JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Rosa Mari Lopez har en jobb å gå til. Det plasserer henne blant de heldige i Spania.

Rosa Mari Lopez har en jobb å gå til. Det plasserer henne blant de heldige i Spania.

Sissel M. Rasmussen

Redde for framtida

Finanskrisa er ikke noe spanjolene bare leser om i avisene. Svært mange av dem kjenner den på kroppen. Det gjør også butikkmedarbeider Rosa Mari Lopez.



22.11.2013
12:00
27.11.2013 10:41

lene.svenning@lomedia.no

60 år gamle Rosa Mari Lopez jobber fra klokka ni om morgenen til klokka ni om kvelden i butikken som selger kontorrekvisita i gamlebyen i Málaga, bare avbrutt av en tre timer lang siesta midt på dagen. Siden krisa slo inn over landet i 2008, har arbeidstida hennes økt med én time om dagen, uten at hun får betalt for det. Lønna har stått stille. Lopez får utbetalt i underkant av tusen euro i måneden, om lag 8.000 norske kroner. Om fem år håper hun å kunne gå av med pensjon – hvis ikke regjeringens pensjonsreform tvinger henne til å jobbe til hun blir 67 år.

Stor arbeidsløshet

Lopez er likevel blant de heldige i dagens Spania, hvor hele 26 prosent er arbeidsløse. I fjor dreide det seg om seks millioner spanjoler. I Andalucia-regionen sør i landet står 35 prosent uten jobb.

LES OGSÅ: Spanske dager

– Det hersker stor grad av usikkerhet blant folk, vi aner ikke hvor dette skal ende. Vi er redde for framtida, sier Lopez.

I 38 år har hun jobbet i den samme butikken. Selv om omsetningen har sunket dramatisk de siste årene, har ingen av de seks ansatte fått sparken.

– Andre butikker har gått konkurs. Vi kjemper for å beholde arbeidsplassene våre. Det blir stadig vanskeligere, sier hun til HK-Nytt.

Flere fattige

Mens Norge stort sett har unngått konsekvensene av finanskrisa, er mange europeiske land hardt rammet. For Spanias del startet de økonomiske nedgangstidene da boligbobla sprakk. Bankkrisa fulgte hakk i hæl. EU stilte opp med en krisepakke på 100 milliarder euro, med betingelser om reformer i denne sektoren.

Regjeringen i Spania, både den sosialistiske som tapte valget i 2011, og den borgerlige som overtok, har kuttet i budsjettene, den siste regjeringa mer enn den første. Det har rammet både vanlige folk og utsatte grupper hardt. Lønningene har falt. Fattigdommen har økt under krisa, det har også de sosiale skillene. Mange mennesker er kastet ut av hjemmene sine, fordi de ikke kan betjene gjelda si uten faste inntekter. Organisasjoner som driver matutdeling opplever en voldsom pågang av mennesker i nød.

– Den borgerlige regjeringas politikk har bidratt til å gjøre situasjonen verre, mener Antonio Ferrer, sekretær i UGT, en av de to største faglige sammenslutningene i landet.

Ingen velferdsstat

– Fram til 2010 hadde vi en politikk som gikk ut på å styrke arbeidslivet og beskytte enkeltindividet. Siden den gang har vi fått innstramninger i budsjettet over hele linja. Det har medført nedgang i lønninger og investeringer, økning i arbeidsløsheten og økt fattigdom, sier Ferrer, som hevder at 27 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Den går ved en inntekt på 400 euro i måneden, et beløp det er vanskelig å finne noen som mener det er mulig å klare seg på.

Myndighetene har også kuttet kraftig i velferdsordningene. Det er blant annet innført egenandeler på sykehusopphold, medisiner og rettsgebyrer.

De mer eller mindre selvstendige regionene i Spania yter sosialstønad til dem som står i fare for å sulte i hjel. Eier du ditt eget bosted eller har familie med inntekt, får du ingenting.

– Vi er ikke lenger en velferdsstat, sier Antonio Ferrer i UGT.

Korrupsjon

Tilliten til politikerne er på et lavmål i Spania. Årsaken er ikke bare at de som styrer landet ikke har vært i stand til å skåne folk fra konsekvenser av den økonomiske krisa. Også en rekke korrupsjonssaker, med forgreninger helt til topps i regjeringspartiet, har vært med på å undergrave tilliten til politikerne. Også fagbevegelsen har blitt møtt med korrupsjonsanklager. Akkurat nå er det fagbevegelsen i Andalucia som står i medias søkelys, og som må møte i retten.

