Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

Mange bønder som dyrker frukt, grønnsaker og bær har stort behov for ekstra arbeidskraft når det de produserer er i sesong.

Derfor kommer det hvert år mange utenlandske sesongarbeidere til Norge for å jobbe i landbruket.

Men historiene om lav lønn, dårlige boforhold og manglende arbeidstidsregistrering har vært mange opp igjennom.

I fjor skrev Aftenposten om bakmenn som tapper lønna til sesongarbeidere, og om arbeidere som bor i slitte campingvogner blant søppel og skrot.

Nå krever Rødt at landbrukssubsidier blir fratatt bønder som tas for grov sosial dumping. De vil også ha på plass statlige godkjenningsordninger.

– En skam for norsk matproduksjon

Rødts leder, Marie Sneve Martinussen, mener dette handler om å følge helt grunnleggende rettigheter på norske arbeidsplasser.

– Det er en skam for norsk matproduksjon at maten på bordet vårt høstes av folk som jobber under forhold som grenser til menneskehandel og slavelignende forhold, sier hun til FriFagbevegelse.

Derfor lanserer Rødt tre forslag til tilak:

• Innføre en statlig godkjenningsordning for virksomheter som benytter sesongarbeidskraft i landbruket.

• Fjerne statlige landbrukstilskudd og produksjonsstøtte til gårdsbruk som blir tatt for grov sosial dumping og a-krim. 

• Krav om at boenhetene som stilles til rådighet for sesongarbeidere skal godkjennes av Arbeidstilsynet før sesongstart.

Leder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

Jan-Erik Østlie

– Når arbeidsfolk kommer til Norge for å jobbe og blir grovt utnytta, med luselønn og uverdige boforhold, holder det ikke å kontrollere etterpå, understreker Martinussen.

– Vi må sørge for at de mest grunnleggende kravene er oppfylt, før sesongen starter.

Arbeidstilsynet stiller en rekke krav til boliger for sesongarbeider. De handler om hvor mange personer det skal være på hvert rom, hvordan boligen er utformet og brannsikkerhet.

I 2024 ble kravene strammet inn, men Rødt-lederen mener det ikke er nok å håpe på at tilsyn underveis i sesongen skal løse problemet.

– Når vi vet at kriminelle arbeidsgivere planlegger rundt svak kontroll, må staten være i forkant, sier Martinussen.

– Ikke en modell vi skal subsidiere

Partilederen sier at Norge ikke kan ha et system der fellesskapet først deler ut landbrukstilskudd, og så oppdager at noen bruker pengene på sosial dumping.

– Er dere villige til å akseptere at noen gårdsbruk kan gå konkurs som følge av forslagene deres?

– Rødt vil at norske bønder skal lykkes. Men vi mener også alvor når vi sier at fellesskapets penger ikke skal brukes til å holde liv i virksomheter som tjener penger på å utnytte arbeidsfolk, sier Rødt-lederen, og fortsetter:

– Hvis du trenger sosial dumping og forhold som grenser til menneskehandel for å få regnestykket til å gå opp, er det ikke en modell vi skal subsidiere.

– Enda mer papirarbeid

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, sier til FriFagbevegelse at de jobber for å stoppe sosial dumping og arbeidskriminalitet i landbruket.

Men mener at nye tiltak må treffe de som bryter reglene, og ikke legge nye generelle byrder på alle bønder som bruker sesongarbeidere.

– De useriøse skal tas. Men seriøse bønder skal ikke møtes med enda mer papirarbeid og usikkerhet hvis tiltakene ikke faktisk løser problemet, sier Gimming.

Leder i Norges Bondelag understreker viktigheten av sesongarbeidere for deler av norsk landbruk.

Norges Bondelag

– Vi må ha regler som beskytter arbeidstakerne, og som samtidig er mulig for bonden å forstå og følge.

Norges Bondelag er bekymret for at forslagene til Rødt kan gi mer byråkrati, mer usikkerhet og større belastning for bønder som er avhengige av sesongarbeidere for å få avlingen i hus.

Se hva Bondelaget mener om Rødts tiltak i faktaboksen nederst i saken.

– Uklare regler er ikke bra

Gimming mener det er stor forskjell på å stille tydelige krav til arbeidsgivere og å lage ordninger som behandler alle som bruker sesongarbeidere som en risiko i seg selv.

– Mer usikkerhet, lengre saksbehandling og uklare krav kan gjøre det vanskeligere å satse på arbeidsintensive produksjoner, sier han.

Bondelaget vil heller ha tydelige regler, bedre veiledning, styrket kontroll og strengere reaksjoner mot dem som bevisst bryter loven.

– Uklare regler er ikke bra for arbeidstakeren, ikke for bonden og ikke for dem som skal kontrollere at reglene blir fulgt.