vi hele tiden skal starte på minus, med å ta inn igjen seire vi har hatt før. Det gjør det ikke enkelt, sier Hammer.

Rødt tror på enighet

Rødts finanspolitiske talsperson, Mímir Kristjánsson, velger å gå konstruktivt inn i budsjettforhandlinger. Også han poengterer det åpenbare: Arbeiderpartiet har ikke flertall alene, men er avhengig av de ikke-borgerlige partiene.

– Jeg må tro Vedum på det han sier, men jeg tror vi skal klare å bli enige til slutt. Men jeg krever av Ap at de jenker seg og at de skjønner at det å ta stadige omkamper, skaper sur stemning, sier Kristjánsson.

Da nevner han blant annet ferger, studiegjeld og passkontorer. Han framhever også det han kaller smålige kutt mot fattige aleneforsørgere og nybakte foreldre.

– Det viktigste for oss er at det ikke er en styrking av velferden i budsjettet. Det er for lite til kommunene. Og det er ikke noe som tyder på at uførepensjonister skal få mer. Og det skjer ikke noe positivt på tannhelse, sier han.