– Landet har havnet ut i så mye korrupsjon. Det gjør meg rasende at noen har beriket seg, mens vi andre har jobbet og slitt, sier Rosa Maria Lopez i kontorrekvisitabutikken.

UGT i Málaga avviser selv anklagene.

Svakere arbeidervern

Regjeringen har også gjort endringer i lovverket på arbeidslivsområdet. Oppsigelsesvernet er svekket, spesielt for offentlig ansatte. I utgangspunktet er 80 prosent av spanske arbeidstakere omfattet av tariffavtale, selv om bare 16 prosent er fagorganisert. Nå er det innført en lov som gir bedriftene rett til å frita seg fra tariffavtalenes bestemmelser, og til å sette ned lønna eller øke arbeidstida, hvis de påberoper seg økonomiske vanskeligheter.

– Dette gir mange negative konsekvenser. Forhandlingsretten er undergravd, og maktbalansen er sterkt forrykket til fordel for arbeidsgiverne. Arbeidstakerne står mye svakere enn tidligere, sier Antonio Ferrer.

Også sykelønnsordningen er svekket. I privat sektor er det i utgangspunktet fire dagers karenstid før en får 75 prosent lønn mellom dag fem og 15. Nå kan imidlertid arbeidsgiverne slippe å betale sykelønn i denne perioden, om de hevder å ha dårlig økonomi. I offentlig sektor er det 14 dagers karenstid – og sykdom kan være oppsigelsesgrunn.

Pensjonskutt

UGT er også svært misfornøyde med at regjeringen vil innføre en pensjonsreform som går lenger enn den som ble vedtatt i 2011, som blant annet sier at pensjonsalderen skal øke fra 60 til 67 år fram mot 2017. Nå vil regjeringen innføre ytterligere kutt, som tak på regulering av pensjonene, uten noen form for partssamarbeid, eller sosial dialog, som det kalles i Europa.

Nesten alle, 93 prosent av alle nye arbeidskontrakter som inngås, er midlertidige. En tredel av befolkningen jobber deltid, 60 prosent av dem ufrivillig, ifølge UGT.

Resignasjon

Hvordan har det spanske folket reagert på krisa? Det har vært tre generalstreiker de siste tre årene, og flere sosiale bevegelser har dukket opp. Det har resultert i masseprotester og okkupasjoner av torg og gater. Men nå er det resignasjon som preger folk. Det hevder Fransisco Garcia, heltidspolitiker i Andalucia for det sosialistiske partiet.

– Folk opplever håpløshet og fortvilelse. Det er ikke noe sosial uro å spore, det eneste er protester på utkastelser. Det sies at vi er på vei ut av krisa, men det er ikke synlig for folk flest, sier Garcia.

Mange spanjoler prøver lykken i andre land. En del ungdommer har gått tilbake til skolebenken, fordi det ikke er mulig å skaffe seg jobb. Men det er lettere sagt enn gjort når studieplassene er blitt færre, og egenandelene har økt.

En sorg

Innehaver Maria José Giles sitter på en krakk midt i blomsterbutikken på midtrabatten i Almeida Principal i Málaga sentrum. Fransisco J. Gutierrez står ved et arbeidsbord og setter sammen en oppsats. Etter at krisa satte inn har omsetningen sunket med 50 prosent. Giles har halvert blomsterprisene og redusert sin egen lønn for å holde det gående. Ennå har hun ikke sagt opp noen av sine tre ansatte, men det er slett ikke alltid hun klarer å betale lønna i tide. Gutierrez tjener 750 euro i måneden.

– Det dekker ikke utgiftene mine. Minstelønna her i landet er på 400 euro, det kan du i alle fall ikke fø barn på, sier han.

Det er slutt på utskeielsene.

– Før pleide vi å gå ut og spise, eller ta en øl. Det gjør jeg ikke lenger, sier han.

Heller ikke sjefen lever herrens glade dager.

– Jeg har knytt igjen pungen. Det er utelukket å kjøpe klær eller å gå til frisøren, sier Giles og sukker.

– Vi bekymrer oss hele tiden. Alle i Spania er triste, dette er en sorg for oss.

Spanske tall

27 prosent arbeidsløse, det vil si seks millioner mennesker

57 prosent av ungdom mellom 18-25 år er arbeidsløse

58 prosent av de arbeidsløse har vært uten arbeid i mer enn ett år

60 prosent av de arbeidsløse får dagpenger

Kilder:

Utenriksdepartementet

Friedrich Ebert Stiftung: Trade unions in Spain

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.11.2013
12:00
27.11.2013 10:41



Mest lest

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

Tormod Ytrehus

Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

GLAD: Camilla Hermansen, konserntillitsvalgt i Kiwi, jubler for koronabonusen Norgesgruppen har bestemt seg for å dele ut.

