Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I en ny rapport som forskningsstiftelsen Fafo legger fram på et frokostseminar torsdag 6. februar, begrunner mellom 30 og 42 prosent av virksomhetene bruken av midlertidige ansettelser med forhold som forskerne mener er mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Andelen mulige brudd er høyere i kommunal og fylkeskommunal administrasjon og undervisning, samt i helse- og sosialtjenestene, enn i de andre næringshovedgruppene varehandel og vareproduksjon.

– Mens den politiske debatten i lang tid har dreid seg om lovreglene, viser denne rapporten at praksis antakelig er en del mer liberal. For noen midlertidig ansatte, som er i korte stillinger med usikre inntektsutsikter, kan dette være et problem, sier Fafo-forsker Jørgen Svalund til FriFagbevegelse.

ph

Her er det flest regelbrudd

Han mener problemet er spesielt for arbeidstakere som sliter med å få andre jobber og som ikke lett kan velge å arbeide et annet sted. Svalund står bak rapporten «Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie» sammen med forskerne Beate Sletvold Øistad og Kristin Alsos. Rundt 900 virksomheter er undersøkt.

En delrapport fra dette prosjektet ble publisert i 2018. Den nye rapporten, som er gjort på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet, stammer fra undersøkelser og analyser i 2019. Et av formålene med prosjektet har vært å få mer kunnskap om brudd på reglene for midlertidige ansettelser og innleie fra bemanningsforetak for ansatte i privat og kommunal sektor.

Rapporten slår fast at andelen virksomheter som selv oppgir å ha brutt reglene for midlertidige stillinger eller å ha brukt dem på en måte som er i gråsonen, er høyest i administrasjonene i kommunene og fylkeskommunene, undervisning i grunnskole og videregående skole (17 prosent) og helse- og sosialtjenester (13 prosent). Regelbrudd forekommer også i varehandelen, men dette er først og fremst en utfordring i kommunene, mener forskerne.

– Mange virksomheter bryter reglene, og mange arbeidstakere har stillinger som ikke skulle vært midlertidige eller innleie, men faste, oppsummerer Fafo-forskeren.

Mangler begrunnelse

Virksomhetsledere er også blitt spurt om de med viten og vilje har brutt reglene. 9 prosent oppgir at de har befunnet seg i en gråsone eller har brutt reglene for midlertidige ansettelser de to siste årene.

ph

Forskerne har også analysert begrunnelsene arbeidstakerne ga for at de var midlertidig ansatt. Mellom 23 og 35 prosent av midlertidige ansettelser mangler en klar begrunnelse i lovverket. Dette dreier seg om mellom 40.000 og 65.000 personer i privat sektor, kommunene og helseforetakene.

Få av bruddene synes også å bli håndtert. Det er også nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom risikoen for at regelbrudd blir påpekt og oppmerksomheten virksomhetene har om reglene.

– Bruddene trenger nødvendigvis ikke å være grove, men de kan være et utslag av at det har blitt skapt en praksis som ikke er helt i tråd med lovgivers intensjon, skriver forskerne i rapporten.

Viktig med tillitsvalgte

Resultatene viser hvor viktige tillitsvalgte er i håndhevingsprosessen, sier Svalund, og legger til at dette kan tale for at problemet med håndheving er størst i bransjer med lavest organisasjonsgrad.

– En utvikling med svakere kollektive institusjoner kan føre til at myndighetene må ta et større ansvar for å sikre at reglene blir håndhevet i årene framover, konkluderer forskerne.

45 og 33 prosent av de tillitsvalgte i LO og Negotia har de siste to årene blitt kontaktet av medlemmer som er bekymret for om de utsettes for ulovlig bruk av midlertidig ansettelse eller innleie. Andelen LO-tillitsvalgte som er blitt kontaktet varierer mellom ulike deler av arbeidslivet og er lavest blant tillitsvalgte i privat tjenesteproduksjon og høyest i kommunene og fylkeskommunene.

Marginalisert gruppe

En del av bruddene kan være betenkelige. Det skyldes konsekvensene for arbeidstakerne, reglenes posisjon og konkurranseforholdene mellom virksomhetene. Konsekvensen av regelbrudd er trolig størst når personer blir værende i midlertidige stillinger over lengre tid, heter det i rapporten.

ph

Selv om forskerne påpeker at midlertidige jobber og jobber i bemanningsforetak øker sjansen for sysselsetting senere, er det noen i disse jobbene som i større grad er og forblir marginalisert. De kommer seg i mindre grad ut av utrygge jobber og midlertidighet. For dem er det avgjørende at reglene følges, eller at det finnes noen som straffer arbeidsgivere som bryter loven.

– Mangel på håndheving kan føre til at reglene strekkes mer og mer, slik at den generelle praksisen stadig blir mer liberal, sier Svalund.

Lovendring i 2015

Det manglet ikke på kritikk fra venstresiden og arbeidstakerorganisasjonene da regjeringen i 2015 endret arbeidsmiljøloven og åpnet for midlertidige ansettelser i inntil ett år uten noen særskilt begrunnelse.

Arbeidsgivere kan, på spesielle vilkår, ansette personer midlertidig, eller leie inn fra bemanningsforetak. Regjeringen og Høyres argument for endringen var at økt fleksibilitet skulle gjøre det enklere å skape nye arbeidsplasser.