JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Rosa Mari Lopez har en jobb å gå til. Det plasserer henne blant de heldige i Spania.

Rosa Mari Lopez har en jobb å gå til. Det plasserer henne blant de heldige i Spania.

Sissel M. Rasmussen

Redde for framtida

Finanskrisa er ikke noe spanjolene bare leser om i avisene. Svært mange av dem kjenner den på kroppen. Det gjør også butikkmedarbeider Rosa Mari Lopez.



22.11.2013
12:00
27.11.2013 10:41

lene.svenning@lomedia.no

60 år gamle Rosa Mari Lopez jobber fra klokka ni om morgenen til klokka ni om kvelden i butikken som selger kontorrekvisita i gamlebyen i Málaga, bare avbrutt av en tre timer lang siesta midt på dagen. Siden krisa slo inn over landet i 2008, har arbeidstida hennes økt med én time om dagen, uten at hun får betalt for det. Lønna har stått stille. Lopez får utbetalt i underkant av tusen euro i måneden, om lag 8.000 norske kroner. Om fem år håper hun å kunne gå av med pensjon – hvis ikke regjeringens pensjonsreform tvinger henne til å jobbe til hun blir 67 år.

Stor arbeidsløshet

Lopez er likevel blant de heldige i dagens Spania, hvor hele 26 prosent er arbeidsløse. I fjor dreide det seg om seks millioner spanjoler. I Andalucia-regionen sør i landet står 35 prosent uten jobb.

LES OGSÅ: Spanske dager

– Det hersker stor grad av usikkerhet blant folk, vi aner ikke hvor dette skal ende. Vi er redde for framtida, sier Lopez.

I 38 år har hun jobbet i den samme butikken. Selv om omsetningen har sunket dramatisk de siste årene, har ingen av de seks ansatte fått sparken.

– Andre butikker har gått konkurs. Vi kjemper for å beholde arbeidsplassene våre. Det blir stadig vanskeligere, sier hun til HK-Nytt.

Flere fattige

Mens Norge stort sett har unngått konsekvensene av finanskrisa, er mange europeiske land hardt rammet. For Spanias del startet de økonomiske nedgangstidene da boligbobla sprakk. Bankkrisa fulgte hakk i hæl. EU stilte opp med en krisepakke på 100 milliarder euro, med betingelser om reformer i denne sektoren.

Regjeringen i Spania, både den sosialistiske som tapte valget i 2011, og den borgerlige som overtok, har kuttet i budsjettene, den siste regjeringa mer enn den første. Det har rammet både vanlige folk og utsatte grupper hardt. Lønningene har falt. Fattigdommen har økt under krisa, det har også de sosiale skillene. Mange mennesker er kastet ut av hjemmene sine, fordi de ikke kan betjene gjelda si uten faste inntekter. Organisasjoner som driver matutdeling opplever en voldsom pågang av mennesker i nød.

– Den borgerlige regjeringas politikk har bidratt til å gjøre situasjonen verre, mener Antonio Ferrer, sekretær i UGT, en av de to største faglige sammenslutningene i landet.

Ingen velferdsstat

– Fram til 2010 hadde vi en politikk som gikk ut på å styrke arbeidslivet og beskytte enkeltindividet. Siden den gang har vi fått innstramninger i budsjettet over hele linja. Det har medført nedgang i lønninger og investeringer, økning i arbeidsløsheten og økt fattigdom, sier Ferrer, som hevder at 27 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Den går ved en inntekt på 400 euro i måneden, et beløp det er vanskelig å finne noen som mener det er mulig å klare seg på.

Myndighetene har også kuttet kraftig i velferdsordningene. Det er blant annet innført egenandeler på sykehusopphold, medisiner og rettsgebyrer.

De mer eller mindre selvstendige regionene i Spania yter sosialstønad til dem som står i fare for å sulte i hjel. Eier du ditt eget bosted eller har familie med inntekt, får du ingenting.

– Vi er ikke lenger en velferdsstat, sier Antonio Ferrer i UGT.

Korrupsjon

Tilliten til politikerne er på et lavmål i Spania. Årsaken er ikke bare at de som styrer landet ikke har vært i stand til å skåne folk fra konsekvenser av den økonomiske krisa. Også en rekke korrupsjonssaker, med forgreninger helt til topps i regjeringspartiet, har vært med på å undergrave tilliten til politikerne. Også fagbevegelsen har blitt møtt med korrupsjonsanklager. Akkurat nå er det fagbevegelsen i Andalucia som står i medias søkelys, og som må møte i retten.

