Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Den gjennomsnittlig prisveksten i fjor ble på 5,5 prosent. Dette er helt på linje med regjeringens anslag for prisveksten.

– Disse tallene viser at det ikke ligger an til noen reallønnsvekst av betydning i 2023, sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, til FriFagbevegelse.

Men han understreker at det først kan slås fast når de endelige tallene for lønnsveksten i 2023 kommer med beregningene fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) i midten av februar.

– Uansett de tallene så vil det bare være et avvik på noen få tideler, sier Bjørnstad.

I fjor justerte TBU anslaget for prisveksten opp til 4,9 prosent i 2023. Da tariffoppgjøret var over, ble den økonomiske rammen i privat sektor anslått til 5,2 prosent. I kommunesektoren var rammen på 5,4 prosent. Dette ville gitt reallønnsvekst, men med høyere prisvekst blir det ikke større kjøpekraft for folk flest.

To ulike tall for prisvekst

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde onsdag de nye tallene for prisveksten, og de de viser at prisveksten fra desember 2022 til desember 2023 vil være på 4,8 prosent.

Det er litt lavere enn den gjennomsnittlige prisveksten for hele året som var på 5,5 prosent.

Det kan virke forvirrende at det blir offentliggjort to ulike tall for prisveksten samtidig, men det er gjennomsnittlig prisvekst gjennom året som legges til grunn når en skal vurdere reallønnsveksten.

Det som også er verdt å merke seg er at prisene, unntatt energivarer, steg med 6,2 prosent. Det er den høyeste prisveksten som SSB noen gang har registrert.

Matvareprisene opp

Matvarer steg med 8,9 prosent fra desember 2022 til desember 2023.

– Prisveksten på mat og alkoholfrie drikkevarer fortsetter å være det som bidrar mest til at tolvmånedersveksten i KPI holder seg på et høyt nivå, sier seksjonsleder i SSB Espen Kristiansen.

Han viser også til at prisveksten på matvarer holder seg fortsatt høy til tross for at det har blitt vanlig med juletilbud på matvarer.