Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Det ligger så mye smerte, tårer og blod i kjølvannet av karenstiden som må være noe av den slemmeste sosialpolitikken som er gjennomført siden starten på 60-tallet, sier lederen i AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, til FriFagbevegelse.

Hun er storfornøyd med at regjeringen nå fjerner karensåret for godt.

– Et av våre hovedmål er nådd. Vi har kjempet for det siden første stund, sier Thoresen.

Det var høyreregjeringen som reduserte lengden på AAP-perioden, og som i 2018 satte krav om «karensår» før du kunne starte på et nytt løp. Personer som ikke ble avklart i løpet av AAP-perioden risikerte da å måtte ty til sosialhjelp. Dette førte til at tusenvis av mennesker ikke ble avklart for arbeid eller uføretrygd.

Støre-regjeringen varslet allerede før jul å gjøre noe med dette. I morgen, torsdag, foreslår regjeringen å avvikle karensåret og å innføre et nytt arbeidsrettet unntak fra varighetsbegrensningen. Endringene vil gjelde fra 1. juli 2022. Det settes av 675 millioner kroner til dette i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram torsdag.

– Karensåret er usosialt

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) foreslår nå endringer i regelverket for AAP (arbeidsavklaringspenger) overfor Stortinget

– Vi vil avvikle det usosiale karensåret. Ingen blir friske av å bli kastet ut av en ordning, sier Marte Mjøs Persen til FriFagbevegelse.

– Å bli kastet ut av en slik ordning skaper stor økonomisk usikkerhet for den enkelte bruker. Vi ønsker å redusere denne usikkerheten, legger hun til.

– Samtidig vil vi gjøre en endring i unntaksreglene for å kunne få forlengelse av stønadsperioden utover den ordinære stønadsperioden på tre år. Tidligere har man sett tilbake i tid for å avgjøre om en person har rett til AAP utover den ordinære stønadsperioden på tre år. Nå skal man i stedet se framover for å gi bedre muligheter til å gjenvinne arbeidsevne og utnytte denne så mye som mulig for de AAP-mottakerne som står nærmest arbeidslivet, legger hun til.

AAP-perioden skal fortsatt være på tre år, men med muligheter både for forlengelse og for å kunne søke om en ny treårsperiode.

Viktig beslutning

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener dette var en av de viktigste beslutningene regjeringen tok i tilleggsnummeret av budsjettet som ble vedtatt før jul.

– Mange sto i fare for å falle helt ut av AAP-ordningen 1. januar. Derfor besluttet vi tidlig unntaksregler som forlenget avklaringsperioden med et halvt år. Så har Hadia Tajik (tidligere arbeidsminister) og senere Marte (Mjøs Persen) arbeidet med å forberede et nytt opplegg som vil gjelde fra 1. juli. Målsettingen er å motvirke en usosial ordning som sender folk ut i en veldig usikker situasjon, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

– Å bli kastet ut av en ordning gjør deg ikke friskere. Tvert imot, det øker sjansen til å bli satt varlig utenfor arbeidslivet, legger han til.

Senest tirsdag var LO klare på at man i en situasjon med så høy sysselsetting og lav ledighet som nå, må gjøre et kraftgrep for å få ledige ut i arbeidslivet. Spesielt de som har vært langtidsledige. Det er også noe statsministeren og arbeidsministeren er opptatt av.

– Nå har vi en historisk mulighet til å få de som har vært lenge ute av arbeidslivet tilbake i arbeidslivet. Det må vi gjøre både gjennom kvalifisering og målrettede tiltak. Her er AAP-ordningen viktig. Gjennom å gjøre dette grepet, kan man unngå at de som er i ordningen får et avbrekk i arbeidsavklaringen og må begynne på nytt igjen, sier Marte Mjøs Persen.

– Det vil bidra til at den enkelte skal kunne gjenvinne og utnytte den potensielle arbeidsevnen sin så mye som mulig. Å gi mulighet til å jobbe vil være bra både for den enkelte og for samfunnet, poengterer Støre.

Ikke uten ytelse

Mange mottakere av AAP har sluttdato 30. juni 2022. Dette er en følge av flere runder der stønadsperioden har blitt forlenget på grunn av pandemien. Derfor tar regjeringen altså sikte på at de nye reglene skal tre i kraft 1. juli.

Det foreslås også en overgangsordning fra 1. juli til 31. oktober 2022, for å sikre at mottakere ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. 

Regjeringen har lenge jobbet med en varig ordning. Nå foreslås det altså å fjerne karensåret helt fra 1. juli 2022.

Det er flertall på Stortinget for denne endringen.

Usosial ordning

Arbeiderpartiet har hele tiden vært mot karensåret, som partiet mener er en usosial ordning.

– Regelendringene som ble iverksatt i 2018 har vært for strenge. Mange har opplevd å være i en svært vanskelig livssituasjon samtidig som de har blitt kastet ut av en ordning de håpet skulle gi svar på veien videre i livet. Derfor er Hurdalsplattformen tydelig på at regjeringen vil sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Hun er også klar på at det må gjøres mye tidlig i løpet for å kvalifisere folk i arbeid.

Statsminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen fjerner karensåret for AAP-ordningen.

Jan-Erik Østlie