Ninni Bjørlo Lærum

ninni.laerum@dagsavisen.no

Debatten omkring yrkesskade og yrkessykdom har pågått lenge. Særlig har diskusjonen handlet om at dagens liste over godkjente yrkessykdommer ikke har vært oppdatert på flere tiår.

I juni 2025 sluttet Stortinget seg til et forslag fra regjeringen om å opprette et rådgivende utvalg som skal være med på å revidere og oppdatere yrkessykdomslista.

Nå sender regjeringen et forslag til forskrift om et rådgivende utvalg for nye yrkessykdommer på høring.

– Vi  trenger et oppdatert og kunnskapsbasert regelverk for arbeidstakere som blir syke. Derfor etablerer vi et partssammensatt rådgivende utvalg, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) til Dagsavisen.

Gjennom regelmessige møter skal de vurdere å gi råd til hvilke sykdommer som skal tas inn på lista og de skal kunne ta initiativ til forskning på relevante sykdommer slik at lista er så oppdatert som mulig til enhver tid, sier Steneng.

Forskriften skal etter planen tre i kraft 1. juli i år slik at utvalget vil være operativt over sommeren.

– Målet er at en ny liste skal være klar og gjelde fra 1. januar 2027.

– Vi vil også ha en sikkerhetsventil som kan bidra til at sykdommer som ikke står på lista, kan sidestilles med yrkessykdommer.

Partene får en tydelig rolle

Utvalget skal bestå av partene i arbeidslivet – fire fra arbeidsgiversiden og fire fra arbeidstakersiden – en person fra Legeforeningen, en person fra Arbeidstilsynet og en utvalgsleder.

– Det er viktig at arbeidslivets parter er med og bestemmer dette. Det skal være med fire fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. I tillegg skal det være med en fra Arbeidstilsynet og Legeforeningen. Den arbeidsmedisinske kunnskapen er også viktig, sier Stenseng.

Det er medlemmer fra Akademikerne, LO, Unio og YS som representerer arbeidstakersiden. Medlemmer fra Spekter, Virke, KS og NHO representerer arbeidsgiversiden.

Medlemmer fra Legeforeningen og Arbeidstilsynet bør ha betydelig kompetanse på og innsikt i arbeidsmedisin, epidemiologi, yrkeshygiene eller lignende fagområder, foreslår regjeringen. innhold

– Hvor mye makt har egentlig utvalget når det gjelder hva som tas inn?

– Utvalget har makt i den forstand at alle parter sitter der og de kjenner arbeidslivet godt. Det er et mål om at de sitter med oppdatert kunnskap og kan ta initiativ til å hente inn ny kunnskap. Departementet vil lytte på klare råd fra utvalget om hva forskningen sier om hvilke sykdommer som skal stå på listen, sier Stenseng.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier utvalget blant annet skal se på flere diagnoser Stortinget ønsker inn på lista. 

Leif Martin Kirknes

Hva skjer med krefttypene for brannfolk?

Regjeringen har fått kritikk for at arbeidet med en ny yrkessykdomsliste går for sakte. Kritikken har særlig bunnet i at Stortinget våren 2024 kom med flere anmodningsforslag til regjeringen om yrkesskade- og sykdom.

Blant annet ble de enige om å be regjeringen sørge for at flere spesifikke diagnoser kom inn på lista over godkjente yrkessykdommer.

Det gjaldt:

• Kreftformer som særskilt rammer kvinnelige brannkonstabler (brystkreft, livmorhalskreft, kreft i eggstokkene).

• Brystkreft som rammer kvinner i turnus- og nattarbeid.

• Krefttypene der IARC har funnet en sammenheng mellom brannyrket og kreft (7 diagnoser), og at disse godkjennes som yrkessykdom for brannfolk og feiere.

For de sju krefttypene for brannfolk ble det bedt om et hurtigspor. Men verken disse eller de andre krefttypene er å se på listen i dag.

Stenseng sier at de vil at utvalget prioriterer å se på sykdommene i anmodningsvedtakene.

– Vi er opptatt av å følge opp anmodningsvedtakene. En prioritert oppgave for utvalget ved oppstart er å vurdere departementets forslag til ny liste, også opp mot de sykdommene som er omfattet av Stortingets anmodningsvedtak, sier Stenseng.

Men skulle de komme inn på lista, er det altså først når man går inn i 2027 at det eventuelt vil tre i kraft.

Stenseng har også tidligere varslet at det ikke vil få tilbakevirkende kraft. Dette gjelder fortsatt, sier hun.