BJØRN ERIK DAHL, ANB

frifagbevegelse@lomedia.no

– Dette er gamle tanker fra Venstre, og i kjent stil går de nå løs på det organiserte arbeidslivet, tordner LO-nestleder Tor-Arne Solbakken overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Nå sier Venstre rett ut at partene i arbeidslivet ikke skal styre lønnsdannelsen, legger han til.

I et nytt representantforslag fra Sveinung Rotevatn og flere andre stortingsrepresentanter fra Venstre tas det til orde for å utrede lovfesting av en nasjonal minstelønn. Målet er blant annet å bekjempe sosial dumping.

– Betenkelig

Etter Venstres syn er nasjonal minstelønn å foretrekke framfor allmenngjøring av tariffavtaler, altså at alle ansatte i en bransje skal ha lønn og vilkår innenfor tariffavtalen for bransjen. Renholdsbransjen er for eksempel et allmenngjort område der det ikke er lov å betale mindre enn 160 kroner timen i lønn. Andre allmenngjorte områder opererer med garanterte minstelønnssatser.

– Allmenngjøring fungerer greit på de områdene det gjelder. Men mange områder har ikke allmenngjøring, for eksempel restaurant- og serveringsbransjen. Allmenngjøring har også noen prinsipielt betenkelige sider, nemlig at en avtale mellom frivillige parter plutselig skal gjøres gjeldende for alle, sier Sveinung Rotevatn til ANB.

– Enklere

– En fordel med minstelønn er at det lages et minimumsgulv for alle, med demokratisk forankring, og det er en rett som er enkel å kommunisere til utlendinger og andre grupper som er særlig utsatt for sosial dumping, legger han til.

– Er dere ute etter å svekke det organiserte arbeidslivet?

– Nei, slett ikke. Men Norge har lav organisasjonsgrad og lav tariffdekning sammenlignet med våre nordiske naboer. Det taler for at vi bør innføre minstelønn for å motvirke sosial dumping. At LO og Solbakken ikke ser dette viktige poenget, men tilsynelatende er mest opptatt av seg selv og sin egen rolle, er særdeles lite solidarisk.

– Er det ikke vanskelig å sammenligne andre land med minstelønn opp mot norske forhold?

Forskjeller

– Jo, det er forskjeller mellom land. De fleste europeiske land har minstelønn, men slett ikke alle. Nettopp derfor ber vi regjeringen om en faglig utredning, slik at vi kan få et godt faktagrunnlag for en videre diskusjon, slår Rotevatn fast.

LO vil på sin side ha allmenngjøring på flere områder enn i dag.

– Venstre er mot et system som har brakt norsk næringsliv til verdenstoppen. Så kan man jo lure på hva de vil oppnå, annet enn å ramme organisasjonene og arbeidstakernes innflytelse, sier Solbakken.

Han mener det ikke henger på greip at man skal svekke det organiserte arbeidslivet for å styrke kampen mot sosial dumping.

– Vi har lover og regler for å ta skurkene i arbeidslivet, sier Solbakken, som gjerne hjelper til med enda flere tiltak i så måte.

Solbakken minner også om at Holden III-utvalget i vinter la vekt på at det organiserte arbeidslivet har sin del av æren for at det går bra her til lands.

– Siste utvei

LO-nestlederen mener at nasjonal minstelønn har vært en siste utvei i mange av de 20 av 28 EU-landene der det er innført. Men han fastholder at dette er i land med svake fagforeninger, ofte også svake arbeidsgiverorganisasjoner, høy ledighet og mer fattigdom. Minstelønna er gjerne på 30-50 prosent av gjennomsnittslønna i landet.

– Da er det en siste utvei for å bekjempe enda mer fattigdom. I de nordiske landene vil vi forhandle lønn. Jeg stoler på at Høyre avviser forslaget, avrunder Solbakken. (ANB)