– Landet har havnet ut i så mye korrupsjon. Det gjør meg rasende at noen har beriket seg, mens vi andre har jobbet og slitt, sier Rosa Maria Lopez i kontorrekvisitabutikken.

UGT i Málaga avviser selv anklagene.

Svakere arbeidervern

Regjeringen har også gjort endringer i lovverket på arbeidslivsområdet. Oppsigelsesvernet er svekket, spesielt for offentlig ansatte. I utgangspunktet er 80 prosent av spanske arbeidstakere omfattet av tariffavtale, selv om bare 16 prosent er fagorganisert. Nå er det innført en lov som gir bedriftene rett til å frita seg fra tariffavtalenes bestemmelser, og til å sette ned lønna eller øke arbeidstida, hvis de påberoper seg økonomiske vanskeligheter.

– Dette gir mange negative konsekvenser. Forhandlingsretten er undergravd, og maktbalansen er sterkt forrykket til fordel for arbeidsgiverne. Arbeidstakerne står mye svakere enn tidligere, sier Antonio Ferrer.

Også sykelønnsordningen er svekket. I privat sektor er det i utgangspunktet fire dagers karenstid før en får 75 prosent lønn mellom dag fem og 15. Nå kan imidlertid arbeidsgiverne slippe å betale sykelønn i denne perioden, om de hevder å ha dårlig økonomi. I offentlig sektor er det 14 dagers karenstid – og sykdom kan være oppsigelsesgrunn.

Pensjonskutt

UGT er også svært misfornøyde med at regjeringen vil innføre en pensjonsreform som går lenger enn den som ble vedtatt i 2011, som blant annet sier at pensjonsalderen skal øke fra 60 til 67 år fram mot 2017. Nå vil regjeringen innføre ytterligere kutt, som tak på regulering av pensjonene, uten noen form for partssamarbeid, eller sosial dialog, som det kalles i Europa.

Nesten alle, 93 prosent av alle nye arbeidskontrakter som inngås, er midlertidige. En tredel av befolkningen jobber deltid, 60 prosent av dem ufrivillig, ifølge UGT.

Resignasjon

Hvordan har det spanske folket reagert på krisa? Det har vært tre generalstreiker de siste tre årene, og flere sosiale bevegelser har dukket opp. Det har resultert i masseprotester og okkupasjoner av torg og gater. Men nå er det resignasjon som preger folk. Det hevder Fransisco Garcia, heltidspolitiker i Andalucia for det sosialistiske partiet.

– Folk opplever håpløshet og fortvilelse. Det er ikke noe sosial uro å spore, det eneste er protester på utkastelser. Det sies at vi er på vei ut av krisa, men det er ikke synlig for folk flest, sier Garcia.

Mange spanjoler prøver lykken i andre land. En del ungdommer har gått tilbake til skolebenken, fordi det ikke er mulig å skaffe seg jobb. Men det er lettere sagt enn gjort når studieplassene er blitt færre, og egenandelene har økt.

En sorg

Innehaver Maria José Giles sitter på en krakk midt i blomsterbutikken på midtrabatten i Almeida Principal i Málaga sentrum. Fransisco J. Gutierrez står ved et arbeidsbord og setter sammen en oppsats. Etter at krisa satte inn har omsetningen sunket med 50 prosent. Giles har halvert blomsterprisene og redusert sin egen lønn for å holde det gående. Ennå har hun ikke sagt opp noen av sine tre ansatte, men det er slett ikke alltid hun klarer å betale lønna i tide. Gutierrez tjener 750 euro i måneden.

– Det dekker ikke utgiftene mine. Minstelønna her i landet er på 400 euro, det kan du i alle fall ikke fø barn på, sier han.

Det er slutt på utskeielsene.

– Før pleide vi å gå ut og spise, eller ta en øl. Det gjør jeg ikke lenger, sier han.

Heller ikke sjefen lever herrens glade dager.

– Jeg har knytt igjen pungen. Det er utelukket å kjøpe klær eller å gå til frisøren, sier Giles og sukker.

– Vi bekymrer oss hele tiden. Alle i Spania er triste, dette er en sorg for oss.

Spanske tall

27 prosent arbeidsløse, det vil si seks millioner mennesker

57 prosent av ungdom mellom 18-25 år er arbeidsløse

58 prosent av de arbeidsløse har vært uten arbeid i mer enn ett år

60 prosent av de arbeidsløse får dagpenger

Kilder:

Utenriksdepartementet

Friedrich Ebert Stiftung: Trade unions in Spain

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.11.2013
12:00
27.11.2013 10:41



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei


Flere saker