GLAD: Camilla Hermansen, konserntillitsvalgt i Kiwi, jubler for koronabonusen Norgesgruppen har bestemt seg for å dele ut.

Eva Ler Nilsen

Butikkansatte jubler for 10.000 kroner i koronabonus: – Helt fantastisk, sier tillitsvalgt Camilla

SKRUR STORE BILER: Janne Nyheim (til venstre) og Marianne Aga skrur store biler hos Bertel O. Steen i Indre Arna i Bergen kommune.

SKRUR STORE BILER: Janne Nyheim (til venstre) og Marianne Aga skrur store biler hos Bertel O. Steen i Indre Arna i Bergen kommune.

Håvard Sæbø

Janne og Marianne skrur biler hos Bertel O. Steen. Det hender fortsatt at kunden steiler

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Privat/Ole Palmstrøm

Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

Martin Guttormsen Slørdal

Butikkansatte i Rema og Coop får ikke koronabonus: – Ekstremt urettferdig, sier tillitsvalgte Jorunn

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid overleverer sine krav til lønnsforhandlingene i 2019.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid overleverer sine krav til lønnsforhandlingene i 2019.

Erlend Angelo

Her er datoene for neste års lønnsoppgjør

FÅR TILBAKE FRITID: Kjersti Heim er en av mange som denne uka kan glede seg over Fagforbundets seier i Arbeidsretten. Her fra gårdsbruket hjemme på Gjemnes i Møre og Romsdal.

FÅR TILBAKE FRITID: Kjersti Heim er en av mange som denne uka kan glede seg over Fagforbundets seier i Arbeidsretten. Her fra gårdsbruket hjemme på Gjemnes i Møre og Romsdal.

Privat

Dommen om spisepauser: Kjersti (28) får en time mer fritid i uka og en ukelønn inn på kontoen

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Helge Rønning Birkelund

For første gang i historien skal Heimevern-soldater dra på jobben med uniformen på

Henrik Asheim

Henrik Asheim

Jan-Erik Østlie

Høyre advarer om kostnadene ved økt minstepensjon

DÅRLIG STEMNING: Knut-Johannes Berg forteller om hissige reaksjoner blant de streikende etter at Parat inngikk avtale med arbeidsgiverne.

DÅRLIG STEMNING: Knut-Johannes Berg forteller om hissige reaksjoner blant de streikende etter at Parat inngikk avtale med arbeidsgiverne.

Sissel M. Rasmussen

Streikende vektere ble provosert da kollegene i Parat inngikk avtale: – Det ble munnhuggeri

 NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

Ole Palmstrøm

Statens vegvesen gir 5.000 i julegave til alle ansatte

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

Emmie Olivia Kristiansen

Den astmasyke vekteren «Mina» ble hostet på av en som sa han var koronasmittet

Nå fortviler mor over at gutten er blitt så dårlig etter fem år med offentlig omsorg.

Nå fortviler mor over at gutten er blitt så dårlig etter fem år med offentlig omsorg.

Hanna Skotheim

Etter fem års kamp mot barnevernet har mor fått sønnen hjem: – Han har fortalt at han trodde jeg var død

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Alle partiene på Stortinget stiller i nye pensjonsforhandlinger

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Paul S. Amundsen

Vekterne har et forslag til en løsning på streiken

Knut Viggen

Tillitsvalgt Alexander ble sagt opp – kollegene lover kamp

VANT I RETTEN: Forhandlingsleder i Fagforbundet erklærer full seier i saken om spisepauser

VANT I RETTEN: Forhandlingsleder i Fagforbundet erklærer full seier i saken om spisepauser

Ole Palmstrøm

Kommuneansatte mistet betalt spisepause. Nå får de pengene tilbake

SE TORSKEN: Bjørn Erik Vangen har vekslet mellom å være gründer og institusjonskokk etter han gikk ut fra Trondheim kokk- og stuertskole. Her tilbereder han dagens kortreiste torskemåltid.

SE TORSKEN: Bjørn Erik Vangen har vekslet mellom å være gründer og institusjonskokk etter han gikk ut fra Trondheim kokk- og stuertskole. Her tilbereder han dagens kortreiste torskemåltid.

Ole Martin Wold

Ved Leksvik Helsetun er kjøkkenet fritt for halvfabrikata og frossen kneipp

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

Colourbox.com

Atferdsproblemer hos barn og unge kan bunne i dårlig råd. Det blir ofte oversett, mener psykologen

Jan Bøhler

Jan Bøhler

Ylva Seiff Berge

Senterpartiet fosser fram i Oslo – kan få to på tinget


Flere